Distant Early Warning Line
Distant Early Warning Line, også kalt DEW Line var det nordligste av tre nettverk av radarstasjoner i Arktis som var virksomme under den kalde krigen. De ble operert av USA, Canada, Grønland og Island. Det ble satt opp under den kalde krigen, i 1957, for å oppdage innkommende bombefly fra Sovjetunionen, og gi tidlig varsling om en mulig sjø- eller land-invasjon. Lenger mot sør ble radarnettverket Mid-Canada Line etablert ved 55°N.[1] Tredje linje var Pinetree Line 49°N.
_Line.jpg)
Nettverket ble satt i drift 1. juli 1957, og besto av seks hovedstasjoner, 23 tilleggstasjoner, og 28 mellomliggende stasjoner. Hver av hovedstasjonene var bemannet med 150 personer. Disse var Point Barrow og Barter Island i Alaska, Cape Parry og Cambridge Bay i District of Mackenzie, Canada, Hall Beach og Cape Dyer i District of Franklin, Canada. I 1962 ble nettverket utvidet med fire tilleggsstasjoner i Grønland og én stasjon i Island. Etterhvert som våpenkappløpet fortsatte, med utviklingen av ICBM og SLBM, ble kost-nytte-verdien av nettverket revurdert. De mellomliggende stasjonene ble avviklet i 1963. De fleste av tilleggstasjonene ble nedlagt over en periode fra 1989 til 1993. Hele nettverket ble erstattet av North Warning System (NWS) i 1993.[2]
Canadas suverenitet rediger
DEW Line var det inntil da mest ambisiøse prosjektet som noen gang var utført i det kanadiske Arktis.
En lang historie med likegyldighet fra kanadiske regjeringer til sitt arktiske territorium hadde etterlatt nordområdene med lite infrastruktur, militær tilstedeværelse, industri eller fysisk kontroll. Den plutselige tilførslen av menn og materiale forårsaket av konstruksjonen og bemanningen av 63 radarinstallasjoner hadde potensial til å forstyrre bildet av kanadisk kontroll over det som i hovedsak var et ubevoktet «ingenmannsland». Canada manglet evnen til å betale for selve DEW Line, og kunne heller ikke avvise USAs anleggsforslag. De fokuserte på å opprettholde et inntrykk av kanadisk kontroll over prosjektet og over Arktis generelt. USA respekterte kanadisk suverenitet, og dette ble også avtalt i noteutvekslingen som etablerte linjen. Forestillingen om kanadisk suverenitet over regionen ble sterkt utviklet gjennom den nye fysiske tilstedeværelsen og statlige kontroll.[3]
Referanser rediger
- ^ Larry S. Wilson. «Mid Canada Line» (engelsk). Besøkt 4. september 2023.
- ^ Paul Kelley. «The DEWline – A Brief Introduction» (engelsk). Besøkt 4. september 2023.
- ^ Adam Lajeunesse. «The Distant Early Warning Line and the Canadian Battle for Public Perception» (engelsk). Canadian Military Journal.