Mathismarkens Bataljon

(Omdirigert fra «Eidsvaags kompani»)

Mathismarkens Bataljon er et bergensk buekorps (gutter) stiftet 15. juni 1887

Buekorps
Mathismarkens Bataljon
15. juni 1887
Mathismarkens Bataljon
Første dag i uniform 2005

Mathismarkens Bataljon sogner til området Mathismarken mellom Ladegårdsaten, Rothhaugen, Mulen og Krohnengen skoler. Korpset har gevær og hellebarder, fargene er rødt og blått.

Buekorpset er et søndagskorps, som betyr at det var et buekorps for allmuen og hadde eksersis på søndager. Det har de fortsatt.

Bataljonen holder til i et område begrenset av Ladegårdsgaten, Rothaugen, Mulen og Krohnengen skole. Og de har eksersis på Meyermarken. Korpset er et av de som har vært i drift hele tiden siden det ble stiftet.

Mathismarkens har eget lokale i Meyermarken bydelshus (Ladegårdsgaten 65B). De er i allianse med Markens Bataljon.

Historie rediger

1887-1987 rediger

Mathismarkens Bataljon ble stiftet 15. juni 1887 som Kårdekorps, men allerede året etter var de blitt bataljon. Deres første fane fikk korpset i 1888. Olaf Severin M. Marthinussen ble korpsets første sjef, mens Rennebanen på Meyermarken ble korpsets første eksersisplass. Etter Bergensbrannen i 1916 ble det på Rennebanen reist en rekke brakker for å avhjelpe boligsituasjonen, og ny eksersisplass ble krysset Geble Pedersens gate – Øvre Sandviksvei, på folkemunnen omtalt som «planen». Her holder korpset fremdeles til i dag.

Årene 1897-1901 deltok Mathismarkens Bataljon på fellesutmarsjer med Sandvikens og Skansens Bataljoner, i 1898 var den for første gang med i 17. mai – toget, og den første kjente landturen gikk til Tertnes i Åsane i 1900 med 127 soldater og offiserer. Siden har landturene vært mange og varierte.

Mathismarkens storhetstid faller sammen med sjefsårene til Harald Jensen i 1914-16. Mer enn 500 gutter skal ha vært samlet under bataljonen mørkeblå fane ved en utmarsj i 1914. 1925 var et stort år i korpsets historie: 25 Hellebarder, 25 skottehuer, 25 par hvite hansker og 25 sløyfer og sjef ble skjenket korpset av korpskaptein Karl Hagenes. En annen milepæl var 1933 da tregeværene som soldatene i korpset hadde båret siden stiftelsen, ble byttet ut med moderne rifler, og korpset fikk sin egen marsj – «Når våren viser sine tegn» komponert av Odd Walle.

Under krigen tapte korpset det aller meste av sine eiendeler, og det var et stort løft for å få korpset på beina igjen. Men takket være arbeidet til buekorpshøvdingen Magnar Myrmel og hans råd, ble Mathismarken stablet på beina i årene 1946-47.

I 1966 ble Eldre Mathismarksgutters Forening stiftet med Knut K. Tønnesen som formann. Nye uniformer, blå jakker med røde belter, fikk korpset i 1973 og i 1974 kunne Mathismarkens Bataljon flytte inn i eget rådslokale i Egedes Gate 11.

1987-2015 rediger

Hundreårsjubileum ble feirete i 1987 med pomp og prakt, etterfulgt av en nedgangsperiode som varte frem til 1996 hvor korpset var nedleggingstruet flere ganger. På slutten av 1990-tallet opplevde korpset en stor vekst før den igjen gikk harde tider i møte på begynnelsen av 2000-tallet.

Fra 2003-2006 var korpset på randen til nedleggelse, men i 2007 fikk korpset Christian "Kissa" Storum som Sjef. Storum klarte å tromme opp engasjement rundt korpset i løpet av hans to år som sjef. Under Storum Gikk Mathismarken fra å være nedleggingstruet og ikke mer enn 15 medlemmer til å stille over 70 mann på sitt meste. Årene etter Storum blir regnet som en gullalder i Bataljonens historie. Mathismarkens Bataljon vokste i størrelse og det ble etablert en god kultur rundt korpset. 17. mai 2011 vant Mathismarkens Bataljon BA kåringen for beste buekorps med over 105 mann på linje.

Våren 2012 feiret Bataljonen 125 år, noe som ble markert med stor festivitas i korpsets strøk og med overrekking av ny fane til Bataljonen.

I 2013 avholdt Bataljonen dets første utenlandstur til Danmark.

Mathismarksmarsjen "Når våren viser sine tegn" rediger

Bataljonens marsj "Når våren viser sine tegn" er komponert av Odd Walle og teksten skrevet av Severin Madsen

Når våren viser sine tegn

i skog og mark og eng,

da kalles hver en Høidegutt

hver liten kjekk rekrutt.

Hvor trommevirvlen taktfast slår,

hver Høidegutt i marsjtakt går

og heve skal sin bataljon,

Mathismarkguttens tradisjon.

De gamle gutter frydes ved

den staute Høidegutt,

og trofast korpset følger med

når vi på tokt drar ut.

Når vi blir gamle og trer av,

der stilles til oss dette krav,

å verne om vår bataljon,

Mathismarkguttens tradisjon.

Eidsvaags Kompani rediger

28.08.2008 Ble Eidvaags Kompani stiftet som vervekompani for Mathismarkens Bataljon. Kompaniet holder til ved Eidvågsskole i Eidsvåg og har drevet verving og rekrutteringsarbeid for Mathismarken.

Litteratur rediger

  • Gjerstad, Jo og Steinseth, Helge; Når våren viser sine tegn, Mathismarkens Bataljon 1887—1987, Bergen 1988, ISBN 82-7128-129-1
  • Gjerstad, Jo; Buekorpsene i Bergen, (Bergen kommune 2005) ISBN 82-7128-383-9 (hefte)
  • Schønfelder, Lotte: De Bergenske Buekorps, (Ex Libirs Forlag 1992)

Eksterne lenker rediger