Diskusjon:Nedkvitne-saken

Denne artikkelen ble nominert for sletting den 4. februar 2010, men ble beholdt. Slettediskusjonen finnes her. Hvis du ønsker å nominere siden for sletting på nytt bør du først lese gjennom den gamle slettediskusjonen.

Omstridt objektivitet

Det er vel foreldet at objektiviteten er omstridt. Nå foreligger en offentlig dom i en offentlig rettssak, som har belyst saken 80.202.28.111 14. feb 2010 kl. 20:14 (CET)

Om artikkelen begrenser seg til å referere dommen, vil jeg være enig i at den er objektiv. Slik den står, derimot, er den en skam. Den refererer i tillegg til dommen et alt annet enn upartisk utvalg av uttalelser. Artikkelen ser ut som en samling av kritikk av instituttene, fakultetet og universitetsstyret, som selv ikke kommer til orde. Der fremsettes for eksempel grove beskyldninger mot Bjørneboe, mens hennes egne uttalelser i forbindelse med saken er utelatt. Jeg kan ikke annet enn å beklage at vi ikke fikk slettet denne artikkelen. — the Sidhekin (d) 14. feb 2010 kl. 20:45 (CET)

Vel, artikkelen ble ikke slettet - da må vi prøve å få den objektiv (enig i at merket er på sin plass slik den står). Allerede i ingressen heter det "Nedkvitne ble sagt opp fra sin stilling som professor i middelalderhistorie etter å ha kritisert instituttledelsen gjennom flere år." - dette gir implisitt inntrykk av at kritikken fra nedkvitne var årsaken til at han mistet jobben. UiO ga en helt annen begrunnelse, som nå også - om jeg har forstått det riktig - de har fått rettslig medhold i var gyldig. Finn Rindahl 16. feb 2010 kl. 20:43 (CET)

Saken er nå anket til lagmannsretten. De momenter som taler for anke bør komme fram. Det er en skam at folk tyr til å foerslå sletting av en viktig diskussjon som omhandler om skarpe ytringer er tillatt. Kongen sa det slik i nyttårstalen: "Enhver har også rett til menings- og ytringsfrihet. Denne rettigheten er det ikke alltid like lett å unne hverandre. Det enkleste er å forby det vi ikke liker". 80.202.28.111 8. mar 2010 kl. 12:36 (CET)

Nå var det ikke helt det som var slettebegrunnelsen. Spørsmålet vel heller om en leksikonartikkel er stedet for viktige samfunnsmessige debatter. Om man synes en artikkel innenfor leksikonformatet er dårlig som sådan, behøver ikke det å bety at emnet er uviktig eller uinteressant. Man må spørre seg selv om sted og sammenheng er riktig. En artikkel som er dårlig som leksikonartikkel kan i prinsippet være god som debattinnlegg et annet sted. PaulVIF 8. mar 2010 kl. 14:14 (CET)

Avskjedssak?

Er dette egentlig en «avskjedssak»? Slik jeg forstår det uttrykket er en avskjedssak en sak som fremmes av arbeidsgiver for å få en embetsmann avsatt ved dom - dette dreier seg om en sak rettslig fremmet av en oppsagt arbeidstaker mot arbeidsgiver for å få underkjent oppsigelsen. Finn Rindahl 16. feb 2010 kl. 20:40 (CET)

OK, har lest kildene bedre - avskjedigelsen var en «sak» i Universitetsstyret = avskjedssak. Finn Rindahl 17. feb 2010 kl. 16:47 (CET)

Det står avskjedssak "mot" og det er kanskje det som forvirrer. Normalt omtales slike saker på grunnlag av den aktuelle situasjon og hvem som da har initiativet. Så lenge saken ble behandlet i universitetet ville man normalt uttrykt det slik at arbeidsgiveren vurderer avskjed "av" arbeidstakeren. Nå er avskjeden et faktum og den ansatte har reist søksmål mot arbeidsgiveren. Etter alminnelig språkbruk synes det mest naturlig idag å si at ""Nedkvitne-saken" er en sak om avskjeden av en historieprofessor..." Til din første bemerkning: Når Staten anlegger sak for å få dom for avskjed av en embetsmann vil man etter alminnelig språkbruk si at det er en avskjedssak "mot" vedkommende. I dette tilfellet er avskjeden vedtatt av vedkommende forvaltningsorgan og ikke av domstolen. Trygve W Nodeland 18. feb 2010 kl. 17:12 (CET)

