Elias Feinberg (født 7. september 1894 i Kristiania[3], død 7. januar 1943 i Auschwitz) var en norsk forretningsmann.[4]

Elias Feinberg
Født7. sep. 1894[1]Rediger på Wikidata
Oslo[2]
Død7. jan. 1943[1]Rediger på Wikidata (48 år)
Auschwitz[1]
BeskjeftigelseForretningsdrivende Rediger på Wikidata
BarnKai Feinberg
NasjonalitetNorge

Liv og virke

rediger

Bakgrunn

rediger

Hans foreldre Samuel og Anna Feinberg innvandret fra russisk Polen. Samuel Feinberg var en av de første forstanderne i den jødiske menigheten i Oslo. Elias Feinberg var gift med Clara Oster (født i Wilno).

Elias Feinberg var leder av jødisk hjelpeforening da landet ble okkupert i 1940. Gjennom arbeidet i hjelpeforeningen møtte han mange flyktninger fra Tyskland, Østerrike og Tsjekkoslovakia, og fikk god kjennskap til hva som foregikk på kontinentet.[5]

Etter okkupasjon ble de jødiske foreningene pålagt å ta seg av jødiske flyktninger. Etter at interneringene begynte organiserte jødisk hjelpeforening hjelp til fangene i Berg leir.[6]

Holocaust

rediger
 
Snublestein i Jonas Reins gate (Oslo) ved nr 9, til minne om Feinberg

Utenom kantor Jacob Bodd var han den eneste jødiske mann som fikk gå fri etter aksjonen mot jødiske menn 26. oktober 1942.

Men Feinberg ble måneden etter arrestert 25. november og deportert med DS Donau dagen etter sammen med hele familien samt pleiesønnen Johan Reiss som var flyktning fra Tsjekkoslovakia. Han døde i Auschwitz 7. januar 1943,[7] av lungebetennelse ifølge Våre falne. Moren Anna, konen Clara og datteren Rachel (Rakel) ble sendt i gasskammeret rett etter ankomst Auschwitz.[4]

Hans brødre Hermann og Martin døde i Auschwitz i januar 1943.[4] Martin Feinberg var på sykehuset i Auschwitz 1. februar 1943, trolig drept i gasskammer 4. februar.[7]

Sønnen Kai Feinberg var en av få norske jødene som overlevde deportasjonen.[8] Da Kai kom hjem hadde fremmede tatt over familiens leilighet. De flyttet straks ut da Kai Feinberg dukket opp.[9]

Referanser

rediger
  1. ^ a b c Auschwitz Prisoners Database, Auschwitz Prisoners Database ID 66502, besøkt 10. mai 2021[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Auschwitz Prisoners Database, Auschwitz Prisoners Database ID 66502, besøkt 3. november 2022[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Folketellingen 1910 for Kristiania kjøpstad, Digitalarkivet/Arkivverket, lest 29.11.2015.
  4. ^ a b c Våre falne 1939-1945. Bind 1. Oslo: Grøndahl, 1949, s.589.
  5. ^ Alnæs, Karsten: Historien om Norge. Bind 4. Den norske bokklubben, 2000.
  6. ^ Du skal fortelle det til dine barn. Det mosaiske trossamfund i Oslo 1892-1992. Oslo: Det mosaiske trossamfund i Oslo, 1992
  7. ^ a b Bruland, Bjarte: Øyenvitner. Lysaker: Dinamo forlag, 2012, s.123.
  8. ^ Kai Feinberg, Norsk biografisk leksikon, lest 27.11.2015.
  9. ^ Ottosen, Kristian: I slik en natt - historien om deportasjonen av jøder fra Norge. Aschehoug, 1995.