Diskusjon:Panama-dokumentene

Siste kommentar: for 2 år siden av InternetArchiveBot i emnet Endret eksterne lenker

«Offshore» rediger

På engelsk wikipedia bruker de ordet "offshore" om banker og slikt her: "offshore wealth of world leader", "world's biggest offshore law firm", "biggest blow the offshore world has ever taken". Finnes det en god måte å oversette dette på norsk til? På siden offshore står det skrevet nederst at begrepet også brukes på denne måten på norsk, men det er noe jeg ikke har vært borte i før. --Tarjeimo (diskusjon) 3. apr. 2016 kl. 22:51 (CEST)Svar

Jeg tror «utenlands-» er den mest naturlige norske formuleringen, som i utenlandsformue. M O Haugen (diskusjon) 5. apr. 2016 kl. 15:26 (CEST)Svar
Jeg har endret ordet offshore i artikkelen til skatteparadis. Offshore kan sikkert oversettes med utenlandsformue i noen tilfeller. Men dersom et norsk selskap eier en rekefabrikk i Danmark, vil man neppe bruke ordet offshore-industry om det? Det er vel de skattemotiverte selskapsetableringer, som oftest uten at produksjonsmidlene følger med, man tenker på. --Trygve Nodeland (diskusjon) 9. apr. 2016 kl. 15:48 (CEST)Svar

Bjarni Benediktsson og Bjarni Benediktsson rediger

...er vel to vidt forskjellige personer, tror jeg. Den som det vises til i artikkelen var død i 2012, da den nåværende finansministeren angivelig drev med skumle saker. Dernest så heter det vel at noe er lekk, og da blir det vel lekkasje og ikke lekasje? --Trygve Nodeland (diskusjon) 4. apr. 2016 kl. 12:55 (CEST)Svar

Rettet lekasjen. Tydligvis er det to med samme navn her, ja. Bør vi bare gjøre lenken rød, eller fjerne? Takk for at du så det. Jeg bare konstaterte da jeg skrev at artikkelen om Benediktsson fantes, men sjekket den ikke. Da hadde jeg oppdaget feilen. --Tarjeimo (diskusjon) 4. apr. 2016 kl. 13:01 (CEST)Svar
@Trygve W Nodeland: Fant ut at den levende, aktuelle personen hadde egen biografi, så la inn lenke til den. Da bør vel alt være bra   --Tarjeimo (diskusjon) 4. apr. 2016 kl. 13:06 (CEST)Svar
Fint. Det jeg synes er at behovet for kilder er meget stort i denne saken, for ellers mister leseren helt oversikten. Referansen bør stå etter første punktum i avsnittet, og så og si «innestå» for resten av avsnittet, med mindre det er ytterligere naturlig behov for en ny referanse. Det kan også være grunn til å mane til en viss tålmodighet med tanke på å gjengi «hele saken.» Det vil dukke opp navn og tall hele året igjennom. Vent på de store fiskene, og la de «små» gå! Dessuten må dere sove om natten! --Trygve Nodeland (diskusjon) 4. apr. 2016 kl. 14:12 (CEST)Svar
Helt enig i behovet for kilder. Det jeg ser er at de fleste norskspråklige medier kun har Aftenposten som kilde, derfor er det den jeg bruker hovedsakelig. Aftenposten igjen har innhold veldig likt andre internasjonale medier. Når en referanse gjelder for et helt avsnitt pleier jeg å sette den sist i avsnittet. Er det feil? Har ikke sett noe annet stå noe sted, har heller ikke lagt merke til noe annen praksis. Tenker ikke å utvide så voldsomt nå med mindre det kommer noe stort igjen, som jeg forøvrig regner med. Her kommer det til å dryppe gjennom hele året sikkert. Skal prøve å sove i natt ;) --Tarjeimo (diskusjon) 4. apr. 2016 kl. 14:20 (CEST)Svar
Og en ting til: skriv om utlendinger «som om» de skulle være nordmenn. Dersom vi er engstelig for søksmål fra nordmenn med grunnlag i ærekrenkelser, bør vi også være det med tanke på utlendinger. Vi må vise til kildene og hva de sier, ikke skrive inn opplysninger som om det er vi som har funnet på det som står. Det siste er POV. Dette er intet rent farvann! Journalistene kan ta sjanser, men dere som liker å skrive om dette, må ikke gjøre det.--Trygve Nodeland (diskusjon) 4. apr. 2016 kl. 14:30 (CEST)Svar
Jeg la merke til at det ble litt mer ladet enn jeg ønsket. Skal være mer forsiktig. --Tarjeimo (diskusjon) 4. apr. 2016 kl. 14:34 (CEST)Svar

