Engangsavgift

Engangsavgift på motorvogn er en særavgift til statskassen.

Engangsavgiften betales ved førstegangsregistrering i det sentrale motorvognregisteret. Den pålegges alle biler, men lastebiler og busser med lengde over 6 meter og med mer enn 17 seteplasser er unntatt.

Forløperen til engangsavgiften ble innført i 1955 som et midlertidig tiltak for å begrense valutaforbruket. I dag har engangsavgiften først og fremst til hensikt å skaffe staten inntekter. Avgiften beregnes på grunnlag av mest mulig objektive kriterier og skal også ivareta hensynet til miljø og sikkerhet. I tillegg skal kostnadene ved å administrere avgiften holdes på et lavest mulig nivå. Gjennom en progressiv satsstruktur er det også lagt vekt på fordelingshensyn.

De avgiftspliktige kjøretøyene er delt inn i ni avgiftsgrupper med til dels ulike satser og/eller beregningsgrunnlag. For kjøretøy i avgiftsgruppe a (hovedsakelig personbiler) beregnes engangsavgiften som hovedregel på grunnlag av kjøretøyenes CO2-utslipp, motoreffekt og egenvekt. For kjøretøy i gruppe a som ikke omfattes av plikten til å dokumentere drivstofforbruk eller CO2-utslipp, beregnes avgiften på grunnlag av slagvolum som alternativ til CO2-utslipp. Slagvolumkomponenten har forskjellige satser avhengig av om kjøretøyet er bensindrevet eller ikke.

For kjøretøy i avgiftsgruppene b, c, h og j (varebiler klasse 2, campingbiler, drosjer og minibusser) beregnes engangsavgiften som en prosentvis andel av avgiften i avgiftsgruppe a. I avgiftsgruppe e (beltebiler) beregnes avgiften på grunnlag av tollverdien. For kjøretøy i avgiftsgruppe f (motorsykler) benyttes slagvolum og motoreffekt som beregningsgrunnlag, sammen med en stykkavgift. I avgiftsgruppe g (beltemotorsykler) beregnes engangsavgiften ut fra kjøretøyenes slagvolum, motoreffekt og egenvekt. Kjøretøy i avgiftsgruppe i (veteranbiler) ilegges kun en stykkavgift.

Det er til dels store forskjeller i avgiftsnivået mellom de ulike avgiftsgruppene. Avgiftssatsene framgår av avgiftsvedtaket § 2.

Ved første gangs registrering av bruktimporterte kjøretøy skal det gis et fradrag i avgiften beregnet etter kjøretøyets alder. Fradragene er angitt prosentvis i en tabell bygget på gjennomsnittlig prisfall for kjøretøy i Norge. En kan alternativt kreve en mer individuell metode for beregning av bruksfradrag.

Vrakpantavgiften inngår i engangsavgiften, jf. avgiftsvedtaket § 2, og er i 2010 på 1 300 kroner. Oppsamlingssystemet for bilvrak skal sørge for innsamling og gjenvinning av kjøretøy. Ordningen ble iverksatt i 1978 og omfatter i dag bl.a. personbiler og campingbiler, snøscootere og minibusser. Oppsamlingssystemet skal gi en økonomisk motivasjon til å levere inn biler til vraking. Ved levering av kjøretøy til vraking utbetales en vrakpant, som i 2010 er på 1 500 kroner per kjøretøy.

Engangsavgiften innbragte i 2010 henhold til revidert nasjonalbudsjett for 2011 ca. 19,5 mrd. kroner.[1]

ReferanserRediger

Eksterne lenkerRediger