Donald Duart Maclean

britisk diplomat

Donald Duart Maclean (født 25. mai 1913 Marylebone i London,[6] død 6. mars 1983 i Moskva) var en britisk diplomat og medlem av Cambridge Five, en spionring der medlemmene var aktive i MI5, Secret Intelligence Service (MI6) og diplomatiet og der de fungerte som spioner for Sovjetunionen under og etter den annen verdenskrig.

Donald Duart Maclean
Født25. mai 1913[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
London
Død6. mars 1983Rediger på Wikidata (69 år)
Moskva
BeskjeftigelseDiplomat Rediger på Wikidata
Akademisk gradDoktor nauk i historie
Utdannet vedTrinity Hall
St Ronan's School
Gresham's School
EktefelleMelinda Marling[5]
FarDonald Maclean[5]
MorGwendoline Margaret Devitt[5]
SøskenFlying Officer (Nav.) Ian Maclean[5]
Nancy Jean Maclean[5]
Alan Duart Maclean[5]
Andrew Ewen Maclean[5]
PartiSovjetunionens kommunistiske parti
Det britiske kommunistpartiet
NasjonalitetStorbritannia
Sovjetunionen (1951–)
Medlem avCambridge Five
Travellers Club
UtmerkelserRøde fane-ordenen
Arbeidets røde fanes orden

Liv og virke

rediger

Bakgrunn

rediger

Donald Duart Maclean vokste opp i et sterkt politisk engasjert hjem, der de aktuelle verdsensspørsmål ble drøftet stadig vekk.

Maclean studerte ved Gresham's School i Norfolk fra 1926 til 1931. Ved Gresham's var noen av hans samtidige Jack Simon (senere baron Simon, en Law Lord), James Klugmann (1912–1977), Roger Simon (1913–2002), Benjamin Britten (1913–1976) og vitenskapsmannen og Nobellprisvinneren Sir Alan Lloyd Hodgkin. Ved Gresham's skulle alle studenter undertegne en ed om å melde fra omderes egne og andre studenters upassende tanker og gjerninger. Historikeren Roland Philipps fremholdt senere til Lapham's Quarterly at Gresham's School er hvor Donald Maclean som tenåring perfeksjonerte det forræderske dobbeltspills kunst.[7]

Han fortsatte sin utdannelse ved Universitetet i Cambridge fra 1931 til 1934.

Karriere, spionasje

rediger

Han ble rekruttert som spion for Sovjet da han var student ved Cambridge. Han tilhørte samme spionkvintett som Donald Maclean, Guy Burgess, Kim Philby og Anthony Blunt.

I 1934 begynte han å arbeide for Foreign Office. Under sin virksomhet ved den britiske ambassade i Paris giftet han seg i 1940 med Melinda Marling.

Han var deretter diplomat ved Storbritannias ambassade i Washington, D.C. i USA årene 1944 til 1948. Han utleverte informasjon tll KGB, blant annet om Manhattanprosjektet, det vil si om tilvirkningen av atombomben.

I 1948 ble han overflyttet til Storbritannias ambassade i Kairo i Egypt. Der ble han sjef for konsulære anliggender. På grunn av en drukkenskapssepisode ble han senst tilbake til London, for å komme seg etter et «nervesammenbrudd».

I 1950 ble han kalt til leder ved Amerika-avdelingen i Foreign Office. Der hadde han tilgang til informasjon om atomvåpenutviklingsprogrammet, materiale merket «top secret».

Hans handlinger som spion er antatt å ha hatt betydning for de sovjetiske beslutningsprosesser som ledet til Berlinblokaden i 1948 og starten på Korea-krigen. Som en belønning for sine tjenester ble Maclean utnevnt til oberst i det sovjetiske KGB.

Da det ble oppdaget at han var dobbelspion, ble han advart om dette av Kim Philby. Dermed rakk han å flykte i 1951 sammen med Guy Burgess til Moskva. Han lærte seg russisk og arbeidet som spesialist på vestverdenens økonomiske politikk.

Maclean døde av hjerteslag i 1983.

Referanser

rediger
  1. ^ Encyclopædia Britannica Online, oppført som Donald Maclean, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Donald-Maclean, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Munzinger Personen, oppført som Donald D. MacLean, Munzinger IBA 00000006803, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Find a Grave, oppført som Donald Duarte Maclean, Find a Grave-ID 6531955, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b c d e f g Kindred Britain[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ GRO Register of Births:SEP 1913 1a 899 MARYLEBONE - Donald D. Maclean, mmn = Devitt
  7. ^ Philipps, Roland (13. juni 2018). «The World in Time». Lapham's Quarterly.