EFTA-domstolen

avgjør EØS-saker som oppstår i EFTA

EFTA-domstolen er EFTAs domstol. Den ble opprettet i medhold av EØS-avtalen artikkel 108 (2) og er hjemlet i ODA-avtalen artikkel 27 til 41. Domstolen består av tre dommere, jf. ODA-avtalen artikkel 28: én fra hvert EFTA-land. Domstolen har jurisdiksjon til å avgjøre EØS-rettslige spørsmål som oppstår i EFTA. Domstolen er konstruert som en forminsket utgave av EF-domstolen.[trenger referanse] Siden 1996 har domstolen hatt kontorer i Luxemburg.

EFTA-domstolen
TypeInternasjonal domstol
Etablert1. januar 1994
HovedkontorLuxembourg
Nettsidehttp://www.eftacourt.int/

Domstolen behandler traktatbruddsaker anlagt av EFTAs overvåkningsorgan (ESA), EFTA-statene og saker anlagt mot ESA (slik som søksmål om gyldigheten av et artikkel 36-fundert ESA-vedtak). Videre kan den avgi rådgivende uttalelser om tolkningen av EØS-rettslige spørsmål, dersom den blir anmodet om dette av en domstol i et av EFTA-landene.

Hensikten med opprettelse av EFTA-domstolen var å sikre mest mulig ensartet tolkning av EU-rett i EU og EØS-området uten å gjøre norske domstoler direkte underlagt EF-domstolen. Det følger av dette at EFTA-domstolen spiller en viktig rolle i forhold til en ensartet tolkning av EØS-regler og en effektiv beskyttelse av EØS-rettigheter i EFTA-statenes domstoler.

Det har vært påstått at det i realiteten er EF-domstolen som avgjør tolkningen av EØS-retten og at det innebærer at EFTA-domstolen er havnet i en vanskelig posisjon.[1] Den påstanden har imidlertid vært kritisert som delvis feil og delvis en forenkling av forholdet mellom EFTA-domstolen og EF-domstolen.[2]

DommereRediger

Carl Baudenbacher var domstolens president fra 2003 til 2018.

ReferanserRediger

  1. ^ Aftenposten.no [1] Halvard Haukeland Fredriksen 08.03.11
  2. ^ Aftenposten.no, [2] Skuli Magnusson 07.04.11

Eksterne lenkerRediger