Earth and Fire
Earth and Fire var et nederlandsk band som ble etablert av tvillingbrødrene Chris og Gerard Koerts i 1968. I starten spilte bandet progressiv rock, men over tid utviklet musikkstilen seg til pop og disco.
| Earth and Fire | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Utmerkelser | Zilveren Harp | ||
| Opphav | Nederland (1968) | ||
| Sjanger | Progressiv rock | ||
| Aktive år | 1983–1990 | ||
| Nettsted | http://www.earth-and-fire.nl | ||
| IMDb | IMDb | ||
| Tidligere medlemmer | |||
| Gerard Koerts Chris Koerts Hans Ziech Cees Kalis Manuela Berloth Jerney Kaagman Ton van der Kleij Theo Hurts Bert Ruiter Ab Tamboer Johan Slager Ronnie Meyjes Age Kat Jons Pistoor Ton Scherpenzeel Mark Stoop | |||
Bandet sang på engelsk og var mest populært på 1970-tallet, med Jerney Kaagman som vokalist. Dette tiåret hadde Earth and Fire mange topphits både i Nederland og andre steder i Europa. Deres største internasjonale hit var Weekend, som havnet på førsteplass på hitlistene i Nederland, Sveits, Tyskland, Belgia, Danmark og Portugal.
Bakgrunn rediger
Earth and Fire ble etablert av brødrene Chris og Gerard Koerts, som kom fra Voorschoten i Nederland. Fra 1960 hadde de underholdt familie og venner som duoen The Singing Twins. Mot slutten av 1966 hadde de også vunnet noen få talentshow i nærheten av hjembyen.
I 1967 var brødrene Koerts lei av å spille covermusikk. De omdøpte bandet sitt til Opus Gainfull og begynte å se seg om etter nye samarbeidspartnere. Bandet ble utvidet med bassisten Hans Ziech, trommeslageren Cees Kalis og gitaristen Eric Wenink. Deretter ble bandet enige om at de trengte en ny vokalist også, og Manuela Berloth ble en del av gruppen. Samtidig utvidet de repertoaret, og begynte å diskutere ideer til et konseptalbum. I 1968, før et show i Beverwijk, ble bandets navn endret til Earth and Fire. I 1969 vant de et talentshow der premien var muligheten til å spille inn to sanger i platestudio. Innspillingene førte imidlertid ikke til at de ble tilbudt platekontrakt, og en stund etterpå forlot Berloth bandet. I september 1969 ble de kjent med Jerney Kaagman. Hun ble bandets nye sanger, og tilførte lydbildet en klar og særpreget vokal.[1]
Bandet rediger
I 1970 ga Earth and Fire ut sitt første album, Earth and Fire. Tre av sporene på dette albumet havnet på hitlistene. Song of the Marching Children (1971) var deres andre album; det inneholdt fire melodier på side 1 og ett spor på side 2. Det ene sporet på side 2 varte 18:32 minutter, riktignok inndelt i syv partier. Musikkstilen på disse to første albumene var rock og progressive rock ispedd litt psykedelisk rock.
Singelen «Memories» fra 1972 ble deres første listetopp i Nederland, men ble ikke utgitt på noe album.
Deres tredje album Atlantis fra 1973 skulle bli det mest rendyrkede progressive og symfonisk rockealbumet de ga ut. Side 1 inneholder ett spor som varer 16:22 minutter og er inndelt i syv partier. Side 2 har fem spor, noen med vokal, og noen instrumentale. Sangen «Maybe Tomorrow, Maybe Tonight» ble utgitt som singel, og ble meget populær i Nederland og Belgia. Atlantis ble også utgitt under navnet Maybe Tomorrow, Maybe Tonight, men på den utgivelsen var den opprinnelige førstesiden blitt til side 2 og omvendt.[2][3]
To år senere ga de ut sitt fjerde album. På To the World of the Future spilte de fremdeles progressivrock, men lydbildet hadde samtidig fått mange elementer av jazzrock. Tittelsporet var ett langt stykke, som varte 10:47 minutter.
I 1977 lanserte de femtealbumet Gate to Infinity. Albumets side 1 inneholdt kun ett spor, på samme måte som Song of the Marching Children og Atlantis. Det ene sporet på Gate to Infinity varte i 17:19 minutter og var inndelt i fem partier. Med denne utgivelsen hadde de i løpet av bare fire år beveget seg fra symfonisk rock til noe som på enkelte sanger, eksempelvis «78th Avenue», var ren disco.
Etter utgivelsen av det femte albumet forlot trommeslageren Ton van der Kleij bandet og kort tid etter gikk også bassisten Theo Hurts ut av gruppen. Begge ble raskt erstattet av nye musikere, men bandet har også i ettertid hatt mange utskiftinger.
I 1979 fikk bandet sin andre listetopp i Nederland med sangen «Weekend». På dette tidspunktet var Earth and Fire også begynt å bli kjent i utlandet, og «Weekend» ble også nr. 1 på hitlistene i Sveits, Tyskland, Belgia, Danmark og Portugal. Nå var musikkstilen blitt endret til disco og popmusikk.[1]
Bandet ble oppløst i 1983, fordi Kaagman satset på en solokarriere. De hadde en kortvarig gjenforening i 1987.
Medlemmer rediger
|
|
Diskografi rediger
Album rediger
- Earth and Fire (1970)
- Song of the Marching Children (1971)
- Atlantis (1973)
- To the World of the Future (1975)
- Rock Sensation (samlealbum, 1975)
- Gate to Infinity (1977)
- Reality Fills Fantasy (1979)
- Andromeda Girl (1981)
- In a State of Flux (1982)
- Phoenix (1989)
- Greatest Hits (CD) (1991)
- Wild and Exciting (samlealbum, 1999)
- The Ultimate Collection (3CD) (samlealbum, 2003)
Referanser rediger
- ^ a b «Earth and Fire - De biografie 1969-1983». web.archive.org. 29. juni 2009. Arkivert fra originalen 29. juni 2009. Besøkt 22. oktober 2020.
- ^ «Earth And Fire». Discogs (engelsk). Besøkt 22. oktober 2020.
- ^ «earth and fire youtube atlantis - Bing video». www.bing.com. Besøkt 22. oktober 2020.
- ^ «Earth and Fire keyboard player Gerard Koerts died at the age of 71». www.tellerreport.com.
- ^ «Den Haag FM » Haagse drummer Ab Tamboer (Earth and Fire) overleden». Denhaagfm.nl. 24. januar 2013. Besøkt 29. august 2016.
Eksterne lenker rediger
- (en) Earth and Fire på Discogs
- (en) Earth and Fire på MusicBrainz
- (en) Earth and Fire på Songkick
- (en) Earth and Fire på Last.fm
- (en) Earth and Fire på Last.fm
- (en) Earth and Fire på AllMusic
