Domenico Silvio Passionei (født 2. desember 1682 i Fossombrone nær Urbino i Marche. død 5. juli 1761 i Roma) var en italiensk kardinal.

Domenico Silvio Passionei
Maleri av kardinal Passionei fra 1700-tallet
Født2. des. 1682[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Fossombrone
Død5. juli 1761[1][2][5][3]Rediger på Wikidata (78 år)
Eremo di Camaldoli[6][7]
BeskjeftigelseKunstsamler, bibliotekar, diplomat, katolsk prest, diakon (1721–) Rediger på Wikidata
Embete
  • Camerlengo of the Sacred College of Cardinals (1748–1749)
  • kardinal (1738–)
  • titulær erkebiskop (1721–)
  • Apostolic Nuncio to Switzerland (Sveits, 1721–1730)
  • Apostolic Nuncio to Emperor (Østerrike, 1731–1738) Rediger på Wikidata
Utdannet vedLa Sapienza
Medlem avDet prøyssiske vitenskapsakademiet
Accademia della Crusca
Académie des inscriptions et belles-lettres (17551761)[8]

Liv og virke rediger

Bakgrunn rediger

Han dro til Roma i 1695, hvor han studerte filosofi ved Collegio Clementino (doktorgrad i 1701) og rettsvitenskap ved universitetet La Sapienza. Han korresponmderte allerede i denne tidlige livsfase med lærde over hele Europa, også med protestanter og jansenister.

Det pavelige diplomati rediger

I 1706 ble han sendt som pvelig legate til Paris, der han ble i to år. Senere reiste han gjennom Nederlandene, der han deltok som Pavestolens offisielle representant ved fredkonferansene i Haag (1708) og Utrecht (1712) etter den spanske arvefølgekrig.

Da han kom tilbake til Roma ble han gjort til prelat. I 1717 ble han inkvisitor på Malta. Men da han ikke fikk noe nuntiatur trakk han seg midlerrtidig tilbake mellom 1717 (etter sin fars død) til 1721 på familiens eiendommer i Fossombrone.

Erkebiskop, nuntius rediger

Under den nye pave Innocens XIII ble han så den 30. juli endelig utnevnt til nuntius i Luzern i Sveits, og gjort til tituærerkebiskop av Efesos, mens han var der skrev han Acta Apostolicæ Legationis Helvetiæ 1723-29 (Zürich, 1729; Roma 1738). Fra 1730 til 1738 var han pavelig nuntius i Wien.

Kardinal rediger

I 1738 ble han kreert til kardinalprest, med San Bernardo alle Terme som tittelkirke, og tre år etter til pro-bibliotekar ved Vatikanbiblioteket for kardinal Angelo Maria Quirini, som han ville etterfølge som bibliotekar i 1755. Han var også korresponderende medlem av Societas eruditorum incognitorum in terris Austriacis.

Kardinal Passionei var markert antijesuitt, og han motsatte seg saligkåringen av jesuitten kardinal Bellarmin i 1754. Han var ellers en proponent for en liberal katolisisme og betraktet som ebn beskytter av jansenittene, og forsvarte forfattere som Montesquieu og Helvétius i Index-saker.

Han samlet også på gamle manuskripter; minuscule 847 og minuscule 848 tilhørte ham. Hans omfangsrike bibliotek med både manuskripter og bøker ble etter hans død kjøpt i 1761 for Biblioteca Angelica i Roma.

Referanser rediger

  1. ^ a b FINA Wiki, FINA Wiki ID 1809, besøkt 3. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b BeWeb, BeWeB person-ID 2578, besøkt 4. august 2020[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b International Music Score Library Project, IMSLP-identifikator Category:Passionei,_Domenico_Silvio, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w69g8fwh, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Dizionario Biografico degli Italiani, oppført som Domenico Silvio PASSIONEI, Dizionario biografico degli italiani domenico-silvio-passionei, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ hls-dhs-dss.ch[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ besøkt 4. mars 2024[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ aibl.fr, besøkt 3. april 2023[Hentet fra Wikidata]

Litteratur rediger

  • Alfredo Serrai: Domenico Passionei e la sua biblioteca, Milano, Sylvestre Bonnard, 2004, ISBN 88-86842-69-4

Eksterne lenker rediger