Diskusjon:Norge under andre verdenskrig/Arkiv1

"Riktignok mistet norske borgere grunnleggene menneskeretter, blant annet pressefrihet, fri fagforening og retten til å danne frie partier. "

Nei, de gjorde faktisk ikke det siden menneskerettighetene først ble vedtatt etter krigen. Etter daværende krigsfolkerett var det ikke ulovlig å innføre sensur eller forby fagforeninger. Uansett var disse restriksjonene svært milde. Bare sammenlign med Sovjets fremferd i øst-Europa under og etter krigen. Wolfram 8. sep 2004 kl.00:11 (UTC)

Jeg kan også nevne at amerikanske myndigheter i Irak driver tilsvarende sensur og stenger aviser som skriver negativt om "koalisjonsstyrkene". Wolfram 8. sep 2004 kl.00:17 (UTC)

"På den annen side er det verdt å nevne at flere nordmenn døde under krigen som følge av alliert bombing enn av tysk", ser ingen grunn til å nevne dette, tyskerene bombet norge i 2 måneder, mens britene hadde 5 år på seg, hvis man skal se ting relativt sett var den tyske bombingen mer intens enn den allierte. "Svært milde"? å henrette fagforeningsledere (Wickstrøm og Hansteen) er ikke "svært milde", ikke i min bok. Dessuten var det et overtramp imot norges grunnlov som garanterer bl.a. pressefrihet. Forsøkene på tvangsrekruttering skjedde ved ditt eget universitet, endel Oslostudenter ble sendt til Alsace for å gjennomgå militær opplæring, uten å ha gitt samtykke. Dessuten var det forsøk ifra tysk side å sende de norske ungdommene som hadde arbeidstjeneste i OT til militær opplæring. Jeg forsvarer ikke den amerikanske okkupasjonen i Irak, tvert imot, men jeg synes den ikke har noe å gjøre i en artikkel om norge under andre verdenskrig. Profoss 8. sep 2004 kl.00:26 (UTC)

Poenget er bare at ensidig fordømmelse heller ikke hører hjemme. Det gjelder ikke egne regler for Tyskland. De oppførte seg ikke perfekt, men det var det heller ingen andre som gjorde. Kritikk av amerikansk oppførsel i Irak på engelsk wikipedia er det ikke så mye toleranse for, så tilsvarende kritikk av tyske myndigheter bør også være balansert. Å snakke om menneskerettigheter på dette tidspunktet gir ingen mening, siden det ikke var noen av de krigførende statene eller stater i det hele tatt som respekterte slike prinsipper.

Jeg kjenner ikke til saken du refererer til, men det var hvertfall ikke noe som skjedde i stor stil eller særlig organisert. Muligens vil det også være et tolkningsspørsmål hvorvidt de hadde avgitt samtykke. Betraktelig flere nordmenn meldte seg frivillig til tysk krigstjeneste enn til alliert. Wolfram 8. sep 2004 kl.00:35 (UTC)

Kanskje ikke så rart at fler meldte seg til tysk krigstjeneste, 1. Tyskland okuperte norge, 2. Det var dødsstraff for rømningsforsøk... 3. Det er langt til storbritannia.

Nei, jeg er ikke enig om at vi skal se spesielt på tyskland, men landet hadde invadert oss, deler av det du har skrevet har av flere blitt tolket som (grov forenkling og generalisering) "tyskerene kom for å beskytte oss imot engelskmennene som var på vei" og du må forstå at folk reagerer på det, personlig reagerer jeg ganske sterkt på det. Slik som disse artikkelene ser ut nå er det ivertfall ikke et balansert bilde og jeg er veldig fristet til å slenge opp NPOV boilerplaten. Den tyske invasjonen av norge og følgene av denne må sees i realsjon med norge før krigen, inndragelse av pressefrihet og organisasjonsfrihet hører såvist hjemme her. Profoss 8. sep 2004 kl.00:45 (UTC)

Invasjonen må sees i sammenheng med krigen og situasjonen ellers i verden. Tyskland var ikke noe demokrati, og tyske borgere hadde selv ingen ytringsfrihet. Selv sosialdemokratiske riksdagsmedlemmer ble drept eller sendt i konsentrasjonsleir. Det Tyskland tilbød Norge var en militær okkupasjon tilsvarende den i Danmark. Den innebar at det var danske myndigheter som styrte landet og håndhevet loven, noe som stort sett (men innenfor visse grenser) betød at borgerrettighetene forble intakte, og at tyske myndigheter ikke blandet seg i styret av landet. Jeg kan ikke se at det var urimelige betingelser situasjonen tatt i betrakning. Det er vel nokså klart at tyskerne ble tvunget til å ta kontrollen over landet, noe som også utenriksminister Koht selv har skrevet i Norsk utanrikspolitikk fram til 9. april 1940. Det kostet Tyskland mye under krigen i bortkastede styrker og var ikke noe man ønsket seg. Wolfram 8. sep 2004 kl.00:59 (UTC)

Jeg vil også understreke at det jeg har skrevet om årsakene til invasjonen er en gjengivelse av det tyske synet eller sitater, og det fremgår også klart at det er det. Det er også slik artikler skrives om handlingene i Irak på den engelske wikipediaen. Det finnes vel heller ikke noe klart formulert motsynspunkt, bortsett fra "Tyskland=ond".

Jeg har ingen illusjoner om at det var oss de ville beskytte, men snarere sikre sine egne interesser i en krig. Det var i deres interesse at Norge var nøytralt, men om landet ble tatt av de allierte ville det for Tysklands eget vedkommende være katastrofalt. Wolfram 8. sep 2004 kl.01:08 (UTC)

Jeg er ikke enig i at situasjonen i norge må sees primært sees i sammenheng med krigen i resten av europa. "Norge under andre verdenskrig" omhandler norge, ikke polen eller tyskland. Vi skriver ikke denne historien sett ifra tysk eller engelsk side, men ifra norsk, og da er det viktig å få frem hvor mye det tyske styret koliderte med norske vaner og lovfestede rettigheter (senere menneskerettigheter). For norge var det et ganske grovt brudd på grunnloven og nøytraliteten at tyskland invaderer landet og setter inn et eget regime. Jeg mener at invasjonen må sees i sammenheng med førkrigsnorge, førkrigsnorge hadde pressefrihet, organisasjonsfrihet, bevegelsesfrihet og hadde ikke et hemmelig politi, dødsstraff og fremmede fascistiske makthavere. Selvom dette var også realiteten for Polen, Tsjekkia, Frankrike, Nederland, Belgia, Luxemburg, Italia og størstedelen av Jugoslavia, så er det allikevel verdt å nevne.

