Elektrisk apparat

Tegning av Voltas batteri
Voltas batteri

Apparater som omformer energi til eller fra elektrisk strøm kalles elektriske apparater. Praktisk talt alle apparater som trenger energi kan bruke elektrisk effekt i en eller annen variant. Eksempler er elektrisk lys, husholdningsapparat, utstyr til oppvarming, og kommunikasjonsmidler. Tidslinja for elektriske apparater er lang, og starten kan settes til starten av 1800-tallet[1].

Historisk utviklingRediger

 
Elektrisk strykejern, USA, 1906

De første elektriske apparatene benyttet likestrøm, enten fra batterier eller statiske ladninger. Røttene til dette går kanskje så langt tilbake som til det såkalte og omstridte Bagdad-batteriet i Irak, datert til rundt år 0[2]. Hensikten til Bagdad-batteriet kan ha vært å gi elektrisk strøm til elektrisk akupunktur, elektrolytisk gullplettering av sølvgjenstander eller liknende. Italienske Allessandro Volta demonstrerte et velfungerende batteri i år 1800. Dette ledet snart til forskning som påviste elektrolytisk spalting av vann i hydrogen og oksygen[3]. Det har siden de første elektriske apparatene for alvor ble utviklet og satt i masseproduksjon i løpet av 1800-tallet oppstått mange ulike typer. Roterende elektrisitetsgeneratorer[4] tllbød større mengder elektrisk energi enn elektriske batterier, i form av vekselstrøm som effektivt kunne transporteres over lengre avstander som høyspent. Vekselstrøm og gjorde det for alvor mulig å ta i bruk elektriske apparater i industri og husholdninger. Husholdningsapparater[5] er i dag i høy og økende grad elektriske, bruken av disse startet for alvor rundt år 1900[6] blant annet i USA. Norge fulgte snart etter, blant annet med elektriske vaskemaskiner fra 1930-tallet og utover[7].

Sikkerhet og elektriske apparaterRediger

 
N-merket
 
CE vs China Exports

Elektriske apparater kan gi personskade og forårsake brann, om det oppstår feil, eller om de brukes feil. Forskning viser at årsaken i minst 11% av dødsbrannene i Norge i perioden 2005-2014 kunne føres tilbake til feil i elektrisk anlegg[8], som også omfatter elektriske apparater. Det er derfor viktig å kjøpe sikre elektriske apparater, følge bruksanvisningene, og be om å få undersøkt apparatene om man mistenker feil ved dem. Norge etablerte en elektrisk materiellkontroll (Nemko) i 1933, som innebar at alle elektriske apparater i salg skulle sikkerhetskontrolleres av Nemko før de kunne komme i salg[9]. I dag følger det av EØS-avtalen at produsentene selv må gå god for at utstyret følger gjeldende lover og regler i EU/EØS-området gjennom CE-direktiver i form av en samsvarserklæring som gir rett til å påføre produktet en CE-merking[10]. Dette merket må ikke forveksles med det såkalte "China Exports"-merket[11]. For elektriske produkter er det i dag ikke krav om uavhengig testing. Kritikere stiller blant annet spørsmålstegn ved produsentenes objektivitet og produktenes sikkerhet når de eldes, tatt i betraktning den vesentlige risikoen for alvorlige skader på liv og helse[12][13]. En del produsenter velger derfor å få en uavhengig testing av utstyret for å sikre at de følger samsvaret i forhold til gjeldende lover og regler. En del kunder tar det som et tegn på seriøsitet at produktet er uavhengig testet. Produkter med uavhengig samsvarstesting vil dermed både ha CE-merket og samsvarstestinstansens eget merke, for eksempel (N)-merket til Nemko. I mange tilfeller vil du finne også andre elektriske sertifiseringsmerkinger, slik som Demko, Semko, Finmko, dvs. de andre Nordiske sertifiseringsmerkingene[14].

Miljømessige implikasjonerRediger

 
Helse- og miljøfarlig resirkulering av elektrisk utstyr i tredjeland.

Mens elektriske apparater tidligere ble sett på som en entydig velsignelse, er det et økende fokus på hva de betyr for miljøet i dag. Produksjonen av elektriske apparater, for eksempel mobiltelefoner, fører til store utslipp av forurensning i land som produserer råmaterialer til disse[15] eller resirkulerer brukt utstyr på en uforsvarlig måte, gjerne i tredjeland[16]. Det er i tillegg påvist omfattende bruk av barnearbeid i utvinnelsen av råmaterialer[17][18]. Flere av de mest kjente produsentene som Foxconn, HP og Samsung gir ifølge ILO (den internasjonale arbeidsorganisasjonen) begrenset eller ingen beskyttelse mot mer enn 60 timers arbeidsuke i produksjonen av elektronisk utstyr, som har vært reist som et maksimumskrav[19]. Det antas at forbrukerne kan bidra til en bedring i situasjonen rundt barnearbeid og arbeidsforhold gjennom å stille krav til salgs- og distribusjonskanalene, og det er tatt initiativ til såkalt etisk handel[20]. Elektriske apparater må resirkuleres riktig for å unngå miljøskader. Det er opprettet ordninger for sikker resirkulering av elektrisk og elektronisk utstyr i Europa, hvor Norges innsats koordineres av Miljødirektoratet[21]. Det er dokumentert omfattende forurensning i tredjeland (dvs. verken i produsent- eller bruksland) slik som i fra miljøskadelig gjenvinning.