Objektivitet og veien videre

Jeg har nettopp flikket litt på artikkelen, slik at i alle fall ingressen ikke skal inneholde noen tolkninger verken den ene eller andre veien. Ellers er artikkelen saklig og kildebelagt, men med en svært uheldig skjevhet i at det i all hovedsak er røster som er kritiske til UiO sin behandling som er sitert/referert. Å forsøke å balansere dette med å lete etter uttalelser som går andre veien synes jeg ikke er fruktbart - så jeg er rett og slett usikker på hvordan vi skal behandle dette videre. Selv ville jeg helst ha kuttet i både siteringer fra vitner og i avsnittet "vurderinger...", men ettersom dette er kildebelagt stoff vil jeg ikke alene gjøre noe slikt. Håper på synspunkter fra flere her. Finn Rindahl 17. feb 2010 kl. 17:20 (CET)

I det akademiske samfunnet er denne saken temmelig entydig negativt mottatt, og det er derfor ikke overraskende at de fleste som har uttalt seg er kritiske. Særlig i en sak som handler om ytringsfrihet (og med svært ulikt styrkeforhold mellom partene) synes jeg det er viktig å presentere de synspunktene som er kommet fram, de som har uttalt seg er dessuten i stor grad de tyngste fagpersonene i Norge på sine felt (universitetshistorie (Collett), arbeidsrett (Jakhelln) osv.). Veien videre bør være å legge til eventuelle andre synspunkter. Heldigvis er universitetsledelsens synspunkter blitt bedre belyst gjennom rettssaken. Vi må heller ikke la oss blende av at dette har foregått i Norge, hadde dette vært en sak som gjaldt en professor ved et iransk universitet hadde neppe noen løftet et øyebryn av at artikkelen tok opp kritiske synspunkter. SimonSl 18. feb 2010 kl. 16:05 (CET)

Men det er vel ikke «det akademiske samfunnet» (hva nå det er?) som avgjør dette? Artikkelen er svært uencyklopedisk og litt pinlig for Wikipedia slik den framstår som en talerstol for et synspunkt. Sammenligningen med Iran er mildest talt haltende og helt irrelevant. Det hadde ikke vært noe annerledes, her tror jeg du misforstår hva vi driver med. Det står videre ikke klart for meg om de nevnte professorer i artikkelen uttaler seg som ansatte eller som uavhengige fagpersoner. Kan de uttale seg helt uavhengig, når dette i så stor grad også gjelder dem? Utsagnene oser av posisjonering og ikke faglig distansert analyse. Artikkelen kunne vært interessant (kanskje?) om avskjedssaken hadde vært satt i en større sammenheng, som et sluttpunkt og konsekvens av et krevende og kompetitivt akademisk klima, med stor makt og autonomi til noen enkeltpersoner, herunder hva gjelder oppførsel og skikk og bruk. Egen erfaring fra disse miljøene tilsier at dette ikke er helt unikt for dette instituttet. Andre steder, uten professortitler og doktorgrader ville man ha kalt det bajas-oppførsel, men når det kan ikles akademiske kapper og «dannelse» blir det altså ikke det. I slike tilfeller blir bruk av honnørord som «ytringsfrihet» lett forvirrende. Det påstås (og jeg er ikke i posisjon til å vite) at Nedkvitne har brukt sin ytringsfrihet til å trakassere. Denne artikkelen er uheldig fordi den har tatt standpunkt til noe det er svært vanskelig for utenforstående å ta standpunkt til (og slik blir det tendensiøse i artikkelen tilslørt og ikke blir så manifest) og som en leksikonartikkel ikke skal ta standpunkt til uansett. Artikkelen burde kortes sterkt ned til kun faktaopplysninger, hvor mye av drøftelsen og enkeltutsagn tas ut. En analyse av saken kan eventuelt bli lagt inn når saken er avsluttet og en hhar fått en noe mer moden avstand til hendelsene enn hva som framkommer her. Subsidiært burde den slettes slik den står. PaulVIF 23. feb 2010 kl. 10:29 (CET)