Man kan debatere i det vide og brede hvorvitt invasjonen var som reaksjon imot (primært britiske) militære planer imot Norge. Men jeg ser ikke helt målet med den debatten. Og ja det var ikke urimelige betingelser, tatt situasjonen i betraktning, men kunne man egentlig stolt på det tyske styret, det var et diktatur med en forhistorie for avtalebrudd, eksempelvis Münchenavtalen og annekteringen av Tsjekkia.

Nei, jeg klassifiserer ikke Tyskland som ondskap (selvom visse organisasjoner eksempelvis Waffen-SS, gestapo og nazipartiet er en annen sak). Men en annen ting er om denne siden er spesielt nøytral, hvert tyske overgrep blir enten slettet eller føyet på fakta som er i grenseland, eksempelvis saken om luftkrenkelser (som jeg er meget interessert i å vite hva som er kilden). At allierte bomber drepte fler enn tyske bomber er iog for seg grei nok fakta, men hører ikke hjemme i avsnitet om invasjonen i norge, det var først senere at de allierte begynte å bombe norge (med unntak av bombingen av Königsberg i Bergen havn).Profoss 8. sep 2004 kl.02:23 (UTC)

Det gir ingen mening å bare se på sin egen navle. Jeg kan heller ikke helt se hvorfor artiklen akkurat må skrives fra norsk synspunkt, hva det nå måtte være. Uten konteksten vil ikke artiklen si så mye. At annen verdenskrig var en mørk tid er klart for enhver, men man må likevel beholde gangsynet.

Jeg vet ikke hvor mye det "kolliderte med norske vaner". Jeg har lest ledere fra landets ledende aviser etter at besettelsen var et faktum. Mange nordmenn støttet Tyskland i krigen og mente vel okkupasjonen var nødvendig, om ikke ønskelig. Siden Tyskland tapte har man selvfølgelig forsøkt å skrive mye historie om så den "passer" med seierherrens versjon, og mye slikt grums henger enda ved, selv om man i senere år har fått en mer balansert historieskrivning. Diktatoriske utslag var som sagt milde i Norge (og sto det på Tyskland kunne de vært enda mildere) sammenlignet med de fleste andre okkuperte land og de fleste diktaturer i det hele tatt. Dødsstraff osv. praktiserte da Norge også etter krigen, det samme gjelder hemmelig politi/politisk overvåkning/forfølgelse av eksempelvis kommunister, foruten rasistisk forfølgelse av sigøynere og andre folkeslag.

Nordmenn har vel knapt noen idé om hva de ble spart for under krigen, f.eks. i sammenligning med våre baltiske naboer som var okkupert i 50 år av Sovjet, og hvor hundretusner på hundretusner ble sendt i Gulag-leir og landene kolonisert med flere millioner russere. Wolfram 8. sep 2004 kl.03:13 (UTC)

Denne artikkelen framstår som veldig POV, og jeg undres på hva som er motivene for å skrive den på denne måten. Slik den står nå virker det som om den norske regjering var skyld i invasjonen, siden de nektet å gå med på Tysklands rimelige krav. Det står for eksempel:"Den norske regjeringen avslo først å kapitulere. Dermed ble Felttoget i Norge innledet". Dette er rett og slett ikke sant. Felttoget var i gang før ultimatumet ble avslått 1. Og hva er grunnen til å gjengi den tyske erklæringen i sin helhet? Denne har ikke noe i hovedartikkelen å gjøre, men kunne vært i en egen artikkel "Tyske begrunnelser for invsjonen av Norge" e.l. Det er riktig at den er gjengitt som et sitat, men det er ikke nøytralt å gjengi hele den ene sidens rettferdiggjøring av sine handlinger. I så fall måtte man lagt inn hele svaret til den norske regjering, og det blir alt for mye for denne artikkelen.--MaxMad 8. sep 2004 kl.08:35 (UTC)

Det er ikke gjengivelse av hele erklæringen, men et utdrag som omhandler det relevante området. Meg bekjent finnes det altså heller ikke noe egentlig motsynspunkt på årsakene til invasjonen, altså bortsett fra "de gjorde det for å være slemme". Wolfram 8. sep 2004 kl.12:55 (UTC)

Et motsynspunkt kan være at "Nazi-Tyskland invaderte Norge som et ledd i en angrepskrig med det mål for øye å skaffe seg herredømme over hele Europa". Det er ikke særlig nøytralt det heller, men jeg tror du lett finner mange som er enige i den formuleringen.
Uansett, man kan godt ha med en setning om at Tyskland rettferdiggjorde sin invasjon med at Norge ikke var i stand til å ivareta sin egen nøytralitet. Det er lite troverdig sett i forhold til at Hitler beordret planlegging av en invasjon i desember 1939, to måneder før Altmark-affæren 1, men det er fakta at de hevdet det. Man kan ikke ha med et lengre utdrag av en propagandaerklæring fra en av partene.--MaxMad 8. sep 2004 kl.13:31 (UTC)

En ting er å gi en balansert dekkning en annen ting er å gi en dekkning som ensidig hyller den ene parten. Vi må ikke glemme at tyskland var et diktatur på denen tiden, med en "policy" om verdensherredømme. Og at de faktisk var de tyske styrkene som invaderte landet og innførte ett fremmed styre som innskrenket norske borgeres lovfestede rettigheter og gikk så langt at de faktisk henrettet endel og sente endel i fangeleirer/konsentrasjonsleirer. Dessuten er det feil din påstand om at det var fler folk i tysk frontkjempertjeneste enn i alliert tjeneste (3927 (hæren i skottland) + 7500 (marinen) + 2700 (luftforsvaret) = -+ 14 000). I tillegg kommer handelsflåten og polititroppene i sverige. Profoss 8. sep 2004 kl.14:51 (UTC)

Tyskland hadde ikke mere policy om verdensherredømme enn britene hadde. De aller fleste land på denne tiden var forøvrig diktaturer, de fleste langt mer brutale enn situasjonen var i Norge under krigen. Jeg vet ikke hvem som har hyllet noen av partene. Jeg har ellers lest et sted at det var flere i tysk enn i alliert tjeneste. Var disse 14 000 alle militære, eller var det bare forskjellige sjøfolk i utenriksfart og denslags? Det norske forsvaret hadde jo kapitulert, så jeg finner det urimelig at 7 500 fra marinen skulle dra til et fremmed land og gjøre krigstjeneste for det, langt mindre være istand til å forlate Norge under den rådende situasjonen. De såkalte polititroppene i Sverige var ikke en del av Norges regulære politi, som var virksomt hjemme under hele krigen og adlød daværende myndigheter i landet. Wolfram 8. sep 2004 kl.15:07 (UTC)