Innvirkning på folkehelsaRediger

 
Støvsugerrobot

I tillegg betyr elektriske apparater at brukerne ikke lenger får samme fysisk aktivitet som tidligere, slik som renhold og matlaging. Dette er en folkehelsemessig utfordring. I tillegg kan bruken av elektriske apparater tolkes i et kjønnsperspektiv. Elektriske apparater har bidratt til at husholdningene kan gjøre mer av husholdningsoppgavene på kortere tid, og med mindre innsats. Dette har bidratt til å gjøre det mulig for alle å kunne delta i et yrkesliv utenfor hjemmet, og til å samtidig ha økt fritid[22].

Markedet for elektiske apparaterRediger

Markedet for elektriske og mekaniske husholdningsapparater antas ifølge analyselskapet Statista å ligge på rundt 590 milliarder US dollar i 2020, jevnt økende i analyseperioden fra 2003[23].

ReferanserRediger

  1. ^ Burman, A. P.; Rozanov, Yu. K. (1. april 2007). «The main historical stages of electric apparatus development». Russian Electrical Engineering. 4 (engelsk). 78: 172–176. ISSN 1934-8010. doi:10.3103/S1068371207040025. Besøkt 17. november 2019. 
  2. ^ «Baghdad Battery». Wikipedia (engelsk). 5. november 2019. Besøkt 17. november 2019. 
  3. ^ «This Month in Physics History». www.aps.org (engelsk). Besøkt 17. november 2019. 
  4. ^ «Electric generator». Wikipedia (engelsk). 17. november 2019. Besøkt 17. november 2019. 
  5. ^ «List of home appliances». Wikipedia (engelsk). 10. november 2019. Besøkt 15. november 2019. 
  6. ^ «Household Appliances Timeline - Greatest Engineering Achievements of the Twentieth Century». www.greatachievements.org. Besøkt 15. november 2019. 
  7. ^ Klepp, Ingun Grimstad (23. september 2019). «vaskemaskin». Store norske leksikon (norsk). Besøkt 15. november 2019. 
  8. ^ Christian Sesseng, Karolina Storesund, Anne Steen-Hansen (7. september 2017). «Analyse av dødsbranner i Norge i perioden 2005 - 2014» (PDF). RISE Fire Research (A17 20176:1): 33 – via https://risefr.no/publikasjoner.  linjeskift-tegn i |tittel= på plass 33 (hjelp)
  9. ^ «Nemko». Wikipedia. 22. august 2019. Besøkt 15. november 2019. 
  10. ^ «CE marking». Your Europe - Business (engelsk). Besøkt 17. november 2019. 
  11. ^ «How To Distinguish A Real CE Mark From A Fake Chinese Export Mark». CE Check Support - Product and CE marking information (engelsk). Besøkt 17. november 2019. 
  12. ^ «Product Marking and Labelling in Europe | Publications | Morrison Foerster». www.mofo.com (engelsk). Besøkt 17. november 2019. 
  13. ^ «Weaknesses of CE marking for Electrical Goods | BSI Group». www.bsigroup.com. Besøkt 17. november 2019. 
  14. ^ «Nordisk sertifisering | Nemko». www.nemko.com. Besøkt 17. november 2019. 
  15. ^ Maughan, Tim. «The dystopian lake filled by the world’s tech lust». www.bbc.com (engelsk). Besøkt 17. november 2019. 
  16. ^ Schmidt, Charles W. (2006-4). «Unfair Trade e-Waste in Africa». Environmental Health Perspectives. 4. 114: A232–A235. ISSN 0091-6765. PMC 1440802 . PMID 16581530. Besøkt 17. november 2019.  Sjekk datoverdier i |dato= (hjelp)
  17. ^ «Exposed: Child labour behind smart phone and electric car batteries». www.amnesty.org (engelsk). Besøkt 17. november 2019. 
  18. ^ Kara, Siddharth (12. oktober 2018). «Is your phone tainted by the misery of 35,000 children in Congo's mines? | Siddharth Kara». The Guardian (engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 17. november 2019. 
  19. ^ «The impact of procurement practices in the electronics sector on labour rights and temporary and other forms of employment» (engelsk). 16. januar 2017. Besøkt 17. november 2019. 
  20. ^ «Dette er Etisk handel Norge». Etisk Handel. Besøkt 17. november 2019. 
  21. ^ «EE-avfall». Miljøstatus. Besøkt 15. november 2019. 
  22. ^ journalist, Bård Amundsen (23. april 2018). «Nordmenn best i verden på å slappe av». forskning.no (norsk). Besøkt 15. november 2019. 
  23. ^ «Global home/household appliances market consumption 2013-2020». Statista (engelsk). Besøkt 15. november 2019.