Einsteinturm
Einsteinturm er et observatorium i Potsdam utenfor Berlin, oppkalt etter Albert Einstein. Tegnet av arkitekten Erich Mendelsohn og ferdigstilt i 1921. Einsteinturm var på sin tid en revolusjonerende konstruksjon, og er vanlig å regne som en ekspresjonismens fremste bygninger. Som astrofysisk laboratorium har det egentlig aldri hatt noe større betydning.
| Einsteinturm | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Land | Tyskland[1][2] | ||
| Sted | Potsdam-Süd | ||
| Historiske fakta | |||
| Arkitekt | Erich Mendelsohn[3] | ||
| Stilretning | Ekspresjonistisk arkitektur[4] | ||
| Etablert | 1920-årene, 1919 | ||
| Ferdigstilt | 1924[5] | ||
| Kart | |||
 Einsteinturm 52°22′44″N 13°03′49″Ø | |||
| Nettsted | |||
| Nettsted | Offisielt nettsted | ||
Byggingen rediger
Idé og gjennomføring rediger
Da Einstein mellom 1911 og 1915 arbeidet på sin generelle relativitetsteori oppfordret han den astronomiske forskerverden å kontrollere hans forutsigelser eksperimentelt. En av de første forskere som tok utfordringen var astrofysikeren Erwin Finlay-Freundlich. Han var arbeidet ved observatoriet i Babelsberg i Potsdam utenfor Berlin og hadde lært Einstein å kjenne i 1911. Finlay-Freundlich begynte i 1917 å lage skisser til et nytt observatorium som var spesielt tilpasset for de spesielle kravene som ble stilt, etter kontakter med Einstein.
Finlay-Freundlich hadde personlige kontakter med arkitekten Erich Mendelsohn, som hadde interessert seg for nye arkitektoniske uttrykksformer basert på moderne bygningsteknikk med stål og armert betong. De nye "elastiske" materialene skulle benyttes for å skape en helt ny type bygningskunst, som skulle «skille seg fra alt vi tidigere har kommet i kontakt med».[trenger referanse] Allerede som soldat under første verdenskrig hadde Mendelsohn gjort mange små skisser som fulgte prinsippene for denne nye arkitekturen, som han nå fikk muligheten til å virkeliggjøre.
Til tross for den nyskapende arkitekturen skulle bygningens hovedsakelige funksjon være vitenskapelig. Det vertikale teleskopet hvilte på et eget fundament, som innebar at den omkringliggende huskroppen bare skulle fungere som et beskyttelsesskall. Arkitekten fikk altså uvanlig stor frihet i utformingen av bygningen, som han også utnyttet. De første konkrete tegningene var klare i 1919 og selve bygningen stod klar i 1922, selv om mye av den tekniske apparaturen da ikke fantes på plass.
Den tyske økonomien var veldig anstrengt i årene etter første verdenskrig, og det var mye takket være Einsteins personlige popularitet og rykte verden over at prosjektet ble ferdigstilt ved hjelp av innsamlinger og bidrag fra vitenskapssamfunn. Etter to års tekniske installasjonsarbeid kunne tårnet offisielt innvies den 6. desember 1924. Einstein var selv med i det første seminaret som ble holdt i observatoriets konferanserom. Det folkelige kallenavnet ”Einsteinturm” ble akseptert som navnet på bygningen allerede året etter.
Byggtekniske problem rediger
Einsteinturm hadde blitt prosjektert med bruk av armert betong, en metode som på den tiden var en ny og uutviklet teknikk. Betongens kvalitet var undermåls sammenlignet med dagens, og man hadde veldig liten erfaring med å bygge støpeformer for de hvelvede formene som arkitekten tenkt seg. Man ble derfor tvunget til å oppføre bygningen i flere ulike bygningstekniker. Armert betong ble benyttet i kuppelkransen, terrassen og trappen. Selve tårnet er bygget i teglstein og det samme er sidebygningen. Hele konstruksjonen ble belagt med finkorning, lys okerfarget puss for å gi et homogent inntrykk.
Problemene med konstruksjonen var begynnelsen på en lang historie med skader og reparasjoner. Allerede etter fem år ble man tvunget til utbedre mange defekter, blant annet fuktskader, sprekker og rustangrep. På flere plasser ble det montert beskyttelsesplater, som forandret mye på bygningens arkitektoniske inntrykk. Et soppangrep medførte en totalrenovering av den store prismespektrografen i 1937. En andre større renovering ble gjennomført i 1940–41. Ved slutten av andre verdenskrig ble en bombe detonert i nærheten av tårnet, noe som ødela mange bygningsdetaljer. Tårnet ble gjenoppbygd i 1950 og renovert 1958, 1964, 1974–78 og 1984.
På begynnelsen av 1990-tallet var tårnet i så dårlig forfatning at dets eksistens var truet. Etter omfattende undersøkelser og analyser av skadene fulgte en andre totalsanering mellom 1997 og 1999, der man ti log med så langt som mulig forsøkte å tilbakestille tårnet til opprinnelig utseende. Renoveringskostnadene ble på omkring 3 millioner euro, og ble delt mellom en privat forskningsstiftelse og eieren Potsdams astrofysiske institutt AIP. For framtiden har det blitt laget en handlingsplan, med regelmessige kontroller og renoveringer.
Referanser rediger
- ^ «Einstein Tower, Potsdam - The Twentieth Century Society». Twentieth Century Society. april 2004.
- ^ (på de, en, fr, es, it) archINFORM, , archINFORM project ID 876, Wikidata Q265049, https://www.archinform.net/index.htm
- ^ Twentieth Century Society, «Einstein Tower, Potsdam - The Twentieth Century Society», utgitt april 2004[Hentet fra Wikidata]
- ^ Tom Wolfe (1981) (på en), From Bauhaus to Our House, Beskrivelse, Wikidata Q5505359
- ^ http://www.urania-potsdam.de/seite/304701/einsteinturm.html.
Eksterne lenker rediger
- Offisielt nettsted
- (en) Einsteinturm – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