Tingrettens dom er tilgjengelig ved henvendelse til Oslo tingrett for alle som ønsker innsyn i den. I tingretten blir det opplyst at dommen er oversendt Lovdata, men der er den såvidt jeg kan se, ennå ikke lagt ut. Det fremgår av utskriften fra tingretten at det ikke er noen begrensninger i adgangen til offentlig gjengivelse. Det er krevende i korte trekk å skulle gjengi innholdet i en dom som dette. I det hele tatt er det vanskelig å gjengi kilder på en forståelig måte. Et eksempel på hvor vanskelig dette er: Et brev fra noen fremtredende jurister er i artikkelen referert slik: De uttalte at tingrettsdommen er "uklar og ikke behandler spørsmålet om hva den akademiske ytringsfriheten innebærer." Jeg har selv ikke lest brevet. I dommen fremgår dette: "Det er ikke grunn til å gå nærmere inn på grensen mot ytringsfriheten og den akademiske friheten fordi saken ikke reiser slike grensespørsmål. Tvisten gjelder ikke spørsmålet om hans frihet til å ta opp de spørsmålene han har ytret seg om, men derimot om hans ytringsform innebærer en krenkelse etter bestemmelsen(tjenestemannsloven § 15 første ledd bokstav a. Min tilføyelse)". Så er det altså lagmannsrettens tur til å vurdere relevansen av den universitetsansattes utvidete rom mht ytringsfrihet. Point: denne artikkelen er ikke opplysende mht hva tingretten har behandlet og ment. Forsåvidt kunne man tenkt seg en lenke til dommen. Dommen er oversiktlig disponert og det er lett å skaffe seg oversikt over det faktum og den jus som tingretten fant avgjørende. Det som kanskje taler mot en slik lenke er hensynet til den private part i saken. Internett innebærer den "ultimate" spredning av dommens innhold. Saken er ennå ikke rettskraftig og skal behandles i én, kanskje to instanser til. Det er påregnelig at denne saken som så mange andre saker vil "dreie" litt både mht faktum (beskrivelse såvel som vektlegging) og jus. Derfor bør kanskje en offentliggjøring på Wikipedia av alle anførsler og premisser vente ennå litt. En lenke vil uansett ikke løse problemet med at artikkelen skader Wikipedias anseelse, slik den står nå. I tillegg bør det derfor foretas en kraftig nedkorting. En slik nedkorting må imidlertid påregnes å medføre en langvarig stillingskrig med de som har en annen oppfatning av hvordan wp-artikler bør utformes. Ethvert system forutsetter lojal opptreden av brukerne i systemet og det synes å mangle noe på dette her. Sletting synes mest hensiktsmessig. Trygve W Nodeland 24. feb 2010 kl. 10:36 (CET)

Hvis man søker på Internett etter saks. nr. 09-043651TVI-OTIR/05 finner man mange treff, f. eks. den i htmlAt ledende jurister på område har anbefalt at saken avgjøres i Høyesterett bør også stå i Wikipedia og hvordan dette begrunnes. 80.202.28.111 8. mar 2010 kl. 12:30 (CET)

Jeg har ovenfor drøftet for og imot om dommen burde legges ut som lenke fra Wikipedia og jeg fastholder min konklusjon at det ikke bør skje, bl.a. av hensyn til de som ble karakterisert og som nevnes med navn i dommen. Her bør man på Wikipedia følge en "vær varsom"-linje og ta lenken bort. Det er noe ganske annet å legge en slik dom ut på nettet og det at Oslo tingrett gjør dommen tilgjengelig ved direkte henvendelse. Trygve W Nodeland 8. mar 2010 kl. 18:06 (CET)

Nye momenter

1) I Klassekampen i dag er det en artikkel med synspunkter kritiske til nedkvitne fra Institutt for medier og kommunikasjon[1]. Jeg legger forresten merke til bildeteksten "Avskjedigelsen av historieprofessor Arnved Nedkvitne (UiO) har skapt debatt om ytringsfriheten for akademisk ansatte", noe vi har kranglet masse om i det siste (eksistensen av en slik debatt).

2) Saken blir anket, noe Forskerforbundet avgjorde i dag[2]: "Hovedstyret har valgt å dekke omkostningene i forbindelse med en anke fordi saken anses å være av prinsipiell karakter. Det gjelder både i forhold til grensene for forskeres ytringsfrihet/akademiske frihet og i forhold til forholdsmessigheten av en så vidt alvorlig reaksjon som avskjed. Hovedstyret oppfatter det som uheldig om tingrettens dom blir normgivende for hvordan slike saker skal vurderes." SimonSl 18. feb 2010 kl. 17:22 (CET)

"Bakgrunnen for avskjeden"

Jeg er usikker på hva man forsøker å meddele under den overskriften jeg har nevnt ovenfor. Universitetet har åpenbart gitt en begrunnelse for sin avskjed. Arbeidstakeren er uenig i denne og dommen er ikke rettskraftig. Det er uklart for meg om man i dette avsnittet forsøker å gjengi partenes anførsler under tingrettens behandling eller om man har en større ambisjon om å gå "bak" disse. Partenes anførsler fremgår nå uansett av tingrettens dom. Skal man gjengi disse bør det være med klare referanser til dommen. Dersom man forsøker å gi en dypere forklaring på bakgrunnen for avskjeden, universitetets motiver etc. er det vel mulig at man sprenger grensene for Wikipedia. Trygve W Nodeland 18. feb 2010 kl. 18:09 (CET)

