Ernesto Geisel
Ernesto Beckmann Geisel (født 3. august 1908 i Bento Gonçalves i delstaten Rio Grande do Sul i Brasil, død 12. september 1996 i Rio de Janeiro), var en brasiliansk yrkesmilitær (general) og politiker som var den fjerde presidenten under militærregimet som ble innsatt under militærkuppet i 1964, av de militære kalt for «revolusjonen i 1964».
| Ernesto Geisel | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 3. aug. 1907[1] Bento Gonçalves | ||
| Død | 12. sep. 1996[2][3] (89 år) Rio de Janeiro | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, militært personell | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Academia Militar das Agulhas Negras | ||
| Ektefelle | Lucy Geisel | ||
| Søsken | Orlando Geisel | ||
| Barn | Amália Lucy Geisel | ||
| Parti | Aliança Renovadora Nacional | ||
| Nasjonalitet | Brasil | ||
| Gravlagt | Cemitério São João Batista | ||
| Medlem av | Brazilian military government (1964–1985) | ||
| Utmerkelser | |||
| Signatur | |||
 | |||
Liv og virke
redigerBakgrunn
redigerErnesto Geisel var sønn av den tyske innvandreren Wilhelm August Geisel som hadde utvandret som sekstenåring fra den hessiske byen Herborn til Brasil i 1883. Familien stammet opprinnelig fra Kronberg im Taunus, også i Hessen. Hans hjemmeværende mor, Lydia Beckmann, var født i Brasil i colonia Teutônia; hennes foreldre var innvandret fra Osnabrück i Tyskland.[7]
I Bento Gonçalves, der Ernesto vokste opp, var det bare to familier av tysk bakgrunn (Geisel, Dreher), og de fleste andre der var av italiensk bakgrunn.[8] Ernesto skulle senere reflektere over kontrasten mellom deres levemåte og hans egen striktere tyske oppdragelse.[9] Geisel kom fra en luthersk familie som tilhørte Igreja Evangélica Luterana do Brasil, og hans bestefar var prest i den kirken.[10]
Militær
redigerErnesto Geisel gjennomgikk militærutdannelse og var blant de beste elevene ved militærakademiene i Porto Alegre og Rio de Janeiro. I 1930 ble han forfremmet til til førsteløytnant og samme år støttet han Getúlio Dornelles Vargas militærkupp. I 1945 var Geisel med på å styrte Vargas ved et nytt militærkupp, og han ble deretter generalsekreterær ved det nasjonale sikkerhetsråd og så militærattaché ved den brasilianske ambassaden i Uruguay.
I 1957 ble han militærets representant i det nasjonale oljerådet. I 1960 ble han brigadegeneral. I samband med statskuppet i 1964 ble han utsett til militærsjef under Humberto Castelo Brancos regjering. I 1969 ble Geisel utsett til president for Petrobrás, Brasils statlige oljeselskap.
President
redigerI 1974, under militærdiktaturets tid, ble han ettertreder etter Emílio Garrastazu Médici som Brasils president. Geisel var i forkant blitt presidentens åpenbare «kronprins», og ble valgt av nasjonalforsamlingen den 15. januar 1974. Det var ingen overraskelse knyttet til valget; opposisjonen hadde ingen mulighet til å stille kandidater, ettersom valgkomiteen var utvalgt av regjeringspartiet ARENA.
Under Geisels begynte militærregimet med en langsom abertura (åpning). Geislers tid som president gav visse lettelser, men militærregimet styrte fortsatt statsapparatet. Brasil fortsatte å ha sterk økonomisk vekst og ved hjelp av en «pragmatisk nasjonalisme» støttet regjeringen opp om industrien. Mot slutten av hans tid ved makten ble sensuren og torturen av politiske fanger avskaffet. Unntakstilstandsloven fra 1968 ble opphevet i 1978.
Senere liv
redigerEtter at hans presidenttid var omme i 1979 var Geisel frem til 1991 i ledelsen av et privat kjemiforetak.
Referanser
rediger- ^ Proleksis Encyclopedia, Proleksis enciklopedija-ID 22921[Hentet fra Wikidata]
- ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Library of Congress Authorities, Library of Congress autoritets-ID n50070290, besøkt 6. desember 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b www.ordens.presidencia.pt[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b www.ordens.presidencia.pt[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.impo.com.uy[Hentet fra Wikidata]
- ^ KOIFMAN, Fábio. Presidentes Do Brasil: De Deodoro A FHC.
- ^ KOIFMAN, Fábio. Presidentes Do Brasil: De Deodoro A FHC.
- ^ D'ARAUJO, Maria Celina. Ernesto Geisel.
- ^ D'ARAUJO, Maria Celina. Ernesto Geisel.