Durhamkatedralen

UNESCOs verdensarv; Durhamkatedralen
<img alt="Flag of UNESCO.svg" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/d/d0/Flag_of_UNESCO.svg/50px-Flag_of_UNESCO.svg.png" decoding="async" width="50" height="33" data-file-width="900" data-file-height="600">	Innskrevet ved UNESCOs 10. sesjon i 1986 som det 370. verdensarvsted
Ekstern	UNESCO: Durhamkatedralen

Durhamkatedralen (The Cathedral Church of Christ, Blessed Mary the Virgin and St Cuthbert of Durham) er en katedral i Durham i England. Katedralen ble påbegynt i 1093, og er bygget i stein.

Utsiden av Durhamkatedralen.

Foto: Nina Aldin Thune, 2006.

Kirken er 120m lang, og dermed blant de største middelalderkirkene i Europa.

BygningsdeleneRediger

Skipet i Durhamkatedralen i romansk stil.

Foto: Nina Aldin Thune, 2006.

I 1093 fikk biskop Wilhelm av St. Carilef startet byggingen av den nåværende kirken. Kirken ble videre utbygd med:

Koret (i øst) i tidsrommet 1093-1096.
Skipet og tverrskipet (transeptet) i tidsrommet 1093–1133.
Kapittelhuset i tidsrommet 1133-1141.
Galileakapellet der Venerable Bedas relikvier er oppbevart, i tidsrommet 1175-1189.
De ni alters kapellet ble bygget i tidsrommet 1242–1274.

SkipetRediger

Kirken har over et treetasjes midtskip i øst-vest-lengderetning med:

To frittstående søylerader (pilarer), der søylene veksler i størrelse. De er sammensatt med knipper av søyler og flate veggpilarer (pilaster) festet til en kjerne. De kraftige pilarene er en kontrast til flatene i hvelvet.^{[trenger referanse]}
Buer (arkader) på toppen av søylene som forbinder søylene på hver side.
Andre etasje (triforium) er de delene av langveggene som er over buene.
Tredje etasje (klerestorium) er de øvre delene av veggeen med vinduer opp mot taket.
Taket i skipet har hvelv. Det er et av de tidligste eksemplene på systematisk bruk av krysshvelv med ribber.^{[trenger referanse]}

Flere mener at det gjør midtskipet i Durham til et av de fineste i den romanske arkitekturen.^{[trenger referanse]}

GalileakapelletRediger

Galileakapellet.

Foto: Nina Aldin Thune, 2006.

Galileakapellet har navnet fordi prosesjonen ved slutten av søndagsmessen endte her.^{[trenger referanse]} Prosesjonen symboliserte Jesu Kristus tilbakekomst til Galilea etter oppstandelsen.

Galileakapellet er også kirkens såkalte kvinnekapell (engelsk Lady Chapel), og er viet til jomfru Maria. Vanligvis er kvinnekapellene i England plassert bak koret i øst.^{[trenger referanse]} I Durham var imidlertid fundamentene usikre her, og veggene begynte å gå i stykker,^{[trenger referanse]}^[1]

I kapellet er det kalkmalerier fra 1300-tallet. Ved siden av alteret finnes et kalkmaleri av en biskop som bærer en bispestav. Noen tror det kan symbolisere sankt Cuthbert av Lindisfarne.^{[trenger referanse]}

Cuthbert og BedaRediger

Veggmaleri i Galileakapellet med bilde av en biskop. Det har vært gjettet på at det er sankt Cuthbert av Lindisfarne.^{[trenger referanse]}

Foto: Nina Aldin Thune, 2006.

Kirken er viet til

Jesus Kristus
Jomfru Maria
helgenen Cuthbert av Lindisfarne (634-687). Det som antas å være hans relikvier er plassert i et kapell bak høyalteret, med inngang fra De ni alteres kapell. Munken Beda den ærverdige (ca. 672-735) skrev en fortelling om Cuthberts liv. Bedas relikvier skal etter sagnet også i kirken. Siden begge levde lenge før kirken ble bygget, blir overleveringstradisjonene usikre.

Annen brukRediger

Kapittelhuset ble brukt under innspillingen av Harry Potter-filmene, og var da et klasserom.

Se ogsåRediger

LitteraturRediger

Pevsner, Nikolaus, The Buildings of England, County Durham, London 1953
Durham Cathedral, Jarrold Publishing 2000

ReferanserRediger

^ Noen, uten referanse, mener at dette ble tatt som tegn på at sankt Cuthbert av Lindisfarne ikke ønsket kvinner nær sine relikvier, så kapellet ble flyttet til vestenden.

Eksterne lenkerRediger

[1] Noen, uten referanse, mener at dette ble tatt som tegn på at sankt Cuthbert av Lindisfarne ikke ønsket kvinner nær sine relikvier, så kapellet ble flyttet til vestenden.

[1]