Artikkelen trenger nok litt omstrukturering som følge av rettssaken(e). Jeg må tenke litt på hvordan det best kan gripes an. (avsnittet du nevner ble skrevet før rettssaken utfra det som da var kjent) SimonSl 18. feb 2010 kl. 18:12 (CET)

Kapitlet" Behandling i tingretten"

I artikkelen står det: I følge UiOs personregelverk skal vitenskapelig ansatte bli sittende i stillingene sine til saken er avgjort dersom en arbeidskonflikt bringes inn for rettsvesenet.[11] UiO-ledelsen valgte imidlertid straks å si opp Nedkvitne og sperre ham ute fra universitetet, ta fra ham e-postadressen og slette all hans tidligere e-post og nekte ham adgang til bibliotektjenester. Nedkvitne registrerte seg derfor som student ved universitetet for å få tilgang til bibliotek og lesesaler. Jeg går ut fra at opplysningene om innholdet i regelverket og beskrivelsen av de faktiske forhold er korrekte. Spørsmålet er om utestengelsen er skjedd ved en suspensjon og således satt i en rettslig kontekst. Dersom det er slik bør det kanskje fremgå av artikkelen. Nå kan det virke som om arbeidsgiveren har handlet uten hjemmel og i strid med enhver saksbehandling. Hvorvidt akkurat dette er notabelt er kanskje også et spørsmål som kan vurderes. Faren for å overse viktige nyanser i faktum og jus er overhengende. Trygve W Nodeland 20. feb 2010 kl. 13:02 (CET)

Utmeldinger

15 utmeldinger fra et fagforbund med 17 000 medlemmer er ikke all verden. Derfor synes jeg det nøytrale "noen ansatte" er bedre enn "en rekke" som både er upresist og kan gi et feilaktig inntrykk av at det dreier seg om flere enn i virkeligheten. Jeg ser også at alle de utmeldte som er kjent er ansatt ved HF-fakultetet, så "splid blant forskerne på universitetet" høres ut som en overdrivelse. Det er ingen splid om dette på andre fakulteter som jeg er kjent med. Det er naturlig nok at det ved HF-fakultetet, hvor krangelen har sitt utgangspunkt, vil være noen som er misfornøyde med at en de ønsket å bli kvitt får tung støtte. SimonSl 21. feb 2010 kl. 18:03 (CET)

Nettopp denne argumentasjonen ovenfor og de skjønnsmessige vurderingene som legges gjør at artikkelen bærer så stort preg av POV og gjør den så svak. Om 15 utmeldinger er mye eller lite på en lokal arbeidsplass, kommer an på forholdende, og trekke inn alle medlemmene i hele landet er irrelevant. Det som er viktig i akkurat dette poenget, er ikke om Forskeforbundet knaker i sine sammenføyninger, men at reaksjonene lokalt er delte både på Nedkvitne og på Forskerforbundets håndtering av denne nå og tidligere; og at utmeldingene kommer som en følge av nettopp Nedkvitnes oppførsel overfor disse kollegene. Arikkelen ville ha tjent betydelig på en noe større avstand til saken. PaulVIF 21. feb 2010 kl. 20:43 (CET)

Forskerforbundet ved UiO har over 2 000 medlemmer[3]. Hvis 15 meldte seg ut på grunn av denne saken (og minst et tilsvarende antall kanskje ville meldt seg ut hvis Forskerforbundet hadde gått i motsatt retning) så er det fortsatt en veldig liten andel av medlemmene av forbundet på UiO - og det er såvidt jeg vet ingen utmeldinger ved andre fakulteter. Hvorfor ikke rett og slett bare skrive omtrent hvor mange som meldte seg ut? SimonSl 22. feb 2010 kl. 02:22 (CET)

Folk er tydeligvis enda ikke helt ferdig med å melde seg ut; her er én til: Kari Melby melder seg ut av Forskerforbundet (universitetsavisa.no). - Soulkeeper 23. feb 2010 kl. 09:46 (CET)

Avsnittet om behandligen i tingretten

Legger inn idet gjengivelsen av UiOs anførsler er ufullstendige sammenholdt med det som er gjengitt i tingrettens dom. Avsnittet er ubalansert