Apparater som omformer energi til eller fra elektrisk strøm kalles elektriske apparater. Praktisk talt alle apparater som trenger energi kan bruke elektrisk effekt i en eller annen variant. Eksempler er elektrisk lys, husholdningsapparat, utstyr til oppvarming, og kommunikasjonsmidler. Tidslinja for elektriske apparater er lang, og starten kan settes til starten av 1800-tallet[1].

Tegning av Voltas batteri
Voltas batteri

Historisk utvikling

rediger
 
Elektrisk strykejern, USA, 1906

De første elektriske apparatene benyttet likestrøm, enten fra batterier eller statiske ladninger. Hensikten til Bagdad-batteriet kan ha vært å gi elektrisk strøm til elektrisk akupunktur, elektrolytisk gullplettering av sølvgjenstander eller liknende. Italienske Allessandro Volta demonstrerte et velfungerende batteri i år 1800. Dette ledet snart til forskning som påviste elektrolytisk spalting av vann i hydrogen og oksygen[2]. Det har siden de første elektriske apparatene for alvor ble utviklet og satt i masseproduksjon i løpet av 1800-tallet oppstått mange ulike typer. Roterende elektrisitetsgeneratorer tllbød større mengder elektrisk energi enn elektriske batterier, i form av vekselstrøm som effektivt kunne transporteres over lengre avstander som høyspent. Vekselstrøm og gjorde det for alvor mulig å ta i bruk elektriske apparater i industri og husholdninger. Husholdningsapparater er i dag i høy og økende grad elektriske, bruken av disse startet for alvor rundt år 1900[3] blant annet i USA. Norge fulgte snart etter, blant annet med elektriske vaskemaskiner fra 1930-tallet og utover[4].

Sikkerhet og elektriske apparater

rediger
 
N-merket
 
CE vs China Exports

Elektriske apparater kan gi personskade og forårsake brann, om det oppstår feil, eller om de brukes feil. Forskning viser at årsaken i minst 11% av dødsbrannene i Norge i perioden 2005-2014 kunne føres tilbake til feil i elektrisk anlegg[5], som også omfatter elektriske apparater. Det er derfor viktig å kjøpe sikre elektriske apparater, følge bruksanvisningene, og be om å få undersøkt apparatene om man mistenker feil ved dem. Norge etablerte en elektrisk materiellkontroll (Nemko) i 1933, som innebar at alle elektriske apparater i salg skulle sikkerhetskontrolleres av Nemko før de kunne komme i salg. I dag følger det av EØS-avtalen at produsentene selv må gå god for at utstyret følger gjeldende lover og regler i EU/EØS-området gjennom CE-direktiver i form av en samsvarserklæring som gir rett til å påføre produktet en CE-merking[6]. Dette merket må ikke forveksles med det såkalte "China Exports"-merket[7]. For elektriske produkter er det i dag ikke krav om uavhengig testing. Kritikere stiller blant annet spørsmålstegn ved produsentenes objektivitet og produktenes sikkerhet når de eldes, tatt i betraktning den vesentlige risikoen for alvorlige skader på liv og helse[8][9]. En del produsenter velger derfor å få en uavhengig testing av utstyret for å sikre at de følger samsvaret i forhold til gjeldende lover og regler. En del kunder tar det som et tegn på seriøsitet at produktet er uavhengig testet. Produkter med uavhengig samsvarstesting vil dermed både ha CE-merket og samsvarstestinstansens eget merke, for eksempel (N)-merket til Nemko. I mange tilfeller vil du finne også andre elektriske sertifiseringsmerkinger, slik som Demko, Semko, Finmko, dvs. de andre Nordiske sertifiseringsmerkingene[10].

Miljømessige implikasjoner

rediger
 
Helse- og miljøfarlig resirkulering av elektrisk utstyr i tredjeland.

Mens elektriske apparater tidligere ble sett på som en entydig velsignelse, er det et økende fokus på hva de betyr for miljøet i dag. Produksjonen av elektriske apparater, for eksempel mobiltelefoner, fører til store utslipp av forurensning i land som produserer råmaterialer til disse[11] eller resirkulerer brukt utstyr på en uforsvarlig måte, gjerne i tredjeland[12]. Det er i tillegg påvist omfattende bruk av barnearbeid i utvinnelsen av råmaterialer[13][14]. Flere av de mest kjente produsentene som Foxconn, HP og Samsung gir ifølge ILO (den internasjonale arbeidsorganisasjonen) begrenset eller ingen beskyttelse mot mer enn 60 timers arbeidsuke i produksjonen av elektronisk utstyr, som har vært reist som et maksimumskrav[15]. Det antas at forbrukerne kan bidra til en bedring i situasjonen rundt barnearbeid og arbeidsforhold gjennom å stille krav til salgs- og distribusjonskanalene, og det er tatt initiativ til såkalt etisk handel[16]. Elektriske apparater må resirkuleres riktig for å unngå miljøskader. Det er opprettet ordninger for sikker resirkulering av elektrisk og elektronisk utstyr i Europa, hvor Norges innsats koordineres av Miljødirektoratet[17]. Det er dokumentert omfattende forurensning i tredjeland (dvs. verken i produsent- eller bruksland) slik som i fra miljøskadelig gjenvinning.

