Duncan Macduff

Duncan Macduff, eller Donnchadh IV (født 1289/1290, død 1353) var jarl av Fife i hele sin levetid, ettersom han ble født etter at faren Donnchadh III var drept.[3] Han var den siste gæliske jarlen av Fife.

Duncan Macduff
Wapen graafschap Holland.svg
Født1289Rediger på Wikidata
Død1353Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse AristokratRediger på Wikidata
Embete
Ektefelle Mary de Monthermer (1306*–)[1]Rediger på Wikidata
Far Donnchadh III, greve av Fife[2]Rediger på Wikidata
Mor Johanna de ClareRediger på Wikidata
Barn Isabella av Fife, Isabel MacDuffRediger på Wikidata

Han vokste opp i England, til dels i husarrest. Alderen og oppholdet i England gjorde at han ikke kunne eller ville utføre kroningen av Johan Balliol og Robert Bruce til skotske konger – en rolle som tradisjonelt tilfalt jarlen av Fife. Etter slaget ved Bannockburn i 1314 frigjorde Duncan seg fra sine engelske voktere, og slutten seg til Robert.[3] Han fikk tilbake retten til sine landområder, og stod ved Roberts side for skotsk uavhengighet. Duncan var den første underskriveren av Arbroath-deklarasjonen av 1320, en uavhengighetserklæring stilet til paven, og han deltok ved inngåelsen av fredsavtalen Edinburgh-Northampton-traktaten i 1328.[3]

Duncan giftet seg i 1306/-07 med Mary de Monthermer, som da var 9 år gammel, og datterdatter av kong Edvard I av England. De levde adskilt fra 1314 – da han vendte tilbake til Skottland, og til 1320. De fikk én datter: Isabella Macduff (ca. 1320 – 12. august 1389), som arvet jarldømmet etter faren og døde barnløs etter fire ekteskap.

ReferanserRediger

  1. ^ The Peerage person ID p10694.htm#i106935, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ The Peerage[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b c Andrew McDonald, Macduff family, earls of Fife (per. c.1095–1371), Oxford Dictionary of National Biography, Oxford University Press, 2004. Lest 5. mai 2016]