Åpne hovedmenyen
Emilie Högqvist
58-Emilie Högquist-Svenska Teatern 8.jpg
Født29. april 1812[1][2]
Jakobs församling[1]
Død18. desember 1846[2] (34 år)
Torino
Beskjeftigelse Salongvert, skuespiller, teaterskuespiller
Nasjonalitet Sverige

Emilie Sophie Högqvist[3] (født 29. april 1812 i Stockholm, død 18. desember 1846 i Torino i Italia) var Sveriges første berømte skuespillerinne og i ti år elskerinne med den senere kong Oscar I. Hun ble kalt «den svenska Aspasia».[4]

Liv og virkeRediger

BakgrunnRediger

Emilie Högqvist var datter av hoffstallmesteren hos greve De Geer, Anders Högqvist, og hans hustru Anna Beata Hedvall. Hennes bror Jean Högqvist (1814-1850) var en berømt skuespiller.

ScenekarriereRediger

Emilie Högqvist begynte sin karriere som elev ved operabaletten 1821-26 og var deretter ansatt ved Anders Petter Berggrens teaterselskap 1826-28.[5]

I 1828 ble hun opptatt som aktriselev ved Kungliga teatern. Hun virket der fra 1831, og bortsett fra den høyroste rollen i Schillers Orleanska jungfrun, spilte hun hovedsakelig i komedier. Hennes karriere begynte på alvor etter 1834, da teateret var på utkikk etter en som kunne erstatte Sara Torsslow, som hadde forlatt teateret etter en streik; Charlotta Eriksson fikk først ta over Sara Torsslows roller, men da deres spillestil skilte seg meget fra hverandre var hun ikke veltilpasset for dem, og Emilie Högqvist fikk da sin sjanse.

På denne tid hadde hun en lønn på 1.200; som sammenligning kan sies at skuespillerinnes minstelønn var 200, og at de høyst betalte skuespillerinnene, Henriette Widerberg og Christina Enbom, hadde 1.600 respektive 1.500.

PrivatlivRediger

Hun hadde allerede tidlig mange elskere, blant annet den britiske ambassadørens sønn, John Bloomfield, med hvem hun i oktober 1833 fikk en datter, Tekla. Hun bodde først i Villa Framnäs ved Djurgårdsbrunnsviken, og fra 1836 hadde hun en elegant leilighet ved Gustaf Adolfs torg i Stockholm, der hun holdt salong for den tidens skalder og kunstnere.

Mest kjent er Emilie Högqvist for at hun i sirka ti års tid var elskerinne til kronprins Oscar, den senere kong Oscar I. Relasjonen ble innledet høsten 1836 og Högqvist gikk med på det først etter en lang tids kurtise fra hans side.[6] Det var meget omtalt i samtidens Stockholm, og Oscar hadde en vakt utenfor hennes boliger under sine besøk. Forholdet resulterte i to sønner: Hjalmar født 1839, død 1874 i London, og Max født 1840, død 1872 i Kina, uoffisielt kalt «prinsarna av Lappland».[7] At sønnene var hennes og Oscars var vel kjent i samtiden og hun gjorde selv ingen hemmelighet av det.[8] Det var stor skandale, og hoffet trådte inn — de begge sønnene ble gjemt unna i Hamburg og hennes og kronprins Oscars relasjon fikk en abrupt avslutning. Deres kjærlighetshistorie ble filmatisert i 1939 — Filmen om Emelie Högqvist med Signe Hasso og Georg Rydeberg i hovedrollene.

Senere i sitt liv hadde hun en svært nær relasjon med Emil Key, noe som fremgår av etterlatte brev [9].

Fra 1842 var hun i langre perioder i Italia og ved Karlsbad[10] i det senere Tsjekkia for å forbedre seg etter lungesott og muligens kreft. Emilie Högqvist døde i Torino i desember 1846 og ligger begravet i Torino. Hennes plass på Dramaten ble ovetatt av Zelma Hedin, som fylte hennes plass på rollelisten.

