Ernest Monis
Antoine Emmanuel Ernest Monis (født 23. mai 1846 i Châteauneuf-sur-Charente i departementet Charente, død 25. mai 1929) var en fransk politiker.
| Ernest Monis | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 23. mai 1846[1][2][3][4] Châteauneuf-sur-Charente | ||
| Død | 25. mai 1929[1][2][3][4] (83 år) Mondouzil | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, jurist | ||
| Embete |
| ||
| Barn | Antoine Monis | ||
| Parti | Parti radical | ||
| Nasjonalitet | Frankrike | ||
Monis arbeidet som advokat først i Cognac, deretter i Bordeaux. Han ble i 1885 valgt som moderatliberal til deputertkammeret, men falt igjennom ved valget i 1889. Fra 1891 var han medlem av senatet för departementet Gironde. Han var eier av store vingods i nærheten av Cognac. Monis var i 1896 i senatet leder av den politiske opposisjon som brakte det radikale ministeriet Bourgeois til fall. I Waldeck-Rousseaus ministerium (juni 1899–juni 1902) var han justiseminister og ble senere en av senatets visepresidenter.
Etter ministeriet Briands fall ble Monis (mars 1911) regjeringspresident. Hans ministerium, hvis mest betydningsfulle medlemmer var radikalerne Delcassé, Berteaux og Caillaux, led av uenighet och inntok en svak og uselvstendig holdning i forhold til deputertkammeret og særlig dets ytterste venstre. Beslutningen om en ekspedisjon til Fes (april) var dens mest betydningsfulle regjeringshandling.
Ved en flymaskinstevling i Issy-les-Moulineaux ble Monis alvorlig skadet og krigsminister Berteaux drept av et aeroplan som ved starten suste inn blant tilskuerne (20. mai samme år), og dermed var ministeriets skjebne beseglet.
Monis stedfortreder, justisminister Perrier, manøvrerte dårlig i deputertkammeret, og da ett ønsket tillitsvotum (23. juni) ble nektet, gikk ministeriet av. Det skjedde umiddelbart innen Marokkokonflikten med Tyskland, i hvilkens tidlige fase utenriksminister Cruppi hadde vist lite dyktighet, utviklet seg til akutt krise.
Den 13. desember 1913 ble han av statsminister Gaston Doumergue kalt til marineminister i hans første kabinett, som han tilhørte frem til 20. mars 1914.
Monis spilte etter sitt fall en ganske underordnet rolle i senatet, der han satt frem til 1920.
Referanser rediger
- ^ a b Sycomore, «Antoine, Emmanuel, Ernest Monis», Sycomore-ID 5343[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b www.senat.fr[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Roglo, Roglo person ID p=ernest;n=monis[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b GeneaStar, GeneaStar person-ID monisantoin[Hentet fra Wikidata]
Litteratur rediger
- Monis, Ernest i Nordisk familjebok (2. utgave, 1913)