Edwin Hurd Conger
Edwin Hurd Conger (født 7. mars 1843 i Knox County i Illinois i USA, død 18. mai 1907 i Altadena i California) var en amerikansk politiker, kongressrepresentant, advokat og diplomat. Han ble først og fremst kjent for sin tid som amerikansk minister i Kina i årene under og etter bokseropprøret.
| Edwin Hurd Conger | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Edwin Hurd Conger 7. mars 1843[1][2]  Knox County | ||
| Død | 18. mai 1907[1][2] (64 år) Pasadena | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, jurist, diplomat | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Albany Law School Lombard College | ||
| Ektefelle | Sarah Pike Conger | ||
| Parti | Det republikanske parti | ||
| Nasjonalitet | USA | ||
| Gravlagt | Mountain View Cemetery and Mausoleum[3] | ||
Liv og virke rediger
Bakgrunn rediger
Han ble utdannet ved Lombard College i 1862 og tjenestegjorde under den amerikanske borgerkrig for Nordstatene. Han begynte som menig og avanserte til major.
Forretningsmann, politiker rediger
Etter juridiske studier ved Albany Law School ble han skrankeadvokat i 1866 og begynte å praktisere i Galesburg i Illinois. Han flyttet til Dexter i Iowa i 1868 der han ble forretningsmann og ble etterhvert politiker i delstaten.
Conger ble gift med Sarah Pike, som også var fra Iowa. Hun var forfatter, Christian Scientist og leder av Woman's Christian Temperance Union. Hun ble med sin mann til Kina og ble senere kjent for sitt vennskap med keiserdronning Cixi.[4]
Conger ble innvalgt i den amerikanske kongressen som republikansk kongressmann for Iowa. Han etterfulgte der Hiram Y. Smith og tiltrådte den 4. mars. Etter to gjenvalg satt han i Kongressen frem til 3. oktober 1890. I årene 1889 og 1890 var han formann for Committee on Coinage, Weights and Measures. Da han i september 1890 avbrøt sin gjenvalgkamp, var det for å kunne ta imot president Benjamin Harrisons utnevnelse av ham som minister.
Diplomat rediger
Deretter begynte hans diplomatisk løpebane. Han var USAs minister til Brasil fra desember 1890 til september 1893.[5] Da ble han erstattet med den påtroppende demokratiske president Grover Cleveland. Han returnerte imidlertid til ministerposten i Brasil i 1897 etter valget av neste president, republikaneren William McKinley, og tjenestegjorde fra 9. august 1897 til 6. februar 1898.
I januar 1898 ble han utnevnt til etterfølger etter Charles Harvey Denby som sendemann til Kina. Først hadde president McKinley nominert Charles Page Bryan til Kina-posteringen, men da Bryans manglende relevante erfaring førte til innsigelser i Kongressen, valgte presidenten Conger for Kina og nominerte Bryan til Congers etterfølger i Brasil.[6]
Conger ankom på post i juli 1898 og ble i stillingen frem til 1905 og således under det dramatiske bokseropprøret, da han opplevde beleiringen av legasjonsområdet i Beijing sommeren 1900. Sensasjonssøkende amerikanske aviser meldte tidlig med store overskrifter at Conger var «uten tvil død», sammen med stab bestående av H. G. Squires, William E. Bainbridge og Fleming D. Cheshire og likesom alle andre utlendinger i Beijing.[7] Amerikanerne og andre vestlige hadde i virkeligheten trukket seg inn i diplomatområdet og der ble de beleiret i 55 dager, inntil åttenasjonsalliansen kom dem til unnsetning med en styrke på 20.000 mann. Utlendinger og kinesiske kristne i andre områder av den kinesiske hovedstaden, særlig rundt den mer intenst truede katolske domkirken, ble reddet kort tid etter. Under et hjembesøk i USA i 1901 ble han hyllet som en helt,[8] og vendte så tilbake til Kina.
Hans hustru ble Sarah Pike Conger, venn med Cixi, keiserdronningen, som var makten bak tronen. Det skjedde via maleren Katharine Carl, som fikk bo i keiserbyen og portretterte keiserdronningen. Carl var også selv svært imponert av Cixi, og hun på sin side gav henne en kinesisk orden og 1500 guineas for sin innsats. Sara Pike Conger ble en sterk kritiker av Vestens inngrep på kinesisk suverenitet og innblanding i rikets indre anliggender.[9] USA skulle da også innta en langt mindre hårdhendt holdning til Kina i ettertiden, i forhold til de øvrige involverte vestmakter og Japan.
Han ble så ambassadør til Mexico i 1905. Dette var han imidlertid kun fra juni til august.[10]
Da presidenten så ville sende ham på særoppdrag til Kina, takket Conger nei.[trenger referanse]
Død rediger
Han døde i Pasadena i California den 8. mai 1907 og ble gravlagt på Mountain View Cemetery i Altadena i California. Dødsårsak ble tilskrevet sykdom han hadde pådratt deg i Kina.[11]
Referanser rediger
- ^ a b Find a Grave, Find a Grave-ID 7406955, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Social Networks and Archival Context, oppført som Edwin H. Conger, SNAC Ark-ID w6qr5m99, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Find a Grave-ID 7406955[Hentet fra Wikidata]
- ^ Thompson, Larry Clinton, William Scott Ament and the Boxer Rebellion. Jefferson, NC: McFarland, 2009, 29, 218.
- ^ «Edwin Hurd Conger - People - Department History - Office of the Historian». history.state.gov. Besøkt 26. april 2021.
- ^ "Federal Offices Filled," New York Times, 1898-01-13, s 3.
- ^ «Americans in Peking Massacred - Minister Conger Among the Slain». The New York Evening World. s. 1. Besøkt 9. juli 2010.
- ^ "Mr. Conger in Iowa," New York Times, 1901-05-02 , s 9.
- ^ Thompson, 218-219.
- ^ «Mexico - Chiefs of Mission - People - Department History - Office of the Historian». history.state.gov. Besøkt 26. april 2021.
- ^ "Ex-Minister Conger Dead," New York Times, 1907-05-19 , s. 7.
Eksterne lenker rediger
- (en) Edwin Hurd Conger – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Edwin Hurd Conger – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Edwin Hurd Conger hos Amerikas forente staters kongress' biografiske kartotek
- (en) Edwin Hurd Conger hos American National Biography