Dronning Louise-broen

grensebro mellom Kaliningrad i Russland og Litauen

Dronning Luise-broen (russisk: Мост королевы Луизы, litauisk: Karalienės Luizos tiltas, tysk: Königin-Luise-Brücke) binder sammen byen Sovetsk (Tilsit) i sør med Panemunė i nord, over elven Nemunas (Memel). Siden 1946 har den vært grensebro mellom Kaliningrad oblast i Russland og Litauen. Broen lå tidligere på grensen mellom Tyskland og Prøyssisk Litauen.

Utsyn fra øst (A. O. Naujoks)[1]
Broen i 2008

Den er oppkalt etter Luise von Mecklenburg-Strelitz.

Historie rediger

Frem til 1906 var det en pontongbro her. Som trafikken tiltok strakk den ikke til, og da bygde man en 416 m lang bro, som bestod av tre buebrofagverk av jern med trekkbånd og lengder på 105 m hver, og en klaffebro.[2] På bysiden står fortsatt den markante broportalen. Den bar innskriften KÖNIGIN LUISE-BRÜCKE. Den barokke byggestilen passet til Deutsche Kirche som lå like i nærheten. Den 18. oktober 1907 – hundre år etter Freden i Tilsit og Luises bønnegang til Kaiser Napoleon – ble den innviet.[2] Foran broportalen var klappbroen, som gav rom til inntil 12 m brede skip med høy mast. Under buene var gjennomfartshøyden på 19 m.[2]

Ved begynnelsen av første verdenskrig, i august 1914, hadde russiske styrker inntatt Tilsit. Da de trakk seg ut ville de sprenge broen. Den prøyssiske artillerikaptein Fletcher klarte den 12. september 1914 å kappe lunten.[3] Broen klarte seg. Kornmarkedet ved Deutsche Kirche fikk nå navnet Fletcher-Platz.

I andre verdenskrig sprengte tyske pionerstyrker broen i 1944. Dette var ikke nok for å stanse den russiske erobring i 1945. Den sørlige broportalen ble stående. Til erstatning kom det en pælebro av tre. I 1946/47 ble de ødelagte brorester fjernet og det ble bygs en buebro i tre. Men denne broen tålte ikke isgang og flom, og måtte snart tas ned. Så ble det på 1960-tallet i dens sted bygd en bro i stål.[2] Broportalen ble inkorporert i forenklet form.

Bildegalleri rediger

Referanser rediger

  1. ^ Nachruf auf Arthur O. Naujoks
  2. ^ a b c d «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen . Besøkt 15. november 2019.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 12. oktober 2007. Besøkt 15. november 2019. 
  3. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen . Besøkt 15. november 2019.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 19. desember 2013. Besøkt 15. november 2019. 

Litteratur rediger

Eksterne lenker rediger