Dorothea Binz (født 16. mars 1920 i Templin, Tyskland, død 2. mai 1947 i Hameln) var en tysk leirvakt i konsentrasjonsleiren Ravensbrück. Hun vokste opp i Fürstenberg/Havel, bare noen kilometer ifra konsentrasjonsleiren hvor hun begynte å jobbe som 19-åring.[1] Etter hvert avanserte hun og ble sjefsvakt (Oberaufseherin) og ledet opplæringen av nye fangevoktere; blant disse var Irma Grese og Elisabeth Volkenrath. Etter at andre verdenskrigen var slutt ble Binz sammens med femten andre leirvakter fremstilt for retten ved den første av Ravensbrücksrettssakene. Hun ble under rettssaken blant annet anklaget for å ha slått, skutt, pisket og seksuelt mishandlet kvinnelige leirfanger.[2] Dorothea Binz ble 3 februar 1947 dømt til døden ved henging og ble avrettet 3 måneder senere av Albert Pierrepoint.

Dorothea Binz
Født16. mars 1920Rediger på Wikidata
Templin
Død2. mai 1947Rediger på Wikidata (27 år)
Hameln
Henging
BeskjeftigelseKonsentrasjonsleirvakt, torturist Rediger på Wikidata
EmbeteLeirvakt i Ravensbrück
PartiNationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei
NasjonalitetNazi-Tyskland
Weimarrepublikken

Dorothea Binz mottar sin dødsdom den 3 februar 1947.

Referanser rediger

  1. ^ Helm, Sarah (12. januar 2015). «Giggling Over Genocide». Scottish Daily Mail. Besøkt 9. august 2022 – via www.pressreader.com. 
  2. ^ Sjoberg, Laura (2011), «Women and the Genocidal Rape of Women: the Gender Dynamics of Gendered War Crimes», i: Bergoffen, Debra; Gilbert, Paula Ruth; Harvey, Tamara m. fl.., Confronting Global Gender Justice: Women's Lives, Human Rights, London: Routledge, ss. 21–34, ISBN 0-415-78079-9 

Eksterne lenker rediger