Arbeidsuke

En arbeidsuke[1] er hvor mye man arbeider i løpet av én uke. Vanlige arbeidsdager er fra mandag til fredag. I Norge er én arbeidsuke maksimalt 40 timer etter loven, men nede i 37,5 timer eller mindre gjennom tariffavtale eller lokale avtaler mellom organisasjoner og arbeidsgivere.

I ungdomsskolen har elevene en utplasseringsordning som kalles Arbeidsuke. Gjennom denne ordningen jobber de hos en bedrift/firma i én uke, for å få et innblikk i hvordan arbeidslivet er, og lærer også om jobbsøking. Elevene får som oftest ikke lønn, men de kan ta imot penger hvis bedriften/firmaet gir dem det.

Arbeidstiden i NorgeRediger

  • 1892 – Den første lovregulering om arbeidstid for barn.
  • 1894 – 12 timers arbeidsdag for bakersvenner.
  • 1897 – Det innføres 10 timers arbeidsdag.
  • 1915 – 54 timers arbeidsuke.
  • 1919 – Lovfestet 8 timers arbeidsdag.
  • 1931 – LO reiser for første gang krav om 6 timers arbeidsdag.
  • 1959 – 9 timers arbeidsdag og 45 timers arbeidsuke.
  • 1968 – 42,5 timers arbeidsuke og fem dagers arbeidsuke for de fleste arbeidstakerne.
  • 1976 – 40 timers arbeidsuke.
  • 1977 – Ny arbeidsmiljølov med maksimal arbeidstid pr. dag satt til 9 timer og 40 timers arbeidsuke.
  • 1986 – I virksomheter der det er opprettet tariffavtale blir det 7,5 timers arbeidsdag og 37,5 timers arbeidsuke.

ReferanserRediger

  1. ^ «Lover og regler for arbeidstid i Norge - Arbeidslivet.no». www.arbeidslivet.no (norsk). Besøkt 17. november 2019. 
 Denne artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide eller endre den.