E.T.C. Werner

britisk diplomat
(Omdirigert fra «E. T. C. Werner»)

Edward Theodore Chalmers Werner (født 12. november 1864 i Dunedin i OtagoNew Zealand, død 7. februar 1954[2]) var en britisk tolk, diplomat og sinolog. Hans mest kjente verk er Myths and Legends of China (London et. Al.: Harrap 1924).

E.T.C. Werner
Født12. nov. 1864[1]Rediger på Wikidata
Dunedin
Død7. feb. 1954[1]Rediger på Wikidata (89 år)
BeskjeftigelseDiplomat, lingvist Rediger på Wikidata
Utdannet vedTonbridge School
NasjonalitetStorbritannia
Det forente kongerike Storbritannia og Irland (–1927) (avslutningsårsak: Royal and Parliamentary Titles Act 1927)
New Zealand

Liv og virke rediger

Bakgrunn rediger

Werner ble født på et skip på New Zealand, men vokste opp i England. Faren var prøyssisk og moren engelsk. Han ble sendt til Tonbridge School. Faren døde i 1878 og Werner. Han tok opptakseksamenene til den britiske Far Eastern Cadetship.

Diplomatisk karriere rediger

Werner ankom Beijing i 1880-årene som tilknyttet den britiske legasjon som tolk under opplæring. Werner forble i britisk konsulær tjeneste i Kina til 1914 og tjenestegjorde ved kanselliet ved kanselliet i Beijing, så et år i Canton (Guangzhou), to år i Tientsin (Tianjin) og to til i Macao. Senere var han ett år i Hangchow (Hangzhou), et på Pagoda Anchorage (Mawei), det isolerte Kiungchow (Qiongshan) på Hainan, noen år ved Tonkinbukta i Pakhoi (Beihai) og så til den nyopprettede posten i Kongmoon (Jiangmen).[trenger referanse] Så ble han konsul i tehavnbyen Kiukiang (Jiujiang), der han var i fire år. I 1911 ble Werner britisk generalkonsul i Foochow (Fuzhou). Han forlot konsulær tjeneste i 1914.

Sinologi rediger

Etter sin diplomatiske løpebane flyttet Werner tilbake til Beijing der han konsentrerte seg om sinologiske studier. Han var medlem av planleggingskomiteen for Peking Union Medical College, lektor ved Pekinguniversitetet, medlem av den kinesiske regjerings historiografiske byrå og medlem av Royal Asiatic Society.[trenger referanse]

Personlige forhold rediger

Werner ble gift med Gladys Nina Ravenshaw (1886–1922) i 1911 i Hongkong. Hun var datter av generalløytnant Charles Withers Ravenshaw, tidligere britisk resident i Nepal. I 1919 adopterte de en pike i spedbarnsalderen, Pamela, i Beijing. Mellom 1943 og 1945 var Werner internert av japanerne i Weihsien Civilian Assembly Camp, The Weihsien Compound, i Shandong.

Werners datter Pamela ble myrdet i januar 1937, og forbrytelsen ble ikke oppklart. I 2011 publiserte den britiske forfatteren Paul French en studie av mordet. Midnight in Peking (norsk: Midnatt i Peking, 2013), der han tilbyr en løsning på mysteriet.[3] Jonathan Spence spekulerer i en anmeldelse av boken at én av grunnene til at mordet ikke ble oppklart var at Werner hadde skapt rundt seg «a self-insulating cult of his loneliness. It may indeed have been true that he disliked most people he met, and that he made no attempt to conceal it», og Werner «[was] not the kind of man who made people want to help when he was in trouble. He infuriated the British, failed to get in close touch with the Chinese officers assigned to the case, gave his own contradictory press conferences on the steps of the regional substation, and rooted around the probable crime scenes without permission.» [4]

 
Illustrasjon fra Myths and Legends of China, 1922.

Verker i utvalg rediger

  • China of the Chinese, 1919
  • Werner, E. T. C. (1922). Myths & Legends of China. New York: George G. Harrap & Co. Ltd. Besøkt 14. mars 2007.  (Project Gutenberg eText.)
  • Dictionary of Chinese Mythology (1932)
  • Weapons of China (1932)

Referanser rediger

  1. ^ a b Internet Speculative Fiction Database, oppført som E. T. C. Werner, ISFDB forfatter-ID 146383, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ The Internet Speculative Fiction Database (isfdb):E. T. C. Werner - Summary Bibliography
  3. ^ Paul French. Midnight in Peking: How the Murder of a Young Englishwoman Haunted the Last Days of Old China. (Beijing: Viking, 2011; London: Viking, 2012; New York: Penguin Books, Rev., 2012). ISBN 9780143121008.
  4. ^ Jonathan Spence,Who Killed Pamela in Peking? New York Review of Books March 21, 2013.

Eksterne lenker rediger