Deler av den norske marinen rømte i 1940 med seiere, dessuten kom endel hvalfangere og andre uteseiere som vervet seg, dessuten kom endel som klarte å rømme og som ble reddet under raidene i 1941. Ja, det var fler nordmenn i tysk _HÆR_tjeneste, men de norske styrkene i storbritannia fokuserte på marinen. Handelsflåten kommer i tillegg til disse tallene. Polititroppene i sverige var regulære militære styrker på brigades størrelse som trente for en eventuel alliert invasjon i norge (ja, jeg vet at sverige var nøytralt, men noe måtte man la den arbeidsledige norske ungdommen som hadde rømt få gjøre). Profoss 8. sep 2004 kl.15:14 (UTC)

Unnskyld meg, men hva har uniformsbruken i den norske hæren å gjøre med dette, de brukte for det meste britiske uniformer (selv med norske uniformseffekter), jeg er meget interesert i å vite kildematriallet, eller om det er noe "du har skrevet selv" Profoss 8. sep 2004 kl.15:19 (UTC)

Dette er da ikke kontroversielt. Fra tysk synspunkt hadde den norske hæren lagt ned våpnene, hvorfor en stridende i norsk uniform følgelig ville være en terrorist. Såvidt jeg husker leste jeg det i en kronikk i Klassekampen for noen år siden, jeg skal se om jeg kan finne det. Wolfram 8. sep 2004 kl.15:26 (UTC)

For nøytrale øyne så ser settningen "tter den tyske invasjonen av Sovjet Operasjon Barbarossa ble norge brukt som fangeleir for krigsfanger ifra Jugoslavia og Sovjet. Disse måtte arbeide under svært brutale omstendigheter, tilsvarende forholdene som gjaldt for tyske fanger som ble tatt av Sovjet." ut som "tyskerene lot russerene arbeide under forferdelige forhold fordi russerene gjorde det samme med dem. og det gjør mishandlingen greit". Synes det ikke hører hjemme i en artikkel om norge, hører hjemme i en artikkel om tyskland og andre verdenskrig. Profoss 8. sep 2004 kl.15:37 (UTC)

Det gjør ikke den brutale behandlingen greit, like lite som behandlingen av tyske fanger var grei, men det gir et misvisende inntrykk om det ikke nevnes at tyske soldater ble behandlet tilsvarende av fienden. Opplysningen setter saken i perspektiv, og gir også informasjon om graden av brutalitet. Wolfram 8. sep 2004 kl.15:44 (UTC)

De norske uniformene brukt i brigaden i skottland er like norske som de som ble brukt etterpå, Kommandoforholdet der var like klart som i brigaden i skottland. Å hevde at de ikke opptredde i norsk uniform er løyn. I stedet innførte man den britiske uniformen (med visse norske særtrekk), blant annet benyttet man tildels fremdeles Kepien og i luftforsvaret benyttet man båtluen. Å så tvil rundt disse som egen norsk hær, som du tydeligvis prøver på blir bare feil og misvisende. Jeg føler at artikkelen sett under ett ikke samsvarer med virkeligheten og skal gjøre alt i min makt å grave opp nødvendig kildematriale og omskrive den. Profoss 8. sep 2004 kl.16:50 (UTC)

Etter mitt syn er den nåværende skisseringen rimelig i overenstemmelse med det syn moderne historikere har på dette. Man skrev nok litt annerledes om det i skolebøker på 50-tallet, det får være så. Artikkelen trenger selvfølgelig masse mere arbeid. Wolfram 8. sep 2004 kl.17:19 (UTC)

Artiklen er jo full av synspunkter som ser ut til å tolke krigen i Nazistenes favør. Her er for eksempel et gullkorn: "Den tyske okkupasjonen kjennetegnes som særdeles fredelig og human, sammenlignet med andre samtidige og nåtidige okkupasjoner. Tyske myndigheter ønsket ro og orden og at hjulene ble holdt i gang. De tyske soldatene utviste en ekstrem disiplin i forhold til sivilbefolkningen." Jeg stiller meg uforstående til at Wikipedia skal brukes til å rose Nazistiske okkupanter, enten grunnen er politisk korrekthet eller ikke. Rounin 8. sep 2004 kl.17:57 (UTC)

Dette er et etablert historisk faktum, og jeg stiller meg undrende til at du stiller spørsmålstegn ved det. Enhver kan jo bare sammenligne forholdene i Norge under krigen med forholdene i for eksempel sovjetokkuperte områder, eller med Irak idag, eller Vietnam av igår. Nesten ingen sivile døde i Norge under krigen. Til sammenligning døde 3 millioner tyske sivile. I Irak er 40 000 sivile døde hittil, og enda er det ikke gått 5 år. Sovjetiske soldater drev med massevoldtekter av millioner av mennesker i hele Øst-Europa, denslags oppførsel var det overhodet ingen eksempler av i Norge. Wolfram 8. sep 2004 kl.18:04 (UTC)

Overfokusering på invasjonen i et europeisk perspektiv

Jeg stiller meg undrene til denne overfokuseringen på invasjonen i et europeisk perspektiv istedet for ifra et norsk perspektiv, det er nesten ikke nevnt at tyskerne invaderte landet. Jeg vil sidestille invasjonen med et ran, "gi oss kontrollen eller bli knust", jeg sitter forøverig her med en god bok Berge Furres "Norsk historie 1914-2000" som har ett litt annet blikk på situasjonen enn den du presenterer oss. Profoss 8. sep 2004 kl.18:10 (UTC)

Wolfram: Du har "lest et sted" at det var flere i tysk enn engelsk tjeneste? Jeg synes vi trenger litt bedre kildehenvisning for en såpass kontroversiell påstand.
Hvilke "moderne historikere" snakker du om? Sitatet du har fra professor Dahl finner jeg kun på en nettside, 1. Dette er en nettside som forfekter idden at det meste av offisiell norsk krigshistorie er løgn og forfalskninger. Har du noen tilknytning til denne nettsiden? Å påstå at dine synspunkter ikke er kontroversielle vitner enten om manglende kunnskaper om allment akseptert historie, eller om et skjult agenda. Du kaller jo Hjemmefronten indirekte for terrorister; hvis ikke det er kontroversielt, vet ikke jeg.--MaxMad 8. sep 2004 kl.18:14 (UTC)

Mens vi snakker om kilder, mitt kildematriale er Berge Fures bok, (referert til litt ovenfor) og blir egentlig feil, siden det var 14 000 til i Politistyrkene i Sverige, noe som bringer "norsk deltagelse ute" til 28000 -+, tallene for brigaden i skottland er hentet ifra hærens hjemmesider. Profoss 8. sep 2004 kl.18:20 (UTC)

At den tyske okkupasjonen ble kjennetegnet som tolererbar er et etablert historisk faktum, men særdeles fredelig og human er rosemaling. Ei heller bruker man å betegne det å fengsle intellektuelle eller tvinge folk ut i militær tjeneste som ekstrem disiplin mot sivilbefolkningen. Et annet sted står det: Det var egentlig meningen at nordmennene skulle få overført suvereniteten, men den tyske regjeringen bestemte seg til slutt for isteden å utnevne en nasjonal regjering med vide fullmakter sålenge verdenskrigen varte. Regjeringen ble godkjent av det daværende norske Høyesterett.

