Eöl
Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
Eöl, alltid kalt Mørkalv, var i J.R.R. Tolkiens fiktive verden Midgard var en alv fra Beleriand, som levde i det første tidevervet.
Eöl | |||
---|---|---|---|
Rase | alv (avar) | ||
Andre navn | Mørkalv | ||
Originalt navn | Eöl | ||
Født | første tideverv | ||
Død | drept F.T. | ||
Introdusert | Silmarillion |
Han var en av avarene (de uvillige) som bodde i skogen Nan Elmoth, formelt regnet som en del av Doriath. Han var en dyktig smed, og en venn av dvergene fra Nogrod og Belegost. Eöl oppfant galvorn, et svart metall av stor styrke og som var lett å smi, som han skapte om til rustninger som han brukte når han dro ut av skogen han bodde i. Han smidde også to sverd av metall fra en meteoritt, men måtte gi det ene sverdet, Anglachel, til Thingol som betalig for at Eöl fikk bo i Nan Elmoth. Det andre sverdet, Anguirel, behold han selv.
Han fanget Aredhel Ar-Feiniel, søsteren til Turgon, mens hun vandret gjennom hans skoger, og giftet seg med henne. Deres sønn var Maeglin. Eöl hatet Noldoene, og nektet derfor Aredhel og Maeglin å lete etter deres slekt. Aredhel og Maeglin dro siden til Gondolin, og stjal Anguirel fra ham, og fulgte etter dem. Da han ikke fikk lov å dra derfra med Meaglin, prøvde han å drepe sønnen i stedet for. Men han endte opp med å drepe Aredhel, og for denne handlingen ble han henrettet.
Andre versjoner av legendariet
redigerI boka Silmarillion er Eöl framstilt som en Sindarin alv med et uspesifisert slektskap med Elwe Thingol, men i de svært sene skriftene til Tolkien (spesifisert: Quendi and Eldar, som er utgitt i The War of the Jewels) viser det seg at Tolkiens senere syn på Eöl var at: Eöl var en Avar som nedstammet fra den samme klanen som Noldoene (Tatyar klanen), men at Eöl hatet sine slektninger i Valinor. Eöls kjærlighet til smedkunsten, og han vennskap med dvergene, stemmer overens med Tolkiens syn på Noldoene, som også er beskrevet som dvergevenner i det første og andre tidevervet.