Eldbjørgdagen
Eldbjørgdagen (også kjent som Eldborgs skål, eldsdagr jola, St. Knut, ildbergingsdag, avfaredagen eller englefaredag) er merkedag som har blitt feiret i Norge og i Bohuslän siden 1300-tallet. Den ble tradisjonelt feiret 7. januar.[1] Dagen markerte at julefeiringen var over og at gjestene kunne reise hjem. Tradisjonen var at man drakk «eldbjørgminne», og noen steder utbragte husmoren en skål til Eldborg og ofret øl, brød og kjøtt på ilden og sa «So høgt min eld, men inkje høgare og heitare hell»[1]. Dermed skulle ilden forbli en venn, slik at den både holdt huset varmt og unnlot å skade folk, fe og bolig.
Dagen ble også feiret til minne om Knud Lavard som ble drept 7. januar 1131.[2] Den er også navnedag for Knut og Eldbjørg.
Primstavsmerket for dagen var et lite kors, en klokke eller et svøpe. Dagen var også værtegn for mars og april. Slik været var på formiddagen 7. januar skulle det bli igjen i mars, og slik det var på ettermiddagen skulle været bli i april.
Enkelte steder ble det sagt at denne dagen snudde bjørnen seg i hiet.
Referanser rediger
- ^ a b «Eldbjørgdagen». Store norske leksikon. Besøkt 27. august 2011.
- ^ Almindelig norsk Huus-Kalender med Primstav og Merkedage. Malling. 1859.