Eddie Taylor
Edward «Eddie» Taylor (født 29. januar 1923 i Benoit i Mississippi i USA, død 25. desember 1985) var en amerikansk bluesmusiker. I 1987 ble han posthumt valgt inn i Blues Hall of Fame.[3]
| Eddie Taylor Edward Taylor | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 29. jan. 1923[1][2] Benoit | ||
| Død | 25. des. 1985[1][2] (62 år) Chicago | ||
| Beskjeftigelse | Gateartist, musiker, gitarist | ||
| Nasjonalitet | USA | ||
| Musikalsk karriere | |||
| Sjanger | Blues | ||
| Instrument | Vokalist, Gitar | ||
| Aktive år | 1940-årene-1985 | ||
Liv og virke rediger
Bakgrunn rediger
Eddie Taylors oppvekst var preget av bluesmusikk. Memphis Minnie var venninne med Eddies mor, og hun stelte Eddie som liten. Eddie var selvlært som gitarist, med inspirasjonskilder som Charlie Patton, Big Joe Williams, Son House, Tommy McClennan, Robert Johnson og Peetie Wheatstraw. Han ble en eksponent for den såkalte Mississippi Delta-tradisjonen.
Musikerkarriere rediger
Eddie Taylor flyttet til Chicago i 1949, og begynte snart å spille på Maxwell Street. Eddie ble en del av dette bluesmiljøet, sammen med blant andre Eddie Jones, Floyd Jones og Little Walter.
Sine første innspillinger gjorde Taylor for VeeJay den 7. februar 1954 (Steady Pistol/Stroll Out West), men disse ble ikke utgitt. Han var tilbake igjen i platestudioet 18. januar 1955, og spilte inn Bad Boy/ E. T. Blues. Disse innspillingene ble sluppet på VeeJay samme år, som VJ 149. Bad Boy har blitt en klassiker. 5. desember 1955 var Taylor tilbake i platestudioet igjen, og resultatet ble singelen Ride Em On Down/Big Town Playboy, som ble en lokal hit. Eddie Taylor fungerte tildels som husgitarist i VeeJay, og var med på innspillinger for artister som John Lee Hooker, Elmore James og Jimmy Reed.
Eddie Taylor og Jimmy Reed var barndomsvenner, og Eddie hevdet selv at han lærte Jimmy Reed å spille gitar. De slo seg sammen, og Taylor deltok på mange av Reeds innspillinger for VeeJay. Taylor ga et vesentlig bidrag til Reeds «sound»
Eddie Taylor har deltatt på utallige plateinnspillinger. På senere år var han blant annet gitarist på plata Big Walter Horton With Carey Bell med Big Walter Horton på Alligator Records fra 1972.
Eddie Taylors sønn Eddie Taylor JR er bluesgitarist i Chicago, og stesønnen Larry Taylor er blues trommeslager og sanger. Kona Vera var søster til Detroit bluesmusikerne Eddie Burns og Jimmy Burns.
Eddie Taylor døde i Chicago i 1985, og er gravlagt på The Restvale Cemetry i Alsip, Illinois.
Diskografi rediger
Album rediger
Oversikten er ikke komplett.
- Masters Of Modern Blues, m/Floyd Jones – Testament Records (1966/1994)
- Ready For Eddie – Big Bear Records (1972)
- I Feel So Bad – Advent Records, Hightone Records (1972)
- Still Not Ready For Eddie – Antone's (1988)
- Bad Boy – Charly Records (1993)
- Live In Japan 1977 – P-Vine Records (2003)
Referanser rediger
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6pc6611, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Innvalgte i Blues Hall of Fame 1987 Arkivert 17. juli 2012 hos Wayback Machine. (besøkt 27. august 2012)
Eksterne lenker rediger
- (en) Eddie Taylor på Discogs
- (en) Eddie Taylor på MusicBrainz
- (en) Eddie Taylor på Songkick
- (en) Eddie Taylor på AllMusic