Dette er ren gjetning, og igjen i Nazistenes favør. En kan konkludere at Nazistene innsatte en ikke-demokratisk regjering, men hva deres intensjoner var er da ærlig talt ikke mulig å gjette over 60 år senere. Referansen til daværende norske Høyesterett fremstår som et forsøk på å gi Quisling-regjeringen en slags legitimitet i norsk sammenheng. Det er grensesprengende naivt å antyde at dette var en legitim regjering.

Rounin 8. sep 2004 kl.18:20 (UTC)

Gjetningen står i tilfelle ikke for min regning:

"Opprinnelig var det meningen at Reichskominissar skulle overgi suvereniteten til den nye regjeringen, men Hitler valgte i midten av januar å la kommissariatet bli stående. Regjeringen fikk dermed status av okkupasjonsstyre med vide fullmakter."

http://lotus.uib.no/norgeslexi/krigslex/s/s7.html

Fra samme artikkel:

"Den nye tids Høyesterett hadde i plenum tidligere på dagen erklært at den ikke fant «avgjørende statsrettslige betenkeligheter» ved denne fremgangsmåten"

Wolfram 8. sep 2004 kl.18:26 (UTC)

Har ikke vært oppmerksom på denne diskusjonen tidligere, så denne kommentaren kommer sent. Men bare kort: Når artikkelen sitert ovenfor (forøvrig skrevet av Hans Fredrik Dahl) refererer til "Den nye tids Høyesterett", så kan vel det bare oppfattes som professoral ironi. Alle høyesterettsdommerne hadde nedlagt sine embeder i desember 1940. Den "høyesterett" som i 1942 ikke ikke fant noen betenkeligheter med Quislings innsettelse var en rett av sympatisører oppnevnt av den samme kommisariske regjeringen som ba Quisling tiltre. Dahl kvalifiserer da også "Høyesterett" md NS-frasen "Den nye tid". Gams 26. jul 2005 kl.09:41 (UTC)

I Furre finner man blant annet kommentaren "[settning om quislings maktovertagelse]. Dette var uventa både for den tyske krigsleiinga og for sendemanne, men Hitler stilte seg like etter bak Quislings regjering. Difor kom Bräuer no med eit tilleggskrav i møtet med Kongen og Koht: Nygaardsvolds regjering skulle vika for Quisling". Det høres ut for meg som om tyskerene faktisk godkjente quislings første regjering, noe som gjør invasjonen mer tvilsom folkerettsmessig. Profoss 8. sep 2004 kl.18:36 (UTC)

Men jeg har da allerede skrevet at Hitler godkjente Quislings regjering i artiklen! Det er et faktum. Men det skjedde altså fordi den andre regjeringen flyktet og ikke ville kapitulere (i motsetning til den danske). Hitlers holdning på det tidspunktet var at når Quisling allerede har utnevnt seg selv, så la ham bli sittende.

Dette har ingen betydning for invasjonens folkerettslige status. Etter daværende folkerett var det da heller ikke ulovlig å føre krig. Det er en stor misforståelse at invasjonen og okkupasjonen i seg selv var "ulovlig". Wolfram 8. sep 2004 kl.18:42 (UTC)

Foresten har ikke Furre engang nevnt de "problemene" og tvilen du sår under de norske styrkene i alliert tjeneste. Derimot at norske eksilstyrker skiller seg ut siden de var selvberget med penger, imotsettning til de andre eksilstyrkene. Profoss 8. sep 2004 kl.18:41 (UTC)

• Jeg sletter linjen om Aftenpostens dekning av statsakten. Denne er uinteressant, da dette var en nazistyrt avis fra september året før, og følgelig er denne overskriften kun propaganda fra en part i saken.--MaxMad 9. sep 2004 kl.09:43 (UTC)
  • Jeg ser ikke hvorfor dette skulle diskvalifisere dette fra å bli nevnt. Det er av historisk interesse, og Aftenposten hadde forøvrig vært en nasjonalsosialistisk-vennlig avis siden første del av 30-tallet. Wolfram 10. sep 2004 kl.10:59 (UTC)
    • Hvis man skulle hatt med alt slikt måtte man også hatt med sitater fra norske illegale aviser, men dette ville bare være propaganda fra den andre siden. Hva Aftenpostens politiske holdninger var på 30-tallet, er vel ikke særlig viktig i en diskusjon om en artikkel som kom ut under en annen redaksjon 10 år senere.--MaxMad 10. sep 2004 kl.11:44 (UTC)
• Wolfram: Du insisterer på at okkupasjonen var "svært fredelig", selv om du klart har tre andre bidragsytere mot deg. Kan du være så snill og komme med noen kilder for denne fremstillingen? --MaxMad 10. sep 2004 kl.10:47 (UTC)

• Et rimelig krav, MaxMad. Wolfram: Hva er egentlig din agenda her? Du insisterer på ekvivalens mellom nazistisk og alliert rasetenkning, du insisterer på nazistenes lovlydighet og fredelighet, og du mer enn antyder — uten problematisering — at den norske motstandsbevegelsen bedrev krigsforbrytelser og var terrorister. (Jeg vet at du, som jeg, ikke har spesielt høy respekt for Irak-krigen. (Selv om de ennå har til gode å systematisk drepe alle de kan finne av en bestemt etnisk bakgrunn...) Men det utgjør da i himmelens navn ikke noen gyldig grunn til skjønnmaling av Hitlers okkupasjonsstyrker!) Jeg tillater meg, inntil du kan vise grundig og etterrettelig dokumentasjon fra faglig anerkjente kilder (som du har fått gjentatte anmodninger om), å sette et stort spørsmålstegn ved din faglige etterrettelighet i denne saken. -- Olve 10. sep 2004 kl.13:11 (UTC)

• • Det står "i hovedtrekk" og "i sammenligning med andre samtidige og nåtidige okkupasjoner". Jeg gidder ikke hjelpe deg med kilder for noe så opplagt. Ikke gjør deg vrangere enn nødvendig. Dette fremgår vel til og med av enhver historiebok som brukes i den videregående skole. Hvis du mener noe annet er det nokså sensasjonelt. Tallene du finner nederst på siden under krigsomkostninger taler jo for seg selv. Wolfram 10. sep 2004 kl.10:59 (UTC)
    • Jeg benekter ikke at Norge slapp mye lettere unna enn andre land, spesielt Øst-Europa; det jeg er uenig er valget av ordene "svært fredelig". Jeg synes ikke dette er et nøytralt ordvalg. At det var mindre voldelige tilstander i Norge kommer som du selv sier frem av tallene, men om det var fredelig eller ikke er en subjektiv vurdering.