TeaterRediger

Roller (ikke komplett)Rediger

År Rolle Produksjon Teater
1842 Jane Maria Tudor
Victor Hugo
Kungliga Dramatiska Teatern[11]
Gudmodern Vår unga gudmor
Eugène Scribe, Lockroy og Jules Chabot de Bouin
Kungliga Dramatiska Teatern[11]
Kotteriet
Eugène Scribe
Kirsteinska huset[12]

RolleportrettRediger

ReferanserRediger

  1. ^ a b Birth records, 109, https://sok.riksarkivet.se/bildvisning/C0054706_00091?c=0&m=0&s=0&cv=0#?cv=90&z=3994.2063%2C2026.18%2C3834.9843%2C1920.2955, 16. apr. 2018, Sophie Emilie, Häggvist Anders Hofmästare och dess Fru Anna Beata Hedvall 31 år, Jakob och Johannes kyrkoarkiv, Födelse- och dopböcker, SE/SSA/0008/C I a/20 (1807-1827), bildid: C0054706_00091
  2. ^ a b Svenskt biografiskt lexikon, https://sok.riksarkivet.se/Sbl/Presentation.aspx?id=14018, S Emilie Högqvist, 14018
  3. ^ Navnet staves forskjellig i kildene, Emilie er det som brukes i NE [1] og Anteckningar om svenska qvinnor [2]. Nordisk familjebok [3] skriver Sofia Emilia med Emilie i parentes. I andre kilder staves navnet Emelie.
  4. ^ Focus, Almqvist & Wiksell 1970
  5. ^ Carlquist, Gunnar, red. (1932). Svensk uppslagsbok. Bd 13. Malmö: Svensk Uppslagsbok AB. s. 778. 
  6. ^ Robert Braun (1950). Silvertronen. En bok om drottning Josefine av Sverige-Norge. Stockholm: Norlins förlag. sid. 81-82. Mal:Libris post
  7. ^ Söderhjelm & Palmstierna i Oscar I, Bonniers, Stockholm 1944, s. 279
  8. ^ Robert Braun (1950). Silvertronen. En bok om drottning Josefine av Sverige-Norge. Stockholm: Norlins förlag. sid. 84-85. Mal:Libris post
  9. ^ Minnen av och om Emil Key - utgivna och utfyllda av Ellen Key (1915), Band I, Kapitel X (Emilie Högquist)
  10. ^ Minnen av och om Emil Key - utgivna och utfyllda av Ellen Key (1915), Band I, sida 285
  11. ^ a b Aftonbladet: 2. 6. mai 1842 http://tidningar.kb.se/4112678/1842-05-06/edition/0/part/1/page/2. Besøkt 3. desember 2016.  |seksjon= ignorert (hjelp)
  12. ^ Aftonbladet: 2. 2. juni 1842 http://tidningar.kb.se/4112678/1842-06-02/edition/0/part/1/page/2. Besøkt 3. desember 2016.  |seksjon= ignorert (hjelp)

LitteraturRediger

  • På ömse sidor om ridån : minnen och bilder ur teaterlifvet. Stockholm: Lamm. 1888. s. 74-92. 
  • En fjärilslek : Emilie Högqvists levnadssaga. Stockholm: Wahlström & Widstrand. 1942. 
  • Emilie Högquist : minnesvård. Stockholm: Norstedt. 1847. 
  • Emilie Högquist : utkast till en biografi. Stockholm: Åhlén & Åkerlund. 1916. 
  • Mod och försakelse : livs- och yrkesbetingelser för Konglig Theaterns skådespelerskor 1813-1863 = [Courage and privation] : [actresses' lives and professional conditions at the Royal Theatre in Stockholm 1813-1863]. Stockholm: Gidlund. 1997. ISBN 91-7844-256-7. 
  • Wikland, Erik: (sv) Emilie Högqvist i Svenskt biografiskt lexikon (1971-1973)

Eksterne lenkerRediger