Eilhart von Oberg
Eilhart von Oberg var en tysk poet fra slutten av 1100-tallet. Han er kjent utelukkende fra hans middelhøytyske romanse Tristrant, den eldste fullstendige versjonen av fortellingen om Tristan og Isolde i noe språk.[2][3] Tristrant er en del av den «vanlige» eller «primitive» (i betydningen ikke-høvisk) grenen av legenden, best kjent via Bérouls fragmenterte franske Tristan.[4] Den andre vesentlige tekst for kunnskap om den høviske andelen av legenden om Tristan ble gjort av Broder Robert på norrønt i Norge i 1227. Tristrant er den første gjengivelsen av fortellingen på tysk, skjønt Gottfried von Strassburgs Tristan, som i likhet med den norrøne teksten representerer den høviske grenen, er mer berømt og respektert.[5]
| Eilhart von Oberg | |||
|---|---|---|---|
| Født | 1100[1] | ||
| Død | 12. århundre | ||
| Beskjeftigelse | Lyriker, skribent | ||
| Nasjonalitet | Tyskland[1] | ||
Det er hovedsakelig antatt at Eilhart tilpasset sin tekst fra en fransk kilde, sannsynligvis den samme som Béroul benyttet, men ulikhetene mellom Tristrant og Bérouls verk antyder at Eilhart ikke var særlig trofast til originalen.[2][3] En del episoder og detaljer som opptrer i de bevarte fragmentene av Bérouls tekst er utelatt eller endret fullstendig, eksempelvis Isoldes tvetydige ed om trofasthet til hennes ektemann Mark av Cornwall (hos Béroul sverger hun at hun ikke hadde noen mann «mellom sine lår» foruten Mark og en tigger som bar henne på ryggen over en elv; tiggeren var i virkeligheten hennes elsker Tristan i forkledning.)[6] Tristrant bevarer også scener som ikke er kjent eller bevart i noe kjent fransk fragment, hovedsakelig konklusjonen; den inneholder den tidligste kjente fortellingen av Tristans forvisning og ekteskap med den andre Isolde, kalt for Isolde med de hvite hender og datter av Hoel av Bretagne, og de elskernes død i en tragiske kjede av hendelser.
På grunn av denne tekstens relative tidlige datering, dens tilknytning til Bérouls ikke-høviske gren, og dens relative komplette tilstand, er Eilharts Tristrant av stor interesse for litteraturforskningen for å dokumentere utviklingen av legenden om Tristan og Isolde. Eilharts forsøk på å rekonstruere fortellingen kan ha vært fra den tidligste utgaven, fra den hypotetiske «Ur-Tristan».[7] Vurderingen av Eilharts Tristrant som litteratur lider derimot i sammenligningen med andre betydelige versjoner av den samme historien. Lacy, Ashe og Mancroffs The Arthurian Handbook slår fast at diktet er «overskygget» av Gottfrieds mesterlige versjon og Tristrants figurer har svake psykologiske motiver, skjønt den er fortsatt av interesse utover litteraturforskningen.[2]
Referanser rediger
- ^ a b LIBRIS, libris.kb.se, utgitt 2. oktober 2012, besøkt 24. august 2018[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c The Arthurian Handbook, ss. 100–101.
- ^ a b Kalinke, Marianne E. (1991): «Eilhart von Oberge». I Norris J. Lacy: The New Arthurian Encyclopedia, New York: Garland. ISBN 0-8240-4377-4: ss. 127–128.
- ^ The Arthurian Handbook, ss. 88–90.
- ^ Jaeger, Stephen C. (1991). «Gottfried von Strassburg». I Lacy, Norris J. (red.): The New Arthurian Encyclopedia. New York: Garland. ISBN 0-8240-4377-4: ss. 206–211.
- ^ The Romance of Tristan.
- ^ The Romance of Tristan and Iseult, ss. 205–206.
Litteratur rediger
- Bédier, Joseph; Belloc, Hilaire (overs.) (1994): The Romance of Tristan and Iseult. New York: Vintage Books. ISBN 0-679-75016-9.
- Béroul; Fedrick, Alan S. (overs.) (1978): The Romance of Tristan: The Tale of Tristan's Madness. New York: Penguin. ISBN 0-14-044230-8.
- Lacy, Norris J. (red.) (1991): The New Arthurian Encyclopedia. New York: Garland. ISBN 0-8240-4377-4.
- Lacy, Norris J.; Ashe, Geoffrey; & Mancroff, Debra N. (1997): The Arthurian Handbook. New York: Garland. ISBN 0-8153-2081-7.