Durham Cathedral Library, A. II. 10.
Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
Durham Cathedral Library, Manuscript A.II.10. er et fragment av et insulært manuskript, en evangeliebok laget i Lindisfarne ca 650. Bare sjy blad fra boken er bevart, innbundet i tre forskjellige bind i Durhamkatedralens bibliotek (MS A. II 10 ff. 2-5, 238-8a; MS C. III. 13, ff. 192-5; and MS C. III. 20, ff 1-2). Selv om det bare er et fragment er dette det eldste bevarte eksemplar fra den insulære kunstens rekke av rikt dekorerte evangeliebøker, som inkluderer de senere Durrow-boken, Lindisfarne-evangeliene, Lichfield-evangeliene og Kellsboken.
![](http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/0/01/DurhamAII10ColophMattFol03v.jpg/250px-DurhamAII10ColophMattFol03v.jpg)
De bevarte illuminasjonene er rammen til kolofonen ved slutten av Evangeliet etter Matteus og et «INI» monogram fra begynnelsen til Evangeliet etter Markus.
Rammen er formet som tre «D»-former stablet over hverandre, og som utgjør hele den høyre delen av siden. Rommet mellom buene i D'ene er fylt med triangulære knutemønster. «D»-formene er dekorert med oransje prikker på et gult flettverkmønster eller keltiske knuter. Denne rammen representerer det første kjente tilfelle av flettverkmønster i insulære manuskript, et mønster som skulle få stor betydning i senere verk.
«INI»-monogramet er formet ved å presse tre bokstaver sammen til en stor N som minner om N-initialen som finnes i Ambrosiana Jerome.