Else Laxmand
Else Poulsdatter Laxmand til Asserbo og Knabstrup (født efter 1491, død 31. desember 1546) var en dansk adelskvinne.
Else Laxmand | |||
---|---|---|---|
Død | 31. des. 1546 | ||
Ektefelle | Abraham Eriksen Gyldenstierne | ||
Far | Poul Laxmand | ||
Gravlagt | Vallby kirke |
Biografi
redigerHun var datter av rikshoffmester Poul Laxmand og Inger Holgersdatter Munk (Lange). I 1502, da Else var 16 år gammel, ble hennes stenrike far overfalt og drept på vei hjem, etter en samtale med kong Hans på slottet, av de to adelsmennene Bjørn Andersen Bjørn og Ebbe Strangesen. Laxmands fetter, riksråd Oluf Stigsen Krognos tok heretter Else og hennes to søsken til seg i sitt hus, og inndro deres fedrene og mødrene eiendommer under sin bestyrelse.[1]
Kongen overvar messer for den avdøde Laxmands sjel, og lot sin vogn ledsage liket til Vor Frue Karmelitterkloster i Helsingør. Men kort etter kunngjorde kongen på Sjællands landsting i Ringsted at Laxmand hadde stått i forræderisk forbindelse med svenskene, og at hans gods derfor ville bli beslaglagt av kronen.[2]
Ekteskap
redigerElse Laxmand var, da faren døde, trolovet med befalingsmann på Kalmarhus, Abraham Eriksen Gyldenstierne. Han ektet Else, mot kongens vilje, og valgte å se bort både fra hennes manglende formue og fra den skamplett som var kastet over familien. Den 10. september 1503 avga Gyldenstierne Kalmar len og flyttet med hustruen til gården Demstrup ved Randers Fjord i Jylland. Her levde de inntil Gyldenstierne under Christian II dro tilbake til fødelandet, Sverige. Han forsøkte flere ganger å overbevise Christian II om den store urett som var begått mot hans kone, men uten resultat.
Gyldenstierne døde i 1514, hvoretter Else fortsatte bestrebelsene med å skaffe arven tilbake, med store utgifter til følge.[3] Senere bega hun seg tilbake til Danmark. Ved en herredagsdom av 4. desember 1526 ble hun og broren Peder anerkjent til deres mødrenearv, hvorfor de mottok erstatning i Asserbo og gods på Fyn. De måtte samtidig gi avkall på ethvert arvekrav etter faren.[1]
Else Laxmand hadde 6 barn med Gyldenstierne. Datteren Giørvel Abrahamsdatter Gyldenstierne overtok Knabstrup etter moren.[4]
Gravsten
redigerElse Laxmand døde den 31. desember 1546, og ble gravlagt i Vallby kirke, Skåne under en gravsten utført av Morten Bussert. På stenen, som bærer Laxmands portrett i helfigur, ses hennes fedrene våpen Laxmand, Brahe, Krummedige og Thott samt hennes mødrene våpen Munk/Lange, Flemming, Krumpen og Munk.[5]
Referanser
rediger- ^ a b Chr. H. Brasch (1873). Gamle Eiere af Bregentved fra 1382 til 1740. Kjøbenhavn: C. A. Reitzel. s. 88-98.
- ^ A. Heise (1896). «Laxmand, Poul». Dansk biografisk Lexikon, Bricka. Gyldendalske Boghandels Forlag (F. Hegel & Søn). Besøkt 28. januar 2018.
- ^ Sune Dalgård (2000). Poul Laxmands sag: dyk i dansk historie omkring år 1500. København: Det Kongelige Danske Videnskabernes Selskab. s. 177–178.
- ^ Anders J. Eriksholm (1909). «En gammel Herregaard [: Knabstrup] og Rids af Livet paa Gaarden for omkr. hundrede Aar siden». Historisk Samfund for Nordvestsjælland: 24.
- ^ «Vallby, Skåne. Gravsten. Slægtstavler for Abraham Gyldenstierne og Else Laxmand». gravstenogepitafier.dk. Besøkt 28. januar 2018.