Poul Laxmand
Poul Laxmand til Valden (død 22. juni 1502 i København) var dansk rikshovmester fra 1489 til sin død.
| Poul Laxmand | |||
|---|---|---|---|
 Slektens Laxmands våpen | |||
| Født | 15. århundre | ||
| Død | 1502[1] | ||
| Beskjeftigelse | Offentlig tjenesteperson | ||
| Barn | Else Laxmand | ||
| Nasjonalitet | Danmark | ||
Liv og virke rediger
Bakgrunn rediger
Poul Laxmand var sønn av Peder Poulsen Laxmand (d. etter 1466) og Margrethe Thorkildsdatter Brahe.
Embeter rediger
I 1483 ble han riksråd og i 1490 rikshovmester. Poul Laxmand var en av landets rikeste adelsmenn med aner til andre høyadelige slekter som Brahe, Krummedige og Thott. Han var sin tids største danske godseier med cirka 900 bondegårder, hvorav hovedparten befant seg i Skåne.
Han la seg ut med flere, deriblant biskop i Roskilde Niels Skave samt med den ikke-adelige erkebiskop i Lund, Birger Gunnersen.[2] I 1502 fulgte han kong Hans på toktet til Stockholm og vendte tilbake igjen i juni.
Den 22. i samme måned ble han, på vei hjem fra slottet til sin gård i Østergade, på Højbro overfalt av de to adelsmennene Ebbe Strangesen og Bjørn Andersen Bjørn til Stenalt. Rikshofmesteren ble dødelig såret og kastet i vannet med de hånlige ordene: «Du hedder Laxmand, du har hjemme i Vandet, svøm nu!».[3]
Fordømmelse rediger
Kongen overvar messer for den avdøde Laxmands sjel, og lot sin vogn ledsage liket til Vor Frue Karmelitterkloster i Helsingør. Men kort etter kunngjorde kongen på Sjællands landsting at Laxmand hadde stått i forræderisk forbindelse med svenskerne, og at hans gods derfor ville bli beslaglagt av kronen.[3]
Drapsmennene ble ikke straffet, men den 8. november samme år ble Laxmand selv i stedet dømt skyldig, uten at noen våget å opptre til hans forsvar. Laxmands datter, Else, var gift med befalingsmann på Kalmarhus, Abraham Eriksen Gyldenstierne. Etter freden i 1512, forklarte paret, på Gyldenstiernes foranledning, at de ikke hadde hatt noen forbindelse med Laxmand.[4] Først i 1526 fikk Laxmands barn erstatning for tapet, men kun for sin mødrenearv og mot å gi avkall på farens eiendommer.[5]
Referanser rediger
- ^ Autorités BnF, BNF-ID 15112807b[Hentet fra Wikidata]
- ^ Alex Wittendorff (2002–2005). «Konge, højadel og kirke». Gyldendals og Politikens Danmarkshistorie. denstoredanske.dk. Besøkt 29. januar 2018.
- ^ a b A. Heise (1896). «Laxmand, Poul». Dansk biografisk Lexikon, Bricka. Gyldendalske Boghandels Forlag (F. Hegel & Søn). Besøkt 29. januar 2018.
- ^ Henry Bruun (1979–84). «Poul Laxmand». Dansk Biografisk Leksikon, 3. utgave. Gyldendal. Besøkt 29. januar 2018.
- ^ Chr. H. Brasch (1873). Gamle Eiere af Bregentved fra 1382 til 1740. Kjøbenhavn: C. A. Reitzel. s. 88-98.