Dronninggambit

Dronninggambit er en sjakkåpning som defineres ved åpningstrekkene

• 1.d4 d5 2.c4 (diagram 1).

	a	b	c	d	e	f	g	h
8									8
7									7
6									6
5									5
4									4
3									3
2									2
1									1
	a	b	c	d	e	f	g	h

Diagram 1: Etter 1.d4 d5 2.c4

En alternativ trekkrekkefølge er 1.d4 d5 2.Sf3 Sf6 3.c4, som reduserer begge spilleres muligheter litt og som sannsynligvis gjør sorts forsvarsoppgave noe lettere.

Åpningen er en av de eldste av de kjente åpningene. Luis Ramirez de Lucena skrev om den allerede i 1497 og et enda eldre manuskript som nevner den finnes i Göttingen. Imidlertid var ikke åpningstrekket 1.d4 på moten, og Dronninggambit ble ikke spesielt populært før en turnering i Wien i 1873. Den økende populariteten skyldtes at Steinitz og Tarrasch utviklet sjakkteorien, og at betydningen av strategisk posisjonsspill ble kjent i økende grad mot slutten av 1800-tallet. Til gjengjeld var åpningen svært populær de neste tiårene og i verdensmesterskapmatchen mellom Capablanca og Aleksandr Alekhin i 1927 ble denne åpningen anvendt i 32 av de 34 partiene.

Etter hvert har Dronninggambit mistet en del av sin popularitet, mest på grunn av fremmarsjen av diverse indiske forsvar (1...Sf6 med ...d5 utsatt eller utelatt helt). Dronninggambit spilles fortsatt på alle nivåer, spesielt av spillere som vil oppnå en solid stilling, og utgjør en viktig del av mange stormestres åpningsrepertoar.

Dronninggambit hører til de lukkede spill og fører heller til strategisk pregede enn til taktisk pregede partier.

Ideer

	a	b	c	d	e	f	g	h
8									8
7									7
6									6
5									5
4									4
3									3
2									2
1									1
	a	b	c	d	e	f	g	h

Diagram 2: Mottatt dronninggambit

Ved å spille 2.c4 går hvit straks til angrep på svarts sentrumsbonde, for å bytte en flankebonde (den hvite c-bonden) med en sentrumsbonde (svarts d-bonde), og planlegger å spille 3.cxd5 fulgt av 4.e4 med erobring av sentrum. Bonden på c4 kan slås, derav navnet Dronninggambit. Men selv om bonden på c4 kan slås, er ikke åpningen egentlig en gambit, ettersom hvit med det sjeldne trekket 3.Da4+ umiddelbart kan vinne bonden tilbake. Etter vanligere trekk som 3.Sf3 eller 3.e4, kan svart prøve å beholde bonden, men det regnes som svært risikabelt.

Dronninggambit deles i to hovedkategorier basert på svarts svar:

• Mottatt dronninggambit (diagram 2)
• Avslått dronninggambit, som teknisk sett er ethvert annet svart svar enn 2...dxc4 (eller en annen linje med et tidlig ...dxc4 som transponerer til Mottatt dronninggambit). Men vanligvis menes 2...e6. Særlig Slavisk forsvar (2...c6) betraktes ofte som en selvstendig åpning. Det samme gjelder i mindre grad Tsjigorins forsvar (2...Sc6), Albins motgambit (2...e5) og sjeldnere varianter.

I Mottatt dronninggambit spiller svart 2...dxc4, og gir midlertidig opp sentrum til fordel for friere utvikling. I Avslått dronninggambit forsvarer svart sitt fotfeste i sentrum på d5. Ofte vil svart bli stående en smule passivt, særlig på grunn av hvitfeltsløperen som er vanskelig å aktivere. Svart kjemper for utlikning ved å bytte brikker og å frigjøre sin stilling med bondefremstøtene ...c5 eller ...e5.

Hovedvarianter

	a	b	c	d	e	f	g	h
8									8
7									7
6									6
5									5
4									4
3									3
2									2
1									1
	a	b	c	d	e	f	g	h

Diagram 3: Avslått dronninggambit

Etter 1.d4 d5 2.c4 er følgende regnet som hovedvarianter:

• 2...dxc4 Mottatt dronninggambit (diagram 2)
• 2...Sc6 Tsjigorin-forsvaret
• 2...c5 Symmetrisk forsvar
• 2...c6 Slavisk forsvar
• 2...e5 Albins motgambit
• 2...Lf5 Baltisk forsvar
• 2...Sf6 Marshall-forsvaret
• 2...e6 Avslått dronninggambit (diagram 3).

Innenfor Avslått dronninggambit skiller en ofte ut Tarrasch-varianten, som oppstår etter 3.Sf3 c5 eller 3.Sc3 c5 som en selvstendig variant, ettersom den ofte fører til stillinger av en annen karakter enn de øvrige variantene.