Diskusjon:Sagalitteratur

Siste kommentar: for 6 år siden av T a ydersbond i emnet Voldsvegrende sagaskikkelser?
Utmerket artikkel Sagalitteratur er en utmerket artikkel, noe som betyr at den har gått gjennom en prosess og blitt verifisert som noe av det beste Wikipedia kan by på.


Wikipedia Sagalitteratur har vært utvalgt artikkel og var på Wikipedias forside uke 47, 2006.

Denne artikkelen høres heller innholdsløs ut så lenge det ikke skrives flere opplysninger. SommerSang 4. jun 2006 kl.11:56 (UTC)

Jepp, starter arbeidet med å utvide den. --Finn Bjørklid 7. jul 2006 kl.22:15 (UTC)

Endret eksterne lenker rediger

Jeg har nettopp endret 1 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Sagalitteratur. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:


Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 3. aug. 2017 kl. 23:13 (CEST)Svar

Voldsvegrende sagaskikkelser? rediger

"Sagaenes hovedpersoner vegrer seg i det lengste for gripe til vold, og når de gjør det er det et spørsmål om menneskelig verdighet."

Dette synspunktet impliserer at provokasjoner er fy-fy, og at de som nytter voldsbruk som hersketeknikk (med eller uten "verdighet" som påskudd), ikke er hovedpersoner i sagaene. Nå skal en ikke leite lenge for å finne soleklare moteksempler, men en saga som kan leses som et eneste langt moteksempel, er Sagaen om Ravnkjell Frøysgode.

Om Ravnkjell heter det: "Ravnkjell var ofte i tvekamp, men ga aldri mannebot for den han drepte; ingen fikk bøter av Ravnkjell, samme hva skade han gjorde". Punktet sagaen dreier seg om, er at Ravnkjell har lovt seg sjøl at den som rir favoritthesten Frøyfakse, skal han drepe. Og han er fryktelig lei for det når den dyktige sauegjeteren Einar Torbjørnson en dag kommer til å gjøre det under søk etter en bortkommen flokk. Men han føler seg nødt, nekter som vanlig å gi formell bot, men forregner seg på dette da faren Torbjørn og hans talsmann Såm greier å vinne mektig støtte for sin sak på Alltinget. Så Ravnkjell dømmes fredløs, men Såm viker fra å drepe ham, tross støttespillernes innstendige oppfordring. Ravnkjell må overlate gården til Såm, men får lov å slå seg ned et annet sted. Derfra faller han, etter å ha blitt egget av kona, i bakhold på Såms bror Øyvind som er kommet hjem. Da Såm kommer til valplassen, er hele følget drept: "Øyvind lå fallen og alle hans menn". Deretter jager Ravnkjell Såm fra gården, og da Såm prøver å få hjelp av de gamle støttespillerne, blir han avvist: "Det er nå lett å se hvem som har fått mest vett av dere to, siden han lot deg sitte i fred og først la vinn på å få ryddet av veien den mann som han regnet for gjevere enn deg."

Altså eksplisitt strategisk voldsbruk, og den som avstår fra det, mangler vett. --T a ydersbond (diskusjon) 21. okt. 2017 kl. 10:10 (CEST)Svar

Tilbake til siden «Sagalitteratur».