Edward Frederick Lindley Wood

britisk diplomat og politiker

Edward Frederick Lindley Wood, 1. jarl av Halifax, (født 16. april 1881Powderham Castle i Devon i England, død 23. desember 1959 i Garrowby Hall i Yorkshire) var en britisk konservativ politiker. Fra 1926 til 1931 var han visekonge av India.

Edward Frederick Lindley Wood
Født16. apr. 1881[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Powderham Castle
Død23. des. 1959[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (78 år)
Garrowby[5]
BeskjeftigelsePolitiker, diplomat Rediger på Wikidata
Embete
  • Generalguvernører og visekonger av India (1926–1931)
  • Storbritannias krigsminister (1935–1935)
  • Storbritannias utenriksminister (1938–1940)
  • leder av Overhuset (1935–1938)
  • Medlem av Det kongelige råd (1922–)
  • ambassador of the United Kingdom to the United States (1940–1946)
  • president for Det kongelige råd (1937–1938)
  • lordseglsbevarer (1935–1937)
  • medlem av Storbritannias 34. parlament (Storbritannias 34. parlament, 1924–1925)
  • medlem av Storbritannias 33. parlament (Storbritannias 33. parlament, 1923–1924)
  • medlem av Storbritannias 32. parlament (Storbritannias 32. parlament, 1922–1923)
  • medlem av Storbritannias 31. parlament (Storbritannias 31. parlament, 1918–1922)
  • member of the 30th Parliament of the United Kingdom (Storbritannias 30. parlament, 1910–1918)
  • member of the 29th Parliament of the United Kingdom (Storbritannias 29. parlament, 1910–1910)
  • leder av Overhuset (1940–1940)
  • Storbritannias undervisningsminister (1922–1924)
  • Storbritannias undervisningsminister (1932–1935)
  • Chancellor of the University of Oxford (1933–1960) Rediger på Wikidata
Utdannet vedChrist Church
Eton College (1894–)[6]
EktefelleLady Dorothy Onslow (1909–)[7]
FarCharles Wood, 2nd Viscount Halifax[6]
MorAgnes Courtenay[8]
BarnCharles Wood, 2nd Earl of Halifax[6]
Richard Wood, Baron Holderness[8]
Lady Anne Wood[8]
Mary Wood[8]
Francis Wood[8]
PartiDet konservative parti
NasjonalitetStorbritannia
Medlem avBullingdon Club[9]
Utmerkelser
8 oppføringer
Storkorsridder av Sankt Mikaels og Sankt Georgs orden (1957)[10]
Order of Merit (1946)[10]
Æresdoktor ved université Laval[11]
Médaille Interalliée 1914-1918
Storkors av forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden
Hosebåndsridder (1931)[10]
Storkommandørridder av Indias stjerneorden (1926)[10]
Storkommandørridder av Den indiske imperieordenen (1926)[10]

Lord Halifax med Hermann Göring i Schorfheide i Tyskland, 20. november 1937.

Lord Halifax er ofte regnet som en av arkitektene bak Storbritannias ettergivenhetspolitikk overfor Tyskland før andre verdenskrig. Han var utenriksminister i Chamberlains regjering fra 1938 etter Anthony Eden som gikk av i protest. Lord Halifax var med og forhandlet frem Münchenavtalen som lot Tyskland annektere deler av Tsjekkoslovakia. Statsminister Chamberlain fremholdt at avtalen betydde «fred i vår tid». Ett år etter angrep Tyskland Polen og andre verdenskrig brøt ut.

Etter at Winston Churchill tok over som statsminister 10. mai 1940 fortsatte Lord Halifax som utenriksminister i ni måneder, derpå ble han utnevnt til ambassadør i USA.

