Emilie Hegh Arntzen

norsk håndballspiller

Emilie Hegh Arntzen (født 1994) er en norsk håndballspiller som spiller for CSM București og for det norske landslaget. Arntzen vokste opp i Skien hvor hun blant annet spilte for Herkules og Gjerpen HK i en ung alder. Hun fullførte tre år på VGs på Toppidrettsgymnaset i Telemark (TTG). Senere byttet Emilie til Byåsen, og så videre til Vipers Kristiansand hvor hun var med på å vinne Champions League gull.

Emilie Hegh Arntzen
Emilie Hegh Arntzen i 2015.
Født1. jan. 1994[1]Rediger på Wikidata (30 år)
Skien[2]
BeskjeftigelseHåndballspiller Rediger på Wikidata
MorHanne Hegh
NasjonalitetNorge
Høyde184 centimeter
PosisjonVenstre bakspiller
Klubbinformasjon
Spiller forVipers Kristiansand
LigaEliteserien i håndball for kvinner
Draktnr.3
Klubber*
År Klubber



0000–2014
2014–2017
2017–2021
2021–​
Stord
Gulset
Herkules
Gjerpen
Byåsen
Vipers Kristiansand
CSM București
Landslag**
År
2010–2013
2012–2014
2014–
Lag
Norge U19
Norge U21
Norge
Kamper (mål)
040 (119)
030 (109)
0068 00(81)

* Antall seriekamper og -mål
er sist oppdatert 9. des. 2014 kl. 20:26 (CET).
** Antall landskamper og -mål
er sist oppdatert 20. des. 2017 kl. 13:56 (CET).

Håndballkarriere rediger

Klubblag rediger

Hegh Arntzen startet tidlig med svømming og fotball, men valgte håndball i 3. klasse på barneskolen i Stord.[3] Hun startet å spille håndball for Stord etter at moren Hanne Hegh startet et aldersbestemt jentelag i klubben, men familien flyttet til Skien da Hegh Arntzen var ni år.[3] Der spilte hun for Gulset og Herkules, før hun meldte overgang til Gjerpen hvor faren Ketil Arntzen ble hennes trener.[4]

Den 20. mai 2014 signerte Hegh Arntzen kontrakt med Byåsen, og flyttet til Trondheim etter 2013/2014-sesongen.[5][6] I 2017 gikk hun til Vipers Kristiansand etter å ha undertegnet en toårskontrakt med klubben.[7] I 2021 gikk hun til CSM București i Romania.[8]

Landslag rediger

Hun debuterte på A-landslaget mot Island 9. oktober 2014 under Golden League i Danmark. Hun ble deretter tatt ut i troppen til Håndball-EM 2014.[9]

Høsten 2017 ble hun tatt ut til landslaget for å være bakspiller i kvalifiseringskampene til EM.[10]

Høsten 2018 ble hun på nytt tatt ut til landslaget.[11][12] Hun spilte på Norges lag som tok gull i EM 2020.

Mesterskapstitler rediger

  • Ungdoms-EM 2011: Bronsemedalje
  • Ungdoms-VM 2012: Bronsemedalje
  • Junior-EM 2013: 4.-plass
  • Junior-VM 2014: 9.-plass
  • EM 2014 – Gull
  • OL 2016 – Bronse
  • EM 2016 – Gull
  • EM 2020 – Gull
  • VM 2021 – Gull
  • EM 2022 – Gull

Annet rediger

Familie rediger

Hegh Arntzens mor er tidligere landslagsspiller Hanne Hegh, mens hennes far er Gjerpen-trener Ketil Arntzen.[4] Hegh Arntzen flyttet til Stord sommeren 1994, der hennes far var trener for Stord Handballs kvinnelag.[13]

Studier rediger

I 2014 studerte hun til barnevernspedagog i Trondheim ved siden av håndballen.[4] Høsten 2016 startet hun på studier i økonomi og administrasjon ved NTNU Handelshøyskolen.[14]

Referanser rediger

  1. ^ snl.no[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ www.eurosport.no[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b «– Det bildet har jeg blitt ertet for hele uka». Telemark Arbeiderblad. 6. desember 2014. Besøkt 9. desember 2014. 
  4. ^ a b c «Husker du Hanne Hegh? Her kommer datteren». Aftenposten. 9. oktober 2014. Besøkt 9. desember 2014. 
  5. ^ «Emilie til Byåsen». Varden. 20. mai 2014. Arkivert fra originalen 6. mars 2016. Besøkt 9. desember 2014. 
  6. ^ «Emilie Hegh Arntzen til Byåsen.». Telemark Toppidrett Gymnas. Besøkt 11. desember 2018. [død lenke]
  7. ^ «Ny norsk EM-vinner til Vipers». TV 2 (norsk). Besøkt 13. september 2017. 
  8. ^ «Hegh Arntzen og Aune er klar for CSM Bucuresti». TV 2 (norsk). 15. februar 2021. Besøkt 25. november 2022. 
  9. ^ «Team Roster – Norway» (PDF). EHF. 9. desember 2014. Besøkt 9. desember 2014. 
  10. ^ Bugge, Mette (12. september 2017). «Trio tilbake på landslaget for første gang siden EM-suksessen». framtidinord.no. Besøkt 11. desember 2018. [død lenke]
  11. ^ NRK (13. september 2018). «Vipers-spillere på landslaget». NRK. Besøkt 11. desember 2018. 
  12. ^ Bugge, Mette (27. november 2018). «Klubben som nesten overtok landslaget: – Noe vi må bruke for alt det er verdt». rbnett.no. Besøkt 11. desember 2018. [død lenke]
  13. ^ Aftenposten, 29. juli 1994, side 17
  14. ^ Studiets nettsted

Eksterne lenker rediger