Dusty Springfield

britisk sangerinne

Mary Isobel Catherine Bernadette O'Brien, kjent under artistnavnet Dusty Springfield, (født 16. april 1939 i London, død 2. mars 1999 i Henley-on-Thames i South Oxfordshire) var en engelsk soulsanger. Hun blir ansett for å være en del av Den britiske bølgen.

Dusty Springfield
Dusty Springfield.png
FødtMary Isobel Catherine Bernadette O'Brien
16. apr. 1939[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
LondonRediger på Wikidata
Død2. mars 1999[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (59 år)
Henley-on-Thames, StorbritanniaRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Sanger, musiker, plateartist, TV-programlederRediger på Wikidata
Far Gerard Anthony Joseph O'Brien[5]Rediger på Wikidata
Mor Kay Ryle[5]Rediger på Wikidata
Søsken Tom SpringfieldRediger på Wikidata
Nasjonalitet StorbritanniaRediger på Wikidata
Gravlagt OxfordshireRediger på Wikidata
Medlem av The SpringfieldsRediger på Wikidata
Utmerkelser Offiser av Den britiske imperieordenenRediger på Wikidata
Musikalsk karriere
Pseudonym(er)Dusty Springfield
Sjanger Soulmusikk, rhythm and blues, popmusikk, blue-eyed soulRediger på Wikidata
InstrumentVokal
StemmetypeMezzosopran, soulstemme
Aktive år19581995
PlateselskapUnited Artists Records, Atlantic Records, ABC Records, Philips, Mercury Records, Phonogram, Inc., Parlophone, 20th Century Fox Records
Nettstedhttp://dustyspringfieldofficial.com/
IMDbIMDb
Signatur
Dusty Springfields signatur

Med sin distinkte stemme, kom Springfield til å bli et av de største navnene innen soul, også beundret og verdsatt av svarte soulstjerner. Karakteristisk var også hennes image, med det blonde, tuperte håret, livkjole og sminken, og denne gjorde henne også til et ikon for Swinging London-tiden.

På sitt høydepunkt, var hun den mest suksessfulle kvinnelige vokalisten, med 18 singler på Billboard hot 100-listen i årene 1964 til 1970, blant andre «I Only Want to Be with You» (1963), «You Don't Have to Say You Love Me» (1966) og «Son of a Preacher Man» (1968) som også ble en del av musikken til Quentin Tarantinos film Pulp Fiction

Gjennom sitt samarbeid med Pet Shop Boys vendte hun tilbake til de amerikanske og britiske Top 20-listene med sangene «What Have I Done to Deserve This?», «Nothing Has Been Proved» og «In Private».

Hun fikk diagnosen brystkreft i 1995 og døde fire år senere.

DiskografiRediger

Studioalbum
  • A Girl Called Dusty (1964)
  • Stay Awhile/I Only Want to Be with You (USA) (1964)
  • Dusty (USA) (1964)
  • Ooooooweeee (USA) (1965)
  • Ev'rythings Coming Up Dusty (1965)
  • You don't have to say you love me (1966)
  • Where Am I Going? (1967)
  • The Look of Love (USA) (1967)
  • Dusty ... Definitely (1968)
  • Dusty in Memphis (1969)
  • From Dusty with Love (1970)
  • See All Her Faces (1972)
  • Cameo (1973)
  • It Begins Again (1978)
  • Living Without Your Love (1979)
  • White Heat (1982)
  • Reputation (1990)
  • A Very Fine Love (1995)
  • Reputation and Rarities (1997)
  • Live at the Royal Albert Hall (2005)
  • Faithful (2015)
Livealbum
  • Live at the Royal Albert Hall (2005)
Samlealbum
  • Dusty Springfield's Golden Hits (1966)
  • Dusty Springfield Gold (1980)
  • Dusty Springfield & Petula Clark (1982)
  • Dusty - The Silver Collection (1988)
  • The Dusty Springfield Collection (1990)
  • Goin' Back – The Very Best Of (1994)
  • The Very Best of Dusty Springfield (1998)
  • Simply Dusty (2000)
  • At Her Very Best (2006)
  • Gold (2008)
  • Just Dusty (2009)
  • The Opus Collection (2014)

HitsinglerRediger

Singler som kom på Topp-10-listen i Storbritannia:

ReferanserRediger

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Dusty-Springfield, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Dusty_Springfield[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b Genealogics[Hentet fra Wikidata]

Eksterne lenkerRediger