Du kaller meg vrang, men det er nå du som står hardt på ditt synspunkt mot tre andre. Jeg synes heller ikke det er hverken passende eller nødvendig å sammenligne med nåtidige okkupasjoner. Dette skjedde for 60 år siden, under andre folkerettslige forutsetninger enn vi har i dag.--MaxMad 10. sep 2004 kl.11:32 (UTC)

Det blir i noen grad en subjektiv vurdering, ja, men du kan selv sammenligne med de andre samtidige okkupasjonene, f.eks. den røde hærs massevoldtekter av millioner av mennesker i Øst-Europa. 3 millioner tyske sivile døde under krigen. I Norge døde noen få tusen og knapt nok det (om sjøfolk i utenriksfart m.v. overhodet bør regnes er vel også et åpent spørsmål).

Personlig synes jeg "mindre voldelig" etc. er et POV ordvalg, siden det slett ikke var tysk politikk å være voldelig her. Å trekke frem rasetenkning som det er første er også POV, siden dette er forhold som overhodet ikke hadde noen betydning for de vurderinger som lå til grunn for den tyske intervensjonen i Skandinavia.

Jeg synes det er svært viktig å sammenligne med nåtidige okkupasjoner, og jeg gjentar enda en gang: Les hvordan USAs okkupasjon av Irak omtales i engelsk Wikipedia. Wolfram 10. sep 2004 kl.11:41 (UTC)

Jeg foreslår "mild" som et kompromiss.--MaxMad 10. sep 2004 kl.11:56 (UTC)

Når det gjelder Røde kors-saken er det sikkert riktig som du sier at gjorde tjeneste for Røde Kors. Allikevel ble de vel dømt for å ha hjulpet tyskerne? At den dommen er svært omstridt er det ingen tvil om, og det kan godt stå der.--MaxMad 10. sep 2004 kl.12:05 (UTC)

Mild er greit for min del.

Ang. Røde Kors sto det "gjort tjeneste for tyskerne" , ikke hjulpet. Med "gjort tjeneste for tyskerne" vil de fleste oppfatte "tjenestegjorde i den tyske hæren", noe de jo ikke gjorde, men i en uavhengig, internasjonal organisasjon som var forpliktet til å hjelpe alle sårede. Wolfram 10. sep 2004 kl.12:17 (UTC)

NEI! Jeg og Einar som har sittet her og lest og debatert dette stemmer for Maxmads revisjon, å hevde at okupasjonen var "svært fredlig" er iogfor seg sant, men gir ett uriktig bilde av krigen. Det er en krig, da passer det bedre med mindre voldelig. Noe annet blir POV. Jeg er rimelig sikker på at jeg har fler med meg i dette. Dessuten Wolfram, du never at enhver historiebok gir deg støtte, men jeg har ikke støttet på historiebøker som gir støtte i din sak, iværtfall ikke i den ekstreme graden av tysk POV, og jeg sitter her med historiebøker på universitetsnivå... Profoss 10. sep 2004 kl.12:19 (UTC)

Dessuten synes jeg det er på høy tid at du referer hvilke kilder du har ditt syn ifra. Ikke bare "enhver historiebok for den videregående skole". Profoss 10. sep 2004 kl.12:22 (UTC)

• Angående motstandsbevegelsen som blir omtalt som folkerettstridige: Her er et utdrag fra Professor, Dr.Jur Johs Andenæs:"Ville en kreve at befolkningen på et okkupert område skulle holde seg i ro overfor okkupasjonsmakten, måtte forutsetningene være at denne på sin side respekterte de grenser som folkeretten setter. En av de viktigste forpliktelser som okkupasjonsmakten har, er å respektere landets gjeldende lover når det ikke foreligger absolutte hindringer for det (art. 43). Det er et åpenbart brudd på folkeretten om en okkupasjonsmakt benytter seg av sin faktiske makt til å innføre et politisk systemskifte som den finner a være i sin interesse. Inntil 25. september 1940 holdt tyskerne seg i det store og hele innenfor den ramme som landkrigsreglementet trekker opp for okkupantens virksomhet. Men den politiske nyordningsprosess som satte inn fra og med .25. september 1940, da Kongen ble erklært for avsatt, de politiske partier ble forbudt og Nasjonal Samling fikk frihet til å gjennomføre sine planer for ordningen av landets styre, var et så avgjort og grovt folkerettsbrudd at det må være berettiget å hevde at forutsetningene for en lydighetsplikt fra befolkningens side under enhver omstendighet måtte være bortfalt."--MaxMad 10. sep 2004 kl.12:55 (UTC)

Jeg synes det virker som om du (Wolfram) har et helt annet standpunkt enn de fleste andre brukere her, og det er på tide at du gjør rede for det, uansett om det er nøytralt eller ikke. Du uttrykker deg på en måte som kun subtilt bryter med det rådende synet, men som har gjennomgripende virkninger for tolkningen av artikkelen. Jeg synes ikke du i din egenskap som administrator kan overstyre majoriteten i dette. Rounin 10. sep 2004 kl.14:48 (UTC)

Det er gjerne slik at politikken går foran jusen, så også i Norge og synet på de juridiske aspekter ved okkupasjonen. Med all respekt for Andenæs, så har han har ingen dekning i 4. Haagkonvensjon eller folkeretten overhodet for det han skriver på forsvarets hjemmesider. Det er slik regjeringen moralsk har ønsket å rettferdiggjøre Milorgs aktivitet. Men et lovbrudd rettferdiggjør ikke et annet. Og man kan heller ikke skape sin egen folkerett slik det passer en. Forbudet mot partisankrigføring er uttrykkelig. Grunnen til dette er netopp at man ønsker å beskytte sivilbefolkningen. Det gjelder ikke egne regler for Tyskland. Noen har jo også føyet til i artiklen "i snever forstand", noe som forsåvidt er greit for min del. De lege lata, ville jeg kanskje heller sagt, men nok om det.