Flytting rediger

@Finn Bjørklid:Det var bra å flytte denne siden til en norsk tittel. Takk for initiativet!--Trygve Nodeland (diskusjon) 4. apr. 2016 kl. 22:23 (CEST)Svar

Men hadde det vært bedre med «Panama-dokumentene»? – Danmichaelo (δ) 4. apr. 2016 kl. 23:54 (CEST)Svar
Jeg har hørt begge begreper brukt i pressen, for den verdi det måtte ha. Finnes det parallelle titler hos oss?--Trygve Nodeland (diskusjon) 5. apr. 2016 kl. 09:18 (CEST)Svar
Kun uoversatte The Pentagon Papers så vidt jeg kan se. – Danmichaelo (δ) 5. apr. 2016 kl. 20:37 (CEST)Svar
«Dokumentene» leder faktisk over «papirene», både i Atekst og Google, ser det ut til. – Ordensherre (diskusjon) 5. apr. 2016 kl. 20:55 (CEST)Svar
Jeg støtter "dokumentene". Kan nevnes at Aftenposten bruker det ordet. Iceblock (diskusjon) 6. apr. 2016 kl. 00:42 (CEST)Svar

Jeg støtter «-dokumentene» jfr. Iceblock. «Papir» og «paper» - er ikke det falske tvillinger, til en viss grad? «Sign the paper» og «signer papiret» er kanskje ikke helt det samme? 178.232.34.51 6. apr. 2016 kl. 00:46 (CEST)Svar

Jeg vil fortsatt holde en knapp på "papirene". Samtlige samarbeidende mediehus på denne saken har publisert under navnet "Panama Papers" og det er også det jeg tror det er mest kjent som i Norge for øyeblikket. Panama-papirene er en grei oversettelse av dette. Jeg mener -dokumentene blir for fjernt i den sammenhengen, selvom det direkte oversatt passer bedre. --Tarjeimo (diskusjon) 6. apr. 2016 kl. 01:53 (CEST)Svar
Enig med 178.232.34.51, «-dokumentene» er den beste oversettelsen av papers. Mvh. Kjetil_r 6. apr. 2016 kl. 09:15 (CEST)Svar
I denne sammenhengen mener jeg «dokumentene» er det beste valget. Hørte forøvrig i nyhetene på Nrk at de også brukte det. Haros (diskusjon) 6. apr. 2016 kl. 09:32 (CEST)Svar

Jeg flytter artikkelen til «panama-dokumentene» nå. Mvh. Kjetil_r 9. apr. 2016 kl. 12:18 (CEST)Svar

I det første, da det stor Panama-papirene på artikkelen, het det Panama-papirene i nyhetene. Nå, etter navneskiftet, heter det ofte Panama-dokumentene. Påfallende.--Trygve Nodeland (diskusjon) 12. apr. 2016 kl. 09:05 (CEST)Svar
Da spørs det jo om det er vi som har fått definisjonsmakt eller om det er andre som har gått gjennom samme tankeprosess som oss. Mistenker det er alternativ nr to. Haros (diskusjon) 12. apr. 2016 kl. 13:11 (CEST)Svar
Merket i går at NRK brukte uttrykkene veldig om hverandre, så det er nok ikke helt skrevet i stein ennå. --Tarjeimo (diskusjon) 12. apr. 2016 kl. 15:10 (CEST)Svar

Bruk av skatteparadis ikke synonymt med skatteunndragelse rediger

Det ser ut som om moralpanikken som mediene nå pumper ut i store doser også har spredt seg til Wikipedia. Det er på sin plass å minne om at plassering av selskaper i skatteparadiser ikke nødvendigvis betyr skatteunndragelse. Om en nordmann driver en bar på Seychellene er det naturlig at driftsselskapet er registrert på øya uten at det trenger å være noe mistenkelig ved det. ---- cavernia -- (diskusjon) 4. apr. 2016 kl. 22:35 (CEST)Svar

