Dungiven
Dungiven (irsk: Dún Geimhin, Gevins borg»)[2] er en liten by, verdslig sogn og bydistrikt i grevskapet Londonderry i Nord-Irland. Den ligger ved foten av Sperrinfjellene. Den er nær hovedveien A6 fra Belfast til Derry, som omgår byen, og er lokalisert der hvor elvene Roe, Owenreagh og Owenbeg møtes ved foten av fjellet Benbradagh, som er 465 moh.[3] I nærheten ligger Glenshanepasset, en fjellovergang hvor veien stiger til over 300 meter. Byen og området ligger innenfor distriktet Causeway Coast and Glens. I henhold til folketellingen i 2021 hadde byen en befolkning på 3346 innbyggere.[1]
| Dungiven | |||
|---|---|---|---|
| Dun Geimhin (ga) | |||
 Hovedgaten i Dungiven | |||
| Land |  Storbritannia | ||
| Konst. land |  Nord-Irland | ||
| Grevskap | Londonderry | ||
| Distrikt | Causeway Coast and Glens | ||
| Status | By (town) | ||
| Postnummer | BT47 | ||
| Befolkning | 3 346 (2021[1]) | ||
| Høyde o.h. | 75 meter | ||
Posisjonskart   Dungiven Dungiven (Nord-Irland) | |||
 Dungiven 54°55′41″N 6°55′30″V | |||
Historie rediger
Det er bevis på bosetting i området i minst 1000 år. Det kan ha vært et kloster i området en gang på 700-tallet. Det ble uansett etablert et nonneklosteret Dungiven Priory (St Mary's) underlagt augustinerordenen på 1000-tallet. Ruinene inneholder graven til O'Cahan (Cooey na Gall O' Cahan), lagt til hvile i 1385.[4] Den regnes av mange som den fineste middelaldergrav i Nord-Irland. Familien bygde et forsvarstårn i vestenden av kirken.
Kirken har ikke vært i bruk siden 1711, men det kommer stadig pilegrimmer til stedet. Utenfor kirken er det et kratt av tornbusker som skjulte en «bollestein», engelsk bullaun, fra irsk bullán,[5] som kanskje opprinnelig en kvernstein brukt av munkene. Tilreisende henger ofte tøystykker i treet over denne steinen. Det er uklart når denne tradisjonen oppstod, men Dungiven er et populært sted å reise for troende for å be om helbredelse fra fysiske lidelser, særskilt for mirakuløst å bli leget for vorter.[6]
Byen har sin opprinnelse som en festning, Dungiven Castle, som har røtter tilbake til 1100-tallet. Festningen tilhørte den irske klanen O'Cahan eller O’Kane (irsk: Ó Catháin) som var den lokale maktfaktoren i området.[7] På 1200-tallet gjennomgikk festningen en omfattende rekonstruksjon, og forvandlet det til en mer formidabel forsvarsanlegg. Under bosetningen i Ulster i på 1600-tallet ble byen ekspropriert fra innfødte irer og gitt til Skinners' Company i London som drev handel med skinn og pelsverk.[8][9] Bosetningen i Ulster hadde til hensikt å erstatte innfødte irer med skotske og engelske nybyggere som var forventet å være tro mot den britiske tronen. I løpet av denne tiden mistet O'Cahan-klanen, som katolske grunneiere, grepet om Dungiven Castle, og landet ble konfiskert av den engelske kronen. I 1608 ble festningen gitt til kaptein Edward Cary, en engelsk militæroffiser som spilte en betydelig rolle i den britiske koloniseringen.[10] Bare den ytre murverkene og borggården er igjen på eiendommen til Dungiven Castle i dag.
I 1971 ble det forsøkt å opprette et eget parlament for Nord-Irland i Dungiven.[11]
Referanser rediger
- ^ a b «Settlement 2015», NISRA
- ^ «Dún Geimhin / Dungiven», Placenames Database of Ireland
- ^ «Benbradagh», MountainView
- ^ «Dungiven Priory», Roe Valley
- ^ «Glossary - Bullaun Stone», Megalithomania.com. Arkivert fra originalen den 27. september 2007.
- ^ «Dungiven profile», Culture Northern Ireland. Arkivert fra originalen den 9. juni 2008.
- ^ «The Warrior Clan of O'Cathain», O'Kane Genealogy
- ^ Skinners' Company
- ^ «Twelve Great Livery Companies of London», Intriguing History. 9. januar 2012
- ^ «Dungiven Castle: A Comprehensive History of Northern Ireland’s Storied Past», Irish History
- ^ «Chronology of the Conflict 1971», CAIN Archive - Conflict and Politics in Northern Ireland
