Episk Brand

ufullstendig dikt av Henrik Ibsen

Episk Brand er et langt, ufullstendig dikt, skrevet av Henrik Ibsen i årene 1864-1865. Formen ble forkastet under sommeroppholdet i Ariccia i 1865, og skrevet om til verket som ble utgitt med tittelen Brand. Et dramatisk Digt (1866).

Forsvunnet manuskript rediger

Manuskriptet til «Episk Brand» forsvant, og dukket senere opp i Danmark. Her ble det i 1907 utgitt og kommentert av professor Karl Larsen, som også gjorde rede for omstendighetene rundt funnet. Men både de filologiske avgjørelsene, tekstediteringen og - ikke minst - forklaringen på hvordan manuset var kommet til rette, ble møtt med mistro og var svært omstridt (HIS 5k 2007:37).

Den første omtalen av manuskriptet skjedde gjennom biografien som Henrik Jæger skrev til Ibsens seksti års dag (Jæger 1888:200). Jægers opplysninger om det ufullførte utkastet til Brand som et langt, episk dikt, hadde Henrik Ibsen selv som kilde. Så omtalte Jens Braage Halvorsen den forkastede versjonen av Brand i verseform i Bibliografiske oplysninger til Henrik Ibsens samlede verker. Vedrørende manuskriptet hevdet Halvorsen at dikteren «tilintetgjorde det og benyttet intet af det første Udkast» (Halvorsen 1901:19-20). Ibsen leste korrektur, og godtok fremstillingen uten innvendinger, trolig fordi han selv ikke ante hvor originalmanuset var blitt av.

Trolig befant manuskriptet til «Episk Brand» seg sammen med et gjennomrettet manus til Peer Gynt og notatene til sjørøveren «Mogens Heinessøn», et drama det aldri ble noe av, blant papirene Ibsen satte igjen i en selskinnskoffert i Skandinavisk Forening da familien den 13. mai 1868 forlot Roma og flyttet til Dresden for å bosette seg der.

Om kofferten og forsvunne notater skriver Ibsen til sin svoger, Johan Herman Thoresen, den 14. februar 1875, at det var brev «forlagt mellem bunker af utallige andre papirer, uden at det til dato er lykkedes mig at genfinde dem; de allerældste, hvori sagen fra først af omhandles, ligger desuden i en koffert i Rom blandt mange andre dersteds efterladte småting» (HIS 226).

Utgivelsen i 1907 rediger

Først etter Ibsens død publiserte Karl Larsen intoduksjonsdiktet til «Episke Brand», titulert «Till de Medskyldige!» Det skjedde i bladet Juleroser som utkom i desember 1906. Så endelig, rett over nyttår i 1907, kom Ibsens episke Brand: udgivet efter Originalmanuskripterne.

Publiseringen vakte stor oppsikt og førte til heftig debatt både i Danmark og Norge, som dreide seg om både de filologiske avgjørelsene og tekstederingen, men aller mest omkring påstandene om hvordan manuset var kommet til rette, og hvorfor det ble hemmeligholdt så lenge dikteren selv levde.[1]

Selv om det ikke hersker minste tvil om manuskriptets ekthet, eksisterer fra denne tiden to hovedforklaringer omkring funnsted.

1. Karl Larsen påsto at landsmannen Andreas Reiersen Pontoppidan hadde funnet manuskriptet «en skønne Dag hos en romersk Antikvar, mellem uordnede Bøger og Makulatur» (Larsen 1907:1). Ved Pontoppidans død i 1901 lå papirene i en pakke merket: «Tilhører efter min Død det kongelige Bibliotek i København» (Larsen 1907:2). Eksekutøren for skiftet sørget 16. januar 1903 for at manuskriptet ble levert, mens Karl Larsen som alt like over nyttår i 1902 hadde mottatt papirene til gjennomsyn fra Pontoppidans bror, fikk lagt ved et ønske om at en fremtidig publisering burde skje gjennom ham (Larsen 1907:5).

2. Karl Larsen nevner også at Pontoppidan gjentatte ganger, men «kun, naar han var i animert Lune» kunne opplyse å ha kommet over papirene «hos en Familje, hvor Ibsen havde boet» (Larsen 1907:10). Selv om Larsen valgte ikke å legge minste vekt på utsagnet og kun omtaler det som snakk fra en beruset person, var det flere som anså dette som en mer plausibel forklaring.

Litteraturforskeren Hans Brix mente papirene var Ibsens eiendom, og at han straks burde ha fått dem utlevert. Larsen og Det kgl. Bibliotek hadde således ingen rett til i hemmelighet å ha bli sittende på manuskriptene slik de hadde gjort.