Innvirkning på folkehelsa

rediger

I tillegg betyr elektriske apparater at brukerne ikke lenger får samme fysisk aktivitet som tidligere, slik som renhold og matlaging. Dette er en folkehelsemessig utfordring. I tillegg kan bruken av elektriske apparater tolkes i et kjønnsperspektiv. Elektriske apparater har bidratt til at husholdningene kan gjøre mer av husholdningsoppgavene på kortere tid, og med mindre innsats. Dette har bidratt til å gjøre det mulig for alle å kunne delta i et yrkesliv utenfor hjemmet, og til å samtidig ha økt fritid[18].

Markedet for elektiske apparater

rediger

Markedet for elektriske og mekaniske husholdningsapparater antas ifølge analyselskapet Statista å ligge på rundt 590 milliarder US dollar i 2020, jevnt økende i analyseperioden fra 2003[19].

Referanser

rediger
  1. ^ Burman, A. P.; Rozanov, Yu. K. (1. april 2007). «The main historical stages of electric apparatus development». Russian Electrical Engineering. 4 (på engelsk). 78: 172–176. ISSN 1934-8010. doi:10.3103/S1068371207040025. Besøkt 17. november 2019. 
  2. ^ «This Month in Physics History». www.aps.org (på engelsk). Besøkt 17. november 2019. 
  3. ^ «Household Appliances Timeline - Greatest Engineering Achievements of the Twentieth Century». www.greatachievements.org. Besøkt 15. november 2019. 
  4. ^ Klepp, Ingun Grimstad (23. september 2019). «vaskemaskin». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 15. november 2019. 
  5. ^ Christian Sesseng, Karolina Storesund, Anne Steen-Hansen (7. september 2017). «Analyse av dødsbranner i Norge i perioden 2005 - 2014» (PDF). RISE Fire Research (A17 20176:1): 33 – via https://risefr.no/publikasjoner. 
  6. ^ «CE marking». Your Europe - Business (på engelsk). Besøkt 17. november 2019. 
  7. ^ «How To Distinguish A Real CE Mark From A Fake Chinese Export Mark». CE Check Support - Product and CE marking information (på engelsk). Arkivert fra originalen 17. november 2019. Besøkt 17. november 2019. 
  8. ^ «Product Marking and Labelling in Europe | Publications | Morrison Foerster». www.mofo.com (på engelsk). Arkivert fra originalen 17. november 2019. Besøkt 17. november 2019. 
  9. ^ «Weaknesses of CE marking for Electrical Goods | BSI Group». www.bsigroup.com. Besøkt 17. november 2019. 
  10. ^ «Nordisk sertifisering | Nemko». www.nemko.com. Arkivert fra originalen 17. november 2019. Besøkt 17. november 2019. 
  11. ^ Maughan, Tim. «The dystopian lake filled by the world’s tech lust». www.bbc.com (på engelsk). Besøkt 17. november 2019. 
  12. ^ Schmidt, Charles W. (april 2006). «Unfair Trade e-Waste in Africa». Environmental Health Perspectives. 4. 114: A232–A235. ISSN 0091-6765. PMC 1440802 . PMID 16581530. Besøkt 17. november 2019. 
  13. ^ «Exposed: Child labour behind smart phone and electric car batteries». www.amnesty.org (på engelsk). Besøkt 17. november 2019. 
  14. ^ Kara, Siddharth (12. oktober 2018). «Is your phone tainted by the misery of 35,000 children in Congo's mines? | Siddharth Kara». The Guardian (på engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 17. november 2019. 
  15. ^ «The impact of procurement practices in the electronics sector on labour rights and temporary and other forms of employment» (på engelsk). 16. januar 2017. Besøkt 17. november 2019. 
  16. ^ «Dette er Etisk handel Norge». Etisk Handel. Besøkt 17. november 2019. 
  17. ^ «EE-avfall». Miljøstatus. Arkivert fra originalen 15. november 2019. Besøkt 15. november 2019. 
  18. ^ journalist, Bård Amundsen (23. april 2018). «Nordmenn best i verden på å slappe av». forskning.no (på norsk). Besøkt 15. november 2019. 
  19. ^ «Global home/household appliances market consumption 2013-2020». Statista (på engelsk). Besøkt 15. november 2019.