Edgar Rice Burroughs

amerikansk skribent (1875-1950)

Edgar Rice Burroughs (født 1. september 1875 i Chicago i Illinois i USA, død 19. mars 1950 i Encino i California) var en amerikansk forfatter. Han skrev blant annet science fiction.

Edgar Rice Burroughs
Født1. sep. 1875[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Chicago[5][6]
Død19. mars 1950[1][2][3][7]Rediger på Wikidata (74 år)
Encino
BeskjeftigelseRomanforfatter, manusforfatter, science fiction-forfatter, prosaforfatter, barnebokforfatter, skribent
Utdannet ved13937 Roberthargraves
Michigan Military Academy (–1895)
EktefelleFlorence Gilbert (19351941)
FarGeorge Tyler Burroughs[8]
MorMary Evaline Zieger[8]
BarnJohn Coleman Burroughs
NasjonalitetUSA[9][10]
GravlagtTarzana
MorsmålEngelsk
SpråkAmerikansk-engelsk, engelsk[11][12]
UtmerkelserInkpot Award (1975)
Science Fiction and Fantasy Hall of Fame (2003)
SjangerScience fiction, fantasy, eventyrroman, planetarisk romanse, sword and planet, western
Debuterte1912
Aktive år19121950
Notable verkBarsoom, Tarzan
Nettstedhttps://edgarriceburroughs.com
IMDbIMDb
Signatur
Edgar Rice Burroughsʼ signatur

Han skrev serien om John Carter på Mars og bøkene om Tarzan. Boken om John Carter kom også som tegneserie i 1952, utgiver Dell Comics, heftets nummer var 375, heftets tema var The prisoner of the Tharks.

Liv og virke rediger

Bakgrunn rediger

Edgar Rice Burroughs ble født i Chicago, og fikk meget av oppveksten i forstaden Oak Park. Han var fjerde sønn av major George Tyler Burroughs (1833–1913), en forretningsmann og veteran fra den amerikanske borgerkrigen, og hans hustru Mary Evaline (Zieger) Burroughs (1840–1920). Hans mellomnavn er fra hans farmor, Mary Coleman Rice Burroughs (1802–1889).[13][14][15] Han var av nesten utelukkende engelsk avstamning, med en slektslinje til innvandrere til Nord-Amerika i koloniseringstiden.[16]

Han gikk på militærhøgskole og var en tid militær ved et kavaleriregement i Arizona Territory. Deretter arbeidet han i forskjellige yrker - han var cowboy på sin brors ranch ved Raft River i Idaho, gullgraver som vasket etter gull ved Snake River i Idaho, politi og kontorist.

Forfatter rediger

Gjennombruddet fikk han med debutromanen Tarzan of the Apes (1914) som ble fulgt av en mengde Tarzan-romaner.[17] I forfatterens levetid ble det utgitt 22 bøker om Tarzan. Ytterligere fire bøker er senere blitt utgitt, hvorav den 23. som var skrevet i 1940, men var tidligere ikke utgitt. Den 24. var en novellesamling. Den 25. var to tidligere barnebøker sammenføyet til én.

Den 25. var ikke fullt ut Edgar Rice Burroughs' verk; den var skrevet av Joe R. Lansdale basert på fragmenter fra en fortelling som Burroughs hadde begynt på før sin død.

Burroughs skrev også science fiction, som for eksempel om den oppdiktede jorden i fortellingen om Pellucidar, og bokserien om John Carter på Mars.

Fortellingene i science fiction-serien om John Carter på Mars (som heter Barsoom på marsiansk) ble ført utgitt kapittelvis som serie i tidsskriftene All-Story Magazine (1912-1922), The Blue Book Magazine (1930-1935) og Amazing Stories (1927, 1941 og 1943).

De fleste utkom som bok en år eller så etter tidsskriftspubliseringen, foruten den siste, John Carter of Mars, som består av to separate fortellinger (John Carter and the Giant of Mars, en barnefortelling skrivet av hans sønn John «Jack» Coleman Burroughs, og Skeleton Men of Jupiter, som ble Burroughs siste John Carter-historie) som ble publisert i Amazing Stories 1941 og 1943, men som kom ut i bokform først i 1964, 14 år etter Burroughs død.

Krigskorrespondent rediger

Burroughs var sent i sekstiårene og var i Honolulu da japanerne angrep Pearl Harbor i desember 1941.[18] Trass i sin alder søkte han, og ble innvilget, å gjøre tjeneste som krigskorrespondent. Han var en av USAs eldster krigskorrespondenter under andre verdenskrig. Denne periode av hans liv omtales i William Brinkleys bestselgene roman Don't Go Near the Water.

Etter krigen flyttet han tilbake til Encino i California. Etter mange helseproblemer døde han av hjerteslag den 19,. mars 1950. Han hadde da rukket å skrive nesten 80 romaner. Han ble begravd i Tarzana i California.[19]

Litteratur rediger

Referanser rediger

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Edgar-Rice-Burroughs, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 26. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b ProDetLit[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Autorités BnF, BNF-ID 118946156, besøkt 24. april 2019[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Берроуз Эдгар Райс, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Roglo, Roglo person ID p=edgar+rice;n=burroughs[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ a b Genealogics[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ LIBRIS, libris.kb.se, utgitt 26. mars 2018, besøkt 24. august 2018[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ web.archive.org[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ CONOR.SI, CONOR.SI-ID 13276515, Wikidata Q16744133 
  12. ^ (på ru) ПроДетЛит, 17. september 2019, Wikidata Q124821483, https://prodetlit.ru/ 
  13. ^ Descendants of Edmund Rice: The First Nine Generations, Edmund Rice (1638) Association, 2010 .
  14. ^ «Edmund Rice Six-Generation Database Online». Edmund Rice (1638) Association. Arkivert fra originalen 27. juli 2011. Besøkt 27. januar 2011. 
  15. ^ Schneider, Jerry L (2004) (Google Books), The Ancestry of Edgar Rice Burroughs, Erbville Press, s. 296, ISBN 978-1-4357-4972-6, https://books.google.com/books?id=ZcBg6irPpVcC 
  16. ^ «Edgar Rice Burroughs». 16. august 2017. Arkivert fra originalen 12. mars 2018. Besøkt 12. mars 2018.  «Arkivert kopi». Archived from the original on 12. mars 2018. Besøkt 7. juni 2021. 
  17. ^ Carlquist, Gunnar; Carlsson, Josef, red. (1947–1955). Svensk uppslagsbok. Bd 5. Malmö : Förlagshuset Norden. s. 402.  «Arkivert kopi». Archived from the original on 18. mai 2015. Besøkt 7. juni 2021. 
  18. ^ Toland, John (1970). The Rising Sun (2003 Modern Library Paperback utg.). Random House. s. 220. ISBN 0-8129-6858-1. 
  19. ^ Holtsmark 1986, s. 13–15.

Eksterne lenker rediger