Det er ihvertfall en språklig forskjell, og det må gjerne stå som det står nå. Jeg er for nøkternhet. Men jeg tror kanskje at begge alternativer er dekkende, basert på de kilder som avisene har lekket. De menneskene som det her taler om, har stort sett vært for opptatt med andre ting til å kunne drive bar på Seychellene. Mange blir følelsesmessig engasjert i en sak som dette, og jeg blir det selv. Det gjør selvsagt at vi godt kan ha litt is i magen og vente på skrive leksikonet om affæren. Dette kommer til å rulle fremover i månedsvis. --Trygve Nodeland (diskusjon) 5. apr. 2016 kl. 09:30 (CEST)Svar
Aftenposten skriver også: Aftenposten har ikke grunnlag for å hevde at DNB eller kundene har brutt lover verken i Norge, Luxembourg eller Seychellene.
Wikipedia skal selvsagt ikke gå lenger i sine spekulasjoner enn avisene gjør. Det er fullt lovlig å etablere selskaper i disse landene så lenge man oppgir relevant informasjon til norske skattemyndigheter, og vi må nok også regne med at en del av disse har benyttet seg av skatteamnestiet. Inntil det foreligger overbevisende dokumentasjon på at det har foregått skatteunndragelser bør vi være varsomme med å omtale dette. ---- cavernia -- (diskusjon) 5. apr. 2016 kl. 12:33 (CEST)Svar

Grensen mellom mellomstore fisk og de små rediger

Hvilke navn og hvilke tall skal wikipedia skrive om? Jeg foreslår at vi skriver det viktigste først, og deretter det som er litt mindre viktig, og deretter det som er minst viktig. Óg kan man diskutere eventuelle navn på underartikler. Hvilke interessekonflikter og rariteter om alt dette skal man ikke umiddelbart kunne skrive leksikalt om? Vanskelig å si på forhånd, tror jeg. Et annet syn som jeg ikke helt deler er, «Det vil dukke opp navn og tall hele året igjennom. Vent på de store fiskene, og la de «små» gå!». 89.8.214.132 6. apr. 2016 kl. 08:58 (CEST)Svar

Artikler på Wikipedia om aktuelle hendelser er en vanskelig øvelse, synes jeg. Det nevnte jeg allerede søndag kveld på torget. Mitt poeng er at Wikipedia ikke bør ta sikte på fortløpende å gjenfortelle hva pressen skriver i en sak som dette. I så fall vil vi drukne i detaljer, helt til det stopper opp av kapasitetsproblemer, og blir en uleselig artikkel. Artikkelen om Terrorangrepene i Norge 2011 var et eksempel på godt samarbeid og god disposisjon helt fra starten. Det siterte er ikke nødvendigvis en god veiledning. Jeg er selvsagt helt enig i at man bør skrive om det som er viktig, uansett når det kommer opp. Festina lente, skynd deg langsomt; det er vel det jeg mener. Så enkelt, og så vanskelig. --Trygve Nodeland (diskusjon) 6. apr. 2016 kl. 09:20 (CEST)Svar
Jeg tror det er bare å pøse på med detaljer. Bidragsyterne finner nok ut hva som skal hvor. Jeg antar at det kommer til å bli egen artikkel om minst ett av landene. Mulig at en sagaøy ligger godt an. 178.232.146.180 6. apr. 2016 kl. 15:49 (CEST)Svar

De norske greiene viktigere enn Islands og Russlands? rediger

Hvilke språkversjoner bør ha avsnitt om DNB og Nordea, foran avsnitt om Island og Russland? Jeg kan ikke se hvorfor de norske greiene skal framheves i begynnelsen av artikkelen. Finnes gode grunner til at denne diffen [1] skal bli stående? 46.212.129.47 6. apr. 2016 kl. 09:16 (CEST)Svar

Har selve dokumentene vært salgsgjenstand/-gjenstander (fra en hittil ukjent selger)? rediger

En artikkel i en riksdekkende avis (på side 41), «(...) det underordnedes gjennombrudd» sier at Panama-dokumentene ble solgt, for en ukjent salgsum av «hvem». Finnes notable referanser på at dokumentene i seg selv har vært en salgsvare - d.v.s. at en kjøpesum er blitt betalt for dokumentene? (Nevnte artikkel er skrevet av en person som tilsynelatende bruker en epostadresse tilknyttet ett av Norges fire største universiteter, uten at det var skrevet evt. om han har en tilknytning til universitetet (som gjør ham kvalifisert som synser). 46.212.137.83 9. apr. 2016 kl. 21:24 (CEST)Svar

Endret eksterne lenker rediger

Jeg har nettopp endret 1 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Panama-dokumentene. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:


Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 2. aug. 2017 kl. 23:27 (CEST)Svar

Endret eksterne lenker rediger

Jeg har nettopp endret 1 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Panama-dokumentene. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 26. mar. 2022 kl. 08:49 (CET)Svar

Tilbake til siden «Panama-dokumentene».