Enwald Søvenbroder
Enwald Søvenbroder (også Ewald Sovenbroder, – død 14. august 1504 i Kiel) var en prelat av holstensk opprinnelse, som i 1488 ble valgt til biskop av Slesvig.
Enwald Søvenbroder | |||
---|---|---|---|
Født | 15. århundre | ||
Død | 14. aug. 1504[1] | ||
Beskjeftigelse | Hofmester | ||
Embete | |||
Gravlagt | St. Nikolai, Kiel[1] | ||
Våpenskjold | |||
Etter å ha studert og tatt magistergraden, ble han sekretær i kong Christian Is kanselli og lærer for kongens yngste sønn, hertug Frederik. Han vant også dronning Dorotheas tillit, blant annet lånte han henne penger.[2]
Han ble kannik og senere domprost i Slesvigs kapittel. Da biskop Helwig von der Wisch døde i 1488 ble Søvenbroder, støttet av kong Hans og hertug Frederik, valgt av kapitlet til biskop i Slesvig stift. Valget støtte på vanskeligheter i Rom, da pave Innocens VIII hadde lovet Eggert Durkop fra Hildesheim dette embete. Durkop ble først anerkjent i Slesvig etter at pave Alexander VI i 1492 utsendte en bannbulle[3] mot «hine Fordærvelsens Sønner».[2] Kapitlet måtte nå gi tapt, og Durkop overtok embetet, som ikke ble lett for ham, da hverken kapitlet, kongen eller hertugen støttet ham. Han forlot derfor Slesvig allerede i 1495.[3]
Etter at Søvenbroder hadde oppgitt tanken om å bli biskop, oppholdt han seg mest i Kiel, hvor han hadde et vikariat i St. Nicolai kirke. Han døde den 14. august 1504 og ble begravet i samme kirke.[2]
Referanser
rediger- ^ a b www.museen-sh.de[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c H. F. Rørdam (1902). «Sovenbroder, Enwald». Dansk biografisk Lexikon, Bricka. runeberg.org. Besøkt 3. desember 2017.
- ^ a b J. Lindbæk (1917). «Durkop, Eggert, Biskop i Slesvig,». Salmonsens konversationsleksikon, 2. utgave. runeberg.org. Besøkt 3. desember 2017.