Eksarkatet Ravenna

Eksarkatet Ravenna var senteret i den østromerske makt i Italia fra slutten av 500-tallet til 751, da den siste eksarken (østromerske guvernøren) ble myrdet av keiserens fiender i Italia, langobardene.

Kart over det østromersk-langobardiske Italia

Ravenna ble hovedstad i Vestromerriket i 402 på grunn av den flotte havnen ved Adriaterhavet og frem til Vestromerrikets fall i 476. Byen ble da hovedstad for Odovakar, deretter for østgoterne under kong Teodorik. Under goterkrigen (535–554) ble Ravenna okkupert av den store østromerske generalen Belisarius og til slutt erobret av keiserriket.

Ved sine seirer over østgoterne vant bysantinerne store områder i Italia, men tapte snart betydelige deler til langobardene (etter 568). Eksarkatet Ravenna ble organisert i en gruppe grevskap som hovedsakelig bestod av kystbyene på den italienske halvøy, siden langobardene hadde kontroll over de indre områder.

Utover 500- og 600-tallet var langobardene og frankerne en stadig trussel mot eksarkatet. Såvel i de deler av det sørlige Italia etterhvert som gjensto, som i Venezia og Roma, var det bysantinske veldet mer skinn enn virkelighet. Napoli ble styrt av nærmest selvstendige hertuger, de venetianske distrikter valgte seg et overhode på egen hånd, dogen, og Roma gjorde seg nesten selvstendig under pavenes ledelse. Eksarkatet kom på slutten til å omfatte bare Romagna og Pentapolis ved Rimini.

Den siste eksarken i Ravenna ble myrdet av langobarder i 751. Eksarkatet ble da omorganisert som Katepanatet Italia med sete i Bari, som ble tapt til sarasenerne i 858 og først tatt tilbake igjen i 878.

Da frankerne fordrev langobardene i 756 gjorde pave Stefan II krav på eksarkatet. Han var alliert med Pipin den yngre, konge over frankerne, som donerte de erobrede landområdene i det tidligere eksarkatet til Kirkestaten. Denne donasjonen ble stadfestet av hans sønn Karl den store i 774.

Litteratur

• Thomas Hodgkin: Italy and her Invaders, Clarendon Press, 1895
• Charles Diehl: Etudes sur l'Administration byzantine dans l'exarchat de Ravenne. (568–751). Thorin, Paris 1888 (Bibliothèque des Écoles Françaises d'Athènes et de Rome 53, ISSN 0257-4101), (også Paris, Univ., These, 1888).
• André Guillou, Filippo Burgarella (Hrsg.): L'Italia bizantina. Dall'esarcato di Ravenna al tema di Sicilia. Utet Libreria, Turin 1988, ISBN 88-7750-126-X (Storia degli stati italiani dal medioevo all'unità).
• Ludo Moritz Hartmann: Untersuchungen zur Geschichte der byzantinischen Verwaltung in Italien. (540–750). Hirzel, Leipzig 1889.
• Jon R. Martindale: The Prosopography of the Later Roman Empire. Bd. 3, Cambridge 1992.