Liv og virke rediger

Bakgrunn rediger

Halifax var av Yorkshire-slekt, fjerde sønn av Charles Wood, 2. viscount Halifax. Han og søsknene var sykelige.[trenger referanse] Hans tre storebrødre døde unge. Dermed ble det han som skulle arve farens formue og sete i House of Lords. Han ble født uten venstrehånd og vissen venstrearm, men bedrev likevel ridning, jakt og skyting.[12] Dette og hans anglo-katolske fromhet, likesom faren, fikk Winston Churchill til å gi ham tilnavnet «Holy Fox».[trenger referanse]

Halifax' barndom ble delt mellom to hus i Yorkshire, Hickleton Hall nær Doncaster og Garrowby. Han ble utdannet ved Eton og Christ Church i Oxford, og ble så Fellow ved All Souls College.

Karriere rediger

Halifax var først offiser og avanserte til major ved et dragonregiment. Han var 1910-1925 (konservativt) medlem av underhuset, 1921-22 understatssekretær] for koloniene i Lloyd Georges regjering, oktober 1922–januar 1924 undervisningsminister (under Bonar Law og Stanley Baldwin) samt november 1924-oktober 1925 jordbruksminister i Baldwins andre regjering.

Som minister viste han sitt store administrative talent og ble ansett som særlig fremragende i jordbruksanliggender.[trenger referanse] Han var en man av dypt religiøs legning[trenger referanse] og skrev en biografi om John Keble (i serien «Leaders of the church»).

Han ble utnevnt til visekonge av India den 31. oktober 1925, og ble kort tid etter adlet som baron Irwin. Han tiltrådte som visekonge 1. april 1926.

I Halifaxs tid som visekonge i India gjennomførte Simon-kommisjonen sitt arbeide. Han hadde da i oppdrag å forsøke å legge grunnen for en fremtidig status som dominion for India, men han mislyktes med å få indiske politiske organisasjoner til å samarbeide med kommisjonen.[trenger referanse] Forsøkene på å demme opp for Mahatma Gandhis kampanjer i sivil ulydighet var også mislykkede, og Halifax så seg nødt til å forhandle med den fengslede Gandhi, noe som ledet frem til pakten Gandhi-Irwin.

På 1930-tallet hadde Halifax flere ministerposter i den britiske regjeringen og var utenriksminister 1938-1940. Han var med og forhandlet frem Münchenavtalen som lot Tyskland annektere deler av Tsjekkoslovakia. Halifax ble ansett som en tenkelig statsministerkandidat etter Neville Chamberlain - hvis appeasementpolitikk han hadde støttet - i mai 1940,[trenger referanse] men Winston Churchill ble i stedet foretrukket. At Halifax ikke hadde sete i underhuset ble betraktet som et problem.[trenger referanse]

Halifax fortsatte som utenriksminister under Churchill i ni måneder til, men ble senere på året sendt som ambassadør til Washington D.C., en post han hadde til 1946.

Selvbiografi rediger

  • Fullness of Days, Collins, 1957

Referanser rediger

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Edward Frederick Lindley Wood, 1st earl of Halifax, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Edward-Frederick-Lindley-Wood-1st-earl-of-Halifax, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Munzinger Personen, oppført som Lord Edward Halifax, Munzinger IBA 00000000117, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Proleksis Encyclopedia, oppført som Edward Frederick Lindley Wood Halifax, Proleksis enciklopedija ID 25209[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Western Mail, «Lord Halifax Dies of Chest Illness», hefte 28150, side(r) 3, utgitt 24. desember 1959[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b c Oxford Dictionary of National Biography, Oxford Biography Index Number 36998[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ The Peerage person ID p2258.htm#i22580, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ a b c d e The Peerage[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ www.thedailybeast.com[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ a b c d e Who's Who, Who's Who UK-ID U238122[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ www.ulaval.ca[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ Shakespeare, s. 238–269.

Litteratur rediger

  • Alan Campbell-Johnson: Viscount Halifax: A biography, R. Hale, 1941
  • Frederick Winston Furneaux Smith: Earl of Halifax: the life of Lord Halifax, Hamilton, 1965.
  • Andrew Roberts: The Holy Fox: The Life of Lord Halifax, 1997
  • Nicholas Shakespeare (2017). Seks minutter i mai : Hvordan invasjonen av Norge gjorde Churchill til statsminister (Six Minutes in May). Forlaget Press. ISBN 9788232803255.  [oversatt til norsk av Christian Rugstad]

Eksterne lenker rediger