Psykodynamisk terapi

(Omdirigert fra «Dynamisk terapi»)

Psykodynamisk terapi er en psykoterapiform som har sitt utspring i Sigmund Freuds teorier, men har utviklet seg i mange ulike retninger siden hans tid. Ordet dynamisk refererer til det som har bevegende kraft eller virkning. Dynamisk terapi fokuserer på drivkreftene i sinnet. En av Sigmund Freuds tilhengere, legen Wilhelm Reich Kom til Norge på 1930 tallet og underviste på Blindern Universitet. Dynamisk Terapi regnes som første generasjons psykologiske teorier, teorier som i dag ikke støttes av nyere forskning[trenger referanse]. Forskning har de siste 30 år utviklet det man kaller tredje generasjons psykologiske teorier, som betegnes som kognitiv adferdsterapi og en videreutvikling av denne som kalles acceptance and commitment therapy (ACT).

Begreper rediger

Begrepene dynamisk, psykodynamisk og psykoanalytisk brukes ofte om hverandre, men det er vanlig å skille mellom analyse og terapi. Analyse er en mer rendyrket og intensiv behandlingsform hvor man i større grad lar klientens problematikk få utfolde seg i terapisituasjonen, gjennom henholdsvis mer vekt på utforskning og mindre vekt på støtte, veiledning og bekreftelse. Av denne grunn egner analyse seg for en smalere klientgruppe med relativt gode egofunksjoner i bunnen. Ifølge Killingmo[1] kan vi karakterisere psykoterapi som behandlingsorientert og psykoanalyse som erkjennelsesorientert.

Vitenskapelige referanser rediger

I år 2012 konkluderte en stor og publisert metaanalyse at acceptance and commitment therapy og kognitiv adferdsterapi var mer effektiv i behandling enn dynamisk terapi med unntak av angst og depresjon [studien det refereres til sammenlikner act med cbt, har ikke med dynamisk terapi] [2]. Den nyeste metaanalysen ble gjort i 2015 [3] og kom fram til at ACT var mer effektiv enn placebo og tradisjonell behandling, men også like effektiv som kognitiv adferdsterapi også for depresjon og angstlidelser, avhengig av andre kroppslige helseproblemer. Forfatterne foreslo å jamføre med kognitiv adferdsterapi i analysen fra 2012, at det her kan ha hatt lavere kvalitet da den tok med ikke-randomiserte studier med få deltagere. De noterte også at forskningsmetodene i studiene som var med i metaanalysen fra 2008 har blitt forbedret siden den gang [4].

Kjennetegn rediger

Ifølge Nancy McWilliams[5] er et gjennomgående trekk i dynamiske terapitradisjoner troen på at jo mer ærlige vi er med oss selv, jo høyere er sjansen for å leve et tilfredsstillende liv. Essensen i dynamiske terapiformer er å utforske de aspektene av selvet som ikke er fullstendig kjent, spesielt slik de manifesterer seg og potensielt påvirkes i den terapeutiske relasjonen[6].

Blagys og Hilsenroth[6] studerte forskjellene i praksis (opptak fra terapitimer) mellom kognitiv terapi og dynamisk terapi, og kom fram til følgende kjennetegn ved dynamisk terapi:

  • Fokus på følelser
  • Identifisering av forsøk på å unngå ubehagelige tanker og følelser
  • Identifisering av gjentakende temaer og mønstre
  • Fokus på tidligere erfaringer og hvordan disse kan belyse nåværende problemer
  • Fokus på mellommenneskelige relasjoner
  • Fokus på terapirelasjonen
  • Utforskning av fantasier

Utvikling rediger

Noen viktige stikkord for utviklingen siden Freuds tid:

  • En dreining fra fokus på driftsbehov (særlig seksualitet) til relasjonelle behov.
  • En dreining fra et en-persons-synspunkt hvor behandleren forsøker å være en nøytral observatør av pasientens personlighetsdynamikk, til et to-persons-synspunkt hvor behandler har som utgangspunkt at han uunngåelig vil påvirke pasienten med sin egen personlighet og derfor må studere begges bidrag til samspillet.

Denne såkalte relasjonelle vendingen i psykoanalyse og psykoterapi må sees i sammenheng med utvikling og forskning i andre deler av psykologifaget som støtter opp om et syn på mennesket som et grunnleggende relasjonsorientert og relasjonsavhengig vesen[7].

Effekt rediger

Ifølge psykodynamisk teori er personlighetstrekk konstante og ikke foranderlige over tid[trenger referanse]. Nyere forskning og andre psykologiske teoriretninger som Kognitiv adferdsterapi tyder på at personlighetstrekk er foranderlige over tid, avhengig av hvilke situasjoner og miljøer man blir eksponert for gjennom livet. Mens andre psykologiske behandlingsformer har blitt evaluert med tradisjonelle vitenskapelige metoder gjennom flere decennier, har psykodynamiske teorier ikke vært like flinke på forskningsfronten. * [8][9] I Kognitiv adferdsterapi er relasjonen mellom pasient og terapeut likestilt og et av idealene er at pasienten skal være eksperten på egen tilstand. I den psykodynamiske teorien har terapeuten en mer autoritær rolle og er ikke alltid åpen med sin pasient om sine tolkninger[trenger referanse].

Se også rediger

Referanser rediger

  1. ^ Killingmo, B. (1971/1988). Den psykoanalytiske behandlingsmetode. Prinsipper og begreper. Oslo: Universitetsforlaget.
  2. ^ Ruiz, F. J. (2012). «Acceptance and commitment therapy versus traditional cognitive behavioral therapy: A systematic review and meta-analysis of current empirical evidence». International Journal of Psychology and Psychological Therapy. 12 (3): 333-358. 
  3. ^ (kilde?)
  4. ^ Davis, M. L., Morina, N., Powers, M. B., Smits, J. A. J., & Emmelkamp, P. M. G. (2015). «A Meta-Analysis of the Efficacy of Acceptance and Commitment Therapy for Clinically Relevant Mental and Physical Health Problems». Psychotherapy and Psychosomatics. 84 (1): 30-36. 
  5. ^ McWilliams, Nancy (2004). Psychoanalytic Psychotherapy. A Practitioner`s Guide. New York: The Guilford Press. 
  6. ^ a b Shedler, J. (2010). The Efficacy of Psychodynamic Psychotherapy. American Psychologist, 65, 2, 98-109.
  7. ^ Binder, E. (2006). Den relasjonelle vending i psykoanalyse og psykoterapi.Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 43, 9, 897-898
  8. ^ Kåver, A. KBT i utveckling. Natur & Kultur. Stockholm 2006. ISBN 9789127108936
  9. ^ Anna Kåver, Allians. Den terapeutiska relationen i KBT. Natur & Kultur. Stockholm 2011. ISBN 978-91-27-13148-4

Eksterne lenker rediger