Eldred Pottinger
Eldred Pottinger (født 12. august 1811; død 15. november 1843 i Hongkong) var offiser i artilleriet i Det britiske ostindiske kompani, militærdiplomat og eventyrer. Han ble kjent som «Helten av Herat».
| Eldred Pottinger | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 12. aug. 1811[1] Down | ||
| Død | 15. nov. 1843[1] (32 år) Hongkong | ||
| Beskjeftigelse | Diplomat | ||
| Utdannet ved | Addiscombe Military Seminary | ||
| Nasjonalitet | Det forente kongerike Storbritannia og Irland | ||
| Gravlagt | St. Thomas Cathedral, Mumbai | ||
| Utmerkelser | Følgesvenn av Order of the Bath | ||
Liv og virken rediger
Bakgrunn rediger
Eldred Pottinger var sonn av Thomas Pottinger fra Mountpottinger i County Down (nå i Nord-Irland) og hans hustru Charlotte Moore. Eldred, som var nevø ti sir Henry Pottinger, fikk sin utdannelse ved Ostindien-kompaniets kadettanstalt i Addiscombe.
Ostindiakompaniet rediger
Han ble i 1827 sendt som artillerieoffiser til Bombay og ble etterhvert politisk offiser i sin onkels stab i residenturet i Sindh. Herfra dro han i 1837, forkledt som innfødt hestehandler, på en eventyrlig rekognoseringsreise i Britisk Indias nordvestlige grenseområder, og kom via Kabul til slutt til Herat. Da byen ble beleiret av persiske styrker hjulpet av russiske rådgivere, tilbød Pottinger sine tjenester til emiren av Shah Kamran og hans vesir Yar Mahomed. Han fikk overdratt til seg oppdraget å lede byens forsvar, og klarte å holde byen.
Pottinger ble utnevnt til politisk agent i Herat, fikk brevet-rang som major og ble opptatt som kompanjong i Order of the Bath for bragden. Han forble i Herat til september 1839 of dro så til Calcutta.
I 1841 ble Pottinger utnevnt til politisk agent i Kohistan, nord for Kabul. Da den afghanske motstand mot den britiske okkupasjon forsterket seg i desember 1841 (og ble til den første anglo-afghanske krig), søkte han tilflukt i Charikar, hvor det var stasjonert en avdeling gurkhaer. Hele garnisonen ble utslettet av afghanerne, men Pottinger klarte å flykte unna sammen med en annen offiser, løytnant Houghton, og kom seg i sikkerhet til Kabul. For de sår han var blitt tilført under forsvaret av Charikar fikk han en skadeserstatning på høyde med en årslønn.
I Kabul var situasjonen blitt uholdbar også der. Den britiske sendemann sir William Macnaghten var blitt myrdet. Det ble Pottinger som fremforhandlet kapitulasjonsbetingelsene med den afghanske øverstkommanderende, Akbar Khan. General Elphinstone forlot byen og la på vei med sine styrker og med 12.000 sivilister på etkatastrofalt tilbaketog mot Jalalabad. Pottinger ble holdt tilbake som gisler sammen med to andre offiserer, George Lawrence og Colin Mackenzie. De tilbragte flere måneder i afghansk fangenskap, til en britisk unnsetningshær under general George Pollock lyktes i å komme dem til unnsetning.
Pottinger ble så stilt for en granskningskommisjon, og frifunnet fra enhver taddel.
Han reiste så til Kina for å besøke sin onkel, som i mellomtiden var blitt guvernør av Hongkong. Der døde han av feber, 32 år gammel, i november 1843. Ostindiakompaniet utbetalte en pensjonsrente på 100 pund til hans stemor.
Referanser rediger
Litteratur rediger
- Colonel H. M. Vibart: Addiscombe: Its Heroes and Men of Note. – Westminster: Archibald Constable, 1894
- George Pottinger: The Afghan connection: the extraordinary adventures of Major Eldred Pottinger. – Edinburgh : Scottish Academic Press, 1983