Erich Haenisch (født 27. august 1880 i Berlin i Tyskland, død 21. desember 1966 i Stuttgart) var en tysk sinolog, mongolist og mandsjurist. Han var en av Wilhelm Grubes elever.

Erich Haenisch
Født27. aug. 1880[1][2][3]Rediger på Wikidata
Berlin
Død21. des. 1966[1][2]Rediger på Wikidata (86 år)
Stuttgart
BeskjeftigelseUniversitetslærer Rediger på Wikidata
NasjonalitetTyskland
Medlem avAkademie der Wissenschaften der DDR
Det prøyssiske vitenskapsakademiet
Det saksiske vitenskapsakademiet (19301932) (ordinær medlem)
Det saksiske vitenskapsakademiet (1932–) (korresponderende medlem)
Bayerische Akademie der Wissenschaften
UtmerkelserStort fortjenstkors med stjerne av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden
Pour le Mérite for vitenskap og kunst

Fra 1913 underviste han ved Humboldt-Universität zu Berlin; i 1925 underviste hun ved Universität Göttingen, men skiftet samme år til Universität Leipzig. Fra 1932 vendte han tilbake som professor for sinologi til Berlin. Parallelt var han årene 1927-1951 professor for østasiatisk kultur og språkvitenskap i München.

Hans «Lehrgang der [sogenannten] klassischen chinesischen Schriftsprache» var lenge det retningsgivende læreverk innen det tyske språkområde. Et pionerarbeid er en oversettelse og utlegning av Geheimen Geschichte der Mongolen: aus einer mongolischen Niederschrift des Jahres 1240 von der Insel Kode'e im Keluren-Fluss (2., verb. Aufl. Leipzig 1948). I 1937 hadde Haenisch redigert originalteksten, Manghol un niuca tobca'an, og i 1939 fulgte han opp med en ordbok for verket.

Haenisch ble i 1952 utnevnt til den tyske ordenen Pour le Mérite für Wissenschaften und Künste.

Referanser rediger

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000005279, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id haenisch-erich[Hentet fra Wikidata]

Litteratur rediger

  • Herbert Franke (utg.): Studia sino-altaica. Festschrift für Erich Haenisch zum 80. Geburtstag. Gabler, Wiesbaden 1961
  • Wolfgang Bauer: «Erich Haenisch (1880–1966)», i Zeitschrift der Deutschen Morgenländischen Gesellschaft, bind 117, 1967, s. 205-210
  • Oscar Benl: «Erich Haenisch in memoriam (1880–1966)», i Oriens Extremus, bind 15, 1968, d. 121-122
  • Deutsche Biographische Enzyklopädie, 1. utg., bind 4

Eksterne lenker rediger