Overfor den danske avisen Politiken meddelete den norske forfatteren Bernt Lie at han selv hadde hørt Pontoppidan fortelle at han var kommet over materialet «hos en Kone i München, hvis Hus Henrik Ibsen i sin Tid havde bodd, – i en Kasse eller Kuffert paa Loftet». Og antikvariatforklaringen anså han som «i enhver Henseende eventyrlig»[2] Da Lie under sitt opphold i Italia fra 1897 til 1898 ble vist materialet, av Pontoppidan ba han ham levere det tilbake til forfatteren, men fikk til svar at Ibsen sikkert bare ville tilintetgjøre det hele. Lie anslo også en alternativ mulighet for hvorledes Pontoppiden kunne ha fått tak i papirene, nemlig at han var «kommet underveir med, at han [= Ibsen] havde efterladt dem i den skandinaviske Forening i Rom og senere endret sin Bestemmelse om at vende tilbage til Rom. Pontoppidan havde netop i 90-Aarene, som neppe nogen anden, Adgang til denne.[3]

Heller ikke litteraturviteren Hans Eitrem kunne godta Larsens redgjørelse for funnet. Og hva Larsen omtalte som løst snakk når Pontoppidan var «animeret», oppfattet Eitrem bare som nok en «Skrøne» for å dekke over sannheten[4] Eitrem fulgte opp skriveriene med å gi en kritisk gjennomgang av de feil Larsen hadde begått i kommentarene.[5] Karl Larsen svarte om ikke akkurat på anklagene, så i alle fall at han faktisk hadde innhentet både enken Suzannah Ibsens og sønnen Sigurd Ibsens samtykke til å utgi manuskriptet.[6]

Flere danske forfattere gikk sammen om å arrangere en demonstrasjon mot Karl Larsen. De mislikte sterkt hans lite kollegiale holdning overfor Ibsen og hans litterære verk, og mente Larsens opptreden gjorde ham lite skikket til å bli sittende som formann i forfatterforeningen. Han ble da heller ikke gjenvalgt (HIS 5k 2007:41).

I ettertid lyder forklaringene om det romerske antikvariatet og loftet til huskona i München å være omtrent like utrolige. For tidfesting er det selvfølgelig et poeng at de tre aktstykkene alle skriver seg fra Ibsens første periode i Roma, fra årene 1864 til 1868. Dermed konkluderes det i en kommentar til Henrik Ibsens Skrifter at forsvinningen måtte ha funnet sted allerede omkring 1870: «Meningen var trolig at kofferten skulle ettersendes,» noe som ikke ble gjort da det lenge var uklart hvem som eide den, men så forsvant den sporløst: «Det er grunn til å tro at kofferten bl.a. inneholdt et nesten komplett gjennomrettet manuskript til Peer Gynt samt manuskriptene til [Episk Brand]» (HIS 13k 2008:355). Det er således ingen opplysninger knyttet til manuset oppbevaringsted i de følgende 20 år.

Referanser rediger

  1. ^ Ola Dalt: «En mystisk historie? Et 'forlagt' manuskript» (s. 45-46). Krebsen. Norske bokhandlermedhjelperes blad nr 6. 1. juni 1907.
  2. ^ Bernt Lie: «Henrik Ibsens efterladte Manuskripter. Trondhjems Adresseavis No. 10. Lørdag den 11te Januar 1908, s. 2. Op. cit. Politiken.
  3. ^ Bernt Lie: «Henrik Ibsens efterladte Manuskripter. Trondhjems Adresseavis No. 10. Lørdag den 11te Januar 1908, s. 2.
  4. ^ Hans Eitrem: «Henrik Ibsens episke Brand. En Protest.» Morgenbladet No. 20. Lørdag 11te Januar 1908, s. 1-2.
  5. ^ Hans Eitrem: Den danske Udgave af Ibsens episke Brand. Morgenbladet No. 63. Søndag 2den Februar 1908, s. 1, og Hans Eitrem: Den danske Udgave af Ibsens episke Brand II. Morgenbladet No. 69. Onsdag 5te Februar 1908, s. 1.
  6. ^ Karl Larsen: «Henrik Ibsens episke Brand.» Morgenbladet No. 153. Søndag 15de Marts 1908, s. 1.

Litteratur rediger

  • Halvorsen, Jens Braage 1892: Norsk Forfatter-Lexikon 1814-1880. Tredje Bind. I-L. Kristiania: Den norske Forlagsforening.
  • Halvorsen, Jens Braage 1901: Bibliografiske oplysninger til Henrik Ibsens samlede Værker. Kjøbenhavn: Gyldendalske Boghandel nordisk Forlag.
  • HIS 5 2007: Henrik Ibsens skrifter 5. Episk Brand, Brand, Peer Gynt. Utgitt av Universitetet i Oslo. H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard). Oslo 2007. ISBN 82-03-18988-1
  • HIS 5k 2007: Henrik Ibsens skrifter. Innledninger og kommentarer 5. Utgitt av Universitetet i Oslo. H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard). Oslo 2007. ISBN 82-03-18990-3 [1]
  • HIS 13 2008: Henrik Ibsens skrifter 13. Brev 1871-79. Utgitt av Universitetet i Oslo. H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard). Oslo 2008. ISBN 978-82-03-18947-0
  • HIS 13k 2008: Henrik Ibsens skrifter. Innledninger og kommentarer 13. Utgitt av Universitetet i Oslo. H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard). Oslo 2008. ISBN 978-82-03-18948-7
  • Ibsen, Henrik 1907: Henrik Ibsens Episke Brand. Udgivet efter Originalmanuskripterne. Kjøbenhavn og Kristiania: Gyldendalske Boghandel nordisk Forlag.
  • Jæger, Henrik 1888: Henrik Ibsen 1828-1888. Et literært Livsbillede. København: Gyldendalske Boghandels Forlag (F. Hegel & Søn).
  • Larsen, Karl 1907: [«Forord»] (s. 1-45). Henrik Ibsens Episke Brand. Udgivet efter Originalmanuskripterne. Kjøbenhavn og Kristiania: Gyldendalske Boghandel nordisk Forlag.