Wikipedias artikler skal være NPOV. NPOV betyr også å ikke ta stilling til dette temaet klart til fordel for de allierte, slik flere av bidragsyterne har gjort ved å bruke en tendensiøs, anti-tysk språkbruk. Dette er vanlig blant mange nordmenn, men det gjør det ikke NPOV. Jeg har ikke fremsatt noen originale, ukjente eller etter mitt syn spesielt kontroversielle standpunkter. Når det gjelder den innledende beskrivelsen av okkupasjonen (som det er uenighet om) som stort sett fredelig sammenlignet med andre samtidige og nåtidige, kan jeg ikke med min beste vilje se at bevisbyrden skulle ligge på meg. Tapstallene for Norge, og det relative fravær av omfattende overgrep mot sivilbefolkning (f.eks. massevoldtekter), samt det relative fravær av ødeleggende krigshandlinger i Sør-Norge under mesteparten av krigen, er det ingen seriøse historikere som bestrider. Det er jo dette vi diskuterer, og det som er utgangspunktet for hvordan vi beskriver hva som kjennetegnet okkupasjonen. Dette er kun et spørsmål om formuleringer, og de bør være objektive og ikke preget av emosjonell anti-tyskhet.

Jeg har ikke benyttet noen av mine administratorprivilegier og har ikke tenkt å gjøre det heller, så den diskusjonen finner jeg virkelig ikke relevant. Wolfram 11. sep 2004 kl.00:07 (UTC)

Wolfram: Som en stor beundrer av tysk kultur (inkludert Bach, Heine og Beethoven), ser jeg ikke at din beskyldning om "emosjonell anti-tyskhet" er konstruktiv -- eller relevant for den saks skyld. Med mindre, selvfølgelig, du skulle mene at det i seg selv er emosjonelt anti-tysk å være saklig kritisk til Hitlers nazistiske regime som okkupasjonsmakt. Men dette ville jo være temmelig oppsiktsvekkende -- for ikke å nevne en usedvanlig grov fornærmelse mot tysk kultur i sine mange legitime og verdifulle uttrykk... Vi venter ellers stadig på ditt bevismateriale (men begynner å bli leie av dine bortforklaringer). Angående den innledende beskrivelsen av okkupasjonen, så er du, etter hva jeg kan se, nedstemt — og som generell bruker (du sier at du ikke vil bruke dine privilegier som administrator) bør du også ta konsekvensen av dette med mindre du kan framføre saklige, veldokumenterte, etterprøvbare og overbevisende argumenter — snarere enn generelle beskyldninger og bortforklaringer. -- Olve 11. sep 2004 kl.09:46 (UTC)

Wolfram: Kan du være så vennlig å si konkret hva du mener er "tendensiøs, anti-tysk språkbruk", og forklare hvorfor du mener det? Det er den eneste måten å få kommet til noen enighet, generelle beskyldninger fører bare til irritasjon og selvforsvar.

Jeg er for øvrig fullt klar over at mange almenne oppfatninger om krigen her i Norge er overdrevne, men det er i seg selv ingen grunn til at din versjon skal slukes ukritisk. Vi andre gidder faktisk å underbygge våre påstander med fakta, ikke bare påstander som at "dette er et etablert historisk faktum".--MaxMad 14. sep 2004 kl.10:31 (UTC)

• Angående sitatet fra Koht under opptakten: Hans utsagn om regjeringens enighet er et førstehånds vitnesbyrd, som jeg mener vi kan godta som fakta. Hans utsagn om britiske intensjoner er som han selv sier en følelse. Selv om utenriksministeren var i en unik posisjon i saken, er dette like fullt spekulasjon. Derfor bør ikke denne setningen tas med i et leksikon, uansett om problemstillingen helt klart har historisk interesse. Et leksikon skal forholde seg til fakta, ikke til spekulasjoner og debatt. Det hører hjemme i historiebøkene.--MaxMad 14. sep 2004 kl.10:20 (UTC)

Dessuten er det historisk feil å gi britene skylda på den allierte siden, det var jo faktisk franskmennene som pushet på (men det er jo en annen sak). Dessuten må man jo faktisk ta med i beregningen at de allierte hadde faktisk spurt om lov til å okupere og greier (imotsettning til tyskerene som bare møte opp). Dessuten føler jeg at det må med at en fransk-britisk invasjon hadde mest sannsynligvis ikke skjedd, siden de allierte (spesielt) britene vinglet mye i saken og ville kanskje backet ut av en eventuell invasjon. Dessuten synes jeg formuleringen bør være "mindre voldlig" enn "svært fredlig", okkupasjonstiden var faktisk voldelig for enkelte, eksempelvis krigsseilerene, finnmarkinger, Telavåg, Grini, Falstad, Berg også videre. Profoss 14. sep 2004 kl.16:24 (UTC)

Mye kuriøst i denne artikkelen. Skal ikke kommentere det som er rene følelsesutbrudd og synsing, smaken og baken osv. Men når det gjelder Paris-konferansen, lurer jeg på om skriveren i det hele tatt vet hva han snakker om? Paris-konferansen i 1946 gjaldt fredsslutning mellom de allierte og ITALIA, ROMANIA, UNGARN, BULGARIA og FINLAND (ikke Tyskland). Overrasker meg overhodet ikke om noen skulle ha hevdet at Norge ikke var i krighandlinger med disse statene. At Norge var krigsdeltaker i 2. verdenskrig, har det derimot neppe vært noen tvil om (hvorfor skulle det nå ha vært det?). I forarbeidene til konferansen, møte mellom utenriksministrene fra USSR, USA og UK i Moskva desember 1945, er Norge uttykkelig listet blandt de (svært mange) statene som "aktivt førte krig med substansiell militær makt mot europeiske fiende-stater".

Med andre ord, det avsnittet kan engntlig bare slettes? Kanskje spesielt uttalelsene til den svært omstritte prof. (han er jo strengt tatt ikke historieprofessor) Dahl. Profoss 13. okt 2004 kl.14:01 (UTC)

Jeg er enig i at at avsnittet om Paris-konferansen er uinteressant i en artikkel om Norge. Jeg er også for å slette sitatet fra prof Dahl, fordi jeg synes ikke at noen enkelt historiker skal få slippe til med sitater. Vi kan godt ha med en setning som "Det er fra noen hold blitt hevdet at Norge ikke bør regnes som en av seierherrene i krigen. En av de fremste talsmenn for dette synet er Hans Fredrik Dahl, professor i medier og kommunikasjon ved UiO Jeg synes også at ordet meget skal fjernes foran kontroversielt i linje 2. Det aksepterete synet er at Norge var en av seireherrene, det kontroversielle synet er det H.F.Dahl som står for.--MaxMad 2. des 2004 kl.14:38 (UTC)

Helt enig Profoss 2. des 2004 kl.15:33 (UTC)

Jødenes historie i Norge og norsk antisemittisme fortjener en egen artikkel, men jeg syns desverre at det som står under Deportasjonen av jødene idag fryktelig fortegnet, har mange feil og mangler faktaopplysninger. Jeg har satt inn et nytt forslag til artikkel med flere nakne fakta, og arbeider med et avsnitt til underkapitlet "Etterspill" om den uretten som ble begått jødene under retts- og erstatningsoppgjørene etter krigen. Men en del ubegrunnede utsagn i dagens artikkel syns jeg vanskelig kan bli stående:

«Jødene ble samlet inn og sendt avgårde av det regulære norske politiet, som ofte utviste større nådeløshet enn det tilstedeværende SS»

SS var ikke "tilstedeværende", hensikten med å benytte norsk politi ved arrestasjonene var nettopp at de skulle være "silkehansken" som ikke skulle skremme arrestantene til motstand. Hvorvidt det var det "regulære" politiet som stod for arretasjonene er en lang diskusjon som jeg ikke tar her.

«Jødisk eiendom over hele landet ble deretter plyndret av de norske naboene.»

Finnes det kilder til dette? De jødiske eiendomene ble plombert og overlatt til NS-regimets Likvidasjonsstyre, som inndro verdiene til fordel for staten og auksjonerte bort eiendeler til NS-medlemmer og sympatisører eller rett og slett fordelte dem til partiorganisasjoner eller enkeltpersoner. London-regjeringen vedtok en lov med fengelsstraff for den som kjøpte eller overtok konfiskerte eiendommer eller eiendeler, men den ser desverre ikke ut til å ha blitt praktisert i noen synlig grad etter krigen. Angående det NS-myndighetene kan ha sett på som "plyndring", sier Oskar Mendelsohn dette i «"Jødenes historie i Norge gjennom 300 år»: Det var mange eksempler på at naboer med stor personlig risiko tok seg inn i plomberte hus for å redde ut og ta vare på personlige eiendeler inntil eierne kom tilbake. Det var desverre noen ganske få tilfelle av at disse eiendelene ble stjålet, men dette var helt ubetydelig i forhold til det som ble reddet unna og levert tilbake.

«Dette kan ha sammenheng med den generelle rasistiske holdningen til jøder som hadde en sterk stilling blant nordmennene på denne tiden»

Det er desverre ikke til å komme forbi at det i førkrigstiden fantes antisemittisme i Norge, og at denne også kom til uttrykk i pressen. Men det er en grov forvrengning å framstille dette som en "generell rasistisk holdning" og "sterk innstilling" blandt nordmenn flest. Flere aviser på høyresiden, deriblant Aftenposten, Morgenbladet, Tidens Tegn og Nationen, hadde en antisemittisk innstilling og bedrev benektning, unnskyldning og bortforklaring av de begynnende jødeforfølgelsene på 1930-tallet. Man må imidlertid ha klart for seg at denne typen utfall ikke på noen måte fikk stå uimotsagt! De ble tvert imot skarpt, massivt og konsekvent imøtegått, f.eks i aviser som Dagbladet, Arbeiderbladet og Stavanger Aftenblad. Selv de tyskvennlige avisene stilte spalteplass til rådighet for motargumenter. Etter Krystallnatten i 1938, da selv ikke de mest tyskvennlige kunne lenger fornekte hva som skjedde, var avskyreaksjonene sterke også i de avisene som før hadde vist "forståelse" for nazistenes handlinger. (Den interesserte vil finne en detaljert diskusjon av antisemittisme og reaksjoner på denne i pressen hos Oskar Mendelsohn.)

«Den tysk-vennlige avisen Aftenposten hadde f.eks. allerede på 30-tallet skrevet at jødeforfølgelser var berettigede.»

Siden dette ikke er spesifisert nærmere, antar jeg at det her siktes til Aftenpostens beryktede leder etter Boikottdagen 1. april 1933? ("Boikottdagen" var en SA-aksjon der jødiskeide forretninger, bedrifter og næringsvirksomheter ble blokkert og de som prøvde komme inn overfallt. Den regnes vanligvis som det første landsomfattene angrepet på jødene i Tyskland. Aksjonen ble framstilt som et "svar" på at amerikanske jøder en tid tidligere hadde startet en handels-boikott av tyskeide forretninger.) Avisen benektet først at "de påståtte jødeforfølgelser" virkelig kunne ha skjedd. Etter noen dager måtte de vedgå at hendelsene var virkelige, og tok avstand fra dem. Aftenposten uttrykte imidlertid forståelse for at tyskerne var "provosert". Aftenposten skreb imidlertid så vidt jeg, eller noen av de kildene jeg kjenner, vet 'aldri at "jødeforfølgelser var berettigede"! Gams 19. jul 2005 kl.08:38 (UTC)

Flott at noen tar opp dette. Det jeg synes er at du, som tydeligvis sitter inne med mye informasjon på dette feltet, skriver om settningene og føyer inn tilleggsopplysninger. Sett i lys av solid kildematrialle kommenterer jeg ut de settningene det er snakk om inntil videre. Profoss 19. jul 2005 kl.16:45 (UTC)

Ved nærmere omtanke tar jeg heller å lar det stå, til det blir erstattet. Forøverig mener jeg at vi kan ha en egen artikkel om de norske jødene under andre verdenskrig, der man kan gå dypere inn i matriallet. Den kan lenkes til fra denne artikkelen som «utdypende artikkel» eller noe slik. Profoss 19. jul 2005 kl.16:49 (UTC)

Rett eller galt, jeg har nok allerede skrevet om kapitlet er jeg redd. De to setningene som stod igjen når ovenstående utsagn var fjernet er nå erstattet med et kapittel på 605 ord. Det var det korteste jeg kunne få til for å dekke basis-fakta, og det lengste jeg syns jeg kunne skrive som et underkapittel i en allerede lang atikkel. En egen utdypende artikkel om jødene i Norge under andre verdenskrig er en svært god ide. Men det er et enormt materiale og vil kreve mye arbeide.Gams 20. jul 2005 kl.06:20 (UTC)

Egentlig var det bare meg som rotet. Jeg så diskusjonsinnlegget først og så ikke at du hadde redigert artikkelen, Jeg synes redigeringen din var på sin plass. Profoss 20. jul 2005 kl.11:46 (UTC)

Forslag: Kan det ikke være på sin plass å endre litt på kapittelstrukturen? Nå er brorparten av informasjonen organisert om underkapitler til "4. Okkupasjonstiden" - som omfatter hele femårsperioden minus noen måneder. Dette gir dårlig struktur og lesbarhet. Jeg syns flere av temaene kan trekkes ut som egne hovedkapitler(?). Gams 21. okt 2005 kl.09:50 (UTC)

Norge under andre verdenskrig

Skal ikke riktig skrivemåte være «Den andre verdenskrig»

Jeg mener å ha sett at det skal skrives slik (I Store Norske), og den første verdenskrigen skal skrives «Første vedenskrig»

F.bendik

Krigsomkostningene

Av 10 262 døde er det ikke gjort rede for hvordan rundt regnet 2913 døde, deriblant personer som døde i fangenskap.

Intro til artikkelen?

Hei, hva med å lage en intro, slik den står nå så er det en voldsom innholdsfortegnelse før noe som helst stoff... Foreslår 5-6 linjer før man går igang med inndeling i avsnitt, mer lesverdig og tilsvarende andre lengre artikler. Ulf Larsen 18. mar 2006 kl.21:01 (UTC)

Fjernet copypasted mateirale

Jeg har fjernet et lengre avsnitt om Marinen lagt inn av ip 217.8.155.159. Dette avsnittet er ordrett avskrift etter Baard Helle: Marinen i krig. Muligens copypasted fra Forsvarsnett, som er oppgitt som "kilde". Gams 22. mar 2006 kl.07:02 (UTC)

Ønsker utdyping av ufullstendig informasjon

Hei.

Under avsnittet Flukt til Sverige, står det følgende;

For å få et så stort antall sivile, inklusive kvinner, barn og syke over grensen på kort tid måtte det improviseres.

Jeg er veldig interessert i å vite hva som menes med improviseres. På hvilke måter ble det improvisert? Det må jo være en grunn til at dette ble påpekt, så denne teaser-setningen gjorde meg nysgjerrig.

På forhånd takk!

mvh --Erlendbv 5. sep 2007 kl. 00:49 (CEST)

Jeg har litt vanskelig for å forstå at ordet "improvisere" i denne sammenheng må utdypes utover det som står i neste setning: I tillegg til Milorg og Sivorgs etablerte eksportorganisasjoner ble en del nye grupper nå etablert nærmest ad hoc og nye personer trukket inn i arbeidet. Men at Wikipedia mangler en utdypende artikkel om jødedportasjonene - ja, det er jeg enig i. Hvis du mente å spørre etter litteratur om emnet, kan du f.eks begynne her:

• • Ragnar Ulstein: Svensketrafikken, bind 1
  • Ragnar Ulstein: Jødar på flukt
  • Oskar Mendelsohn: Jødenes historie i Norge gjennom 300 år

mvh Gams 5. sep 2007 kl. 09:49 (CEST)

Vestfjorden?

"Både Tyskland og de allierte la planer om besettelse av Norge, og 8. april la britiske skip miner i Vestfjorden." Hvilken Vestfjord er det snakk om? Klikker jeg "Vestfjorden" i denne artikkelen blir jeg omdirigert (prøv selv) og får seks alternativer å velge i mellom. Mine kunnskaper om andre verdenskrig er ikke store, så om noen kunne ordnet det ville det vært fint. Jetro 19. des 2007 kl. 10:28 (CET)

fikset, det er snakk om Vestfjorden (Lofoten). Kjetil r 19. des 2007 kl. 15:38 (CET)

Frigjøringen av Finnmark

Jeg savner konkret informasjon om de sovjetiske styrkenes frigjøring av Finnmark. Dette er en interessant men ofte nedtonet episode av krigen. Jeg har hørt at dette kostet den røde arme 10-15.000 mann, dette er jo temmelig stor tall tatt i betraktning av at krigen i Norge stort sett innebar små tap (bortsett fra tyske og jugoslaviske krigsfanger, samt jødene som ble deportert).

Noen faghistorikere med tilgang til pålitelige kilder?

Fangeleir i Tennebekken i Bergen=

Jeg forsøker å finne informasjon om denne fangeleiren. Regner med den er en av de 121 underleirene som er nevnt i oversikten her. Er det noen som har kjennskap til denne leiren, evt hvor jeg kan få mer informasjon om den?

Radio

Artikkel sier ``Fra august 1941 var alle radioapparater beslaglagt.´´ - Selv om det er til dels innlysende ble ikke ``alle´´ radioapparater beslaglagt. Det var utbredt bruk av både hjemmelagde og fabrikkproduserte radioer i Norge etter 1941. (Kanskje derfor * er så hissige på denne fordømte DAB`en, men det er en annen diskusjon hehe) Syntes bare setningen er noe uheldig. Det å få informasjon over (ulovlig) radio fra utlandet var, etter hva jeg har forstått, en meget viktig kilde til både moral, mot og håp.

Skamplett 18. jun 2009 kl. 21:10 (CEST)

Quisling-Norges styrker??

Etter att Hitler besatte Danmark, fikk den danske regjeringen lov å opprettholde en hær med bevæpnede soldater og en marine med krigsskip. Tilsvarende hadde Vichy-Frankrike også militære styrker. Denne artikkel skriver om de norske styrkene ved invasjonen, om eksilregjeringsstyrkene under allierte kontroll og om nordmenn, der lot seg frivillig verve i tysk tjeneste. Det må ha vært en hel del militærfolk tilknyttet norske kaserner, der hverken flyktede til England eller Sverige, eller meldte seg som frontkjempere. Ble de alle sammen hjemsendt eller satt de og pusset våpen på kasernene. Det burde en Anbefalt Artikkel skrive om! Det eneste jeg vet er att Quisling-regjeringen forsøkte å mobilisere ca 75000 mann i januar 1944 [1]. Necessary Evil 17. aug 2010 kl. 19:04 (CEST)

De norske væpnede styrkene ble dimittert etter Operasjon Weserübung var over. Alle enheter ble oppløst og den enkelte dro hjem, og måtte finne seg noe å gjøre, og de tok svært så ulike veier, selv om tidligere norske offiserer var overrepresentert i Nasjonal Samling. Noen begynte også i politiet. Det nærmeste man kom Quisling-vennlige styrker var Hirden og Waffen SS-enheter som Den norske legion, SS-skijegerbataljon Norge og flere. --PaulVIF 17. aug 2010 kl. 19:12 (CEST)

Et forbedringsinnspill

Den nåværende ingressen er ikke helt i samsvar med våre nåværende idealer for en ingress; at den skal være et kort sammendrag av artikkelen. Det som står i dag handler mest om opptakten til okkupasjonen, og kunne derfor kanskje vært satt inn i første avsnitt?! Mvh --M Haugen 2. jul 2011 kl. 16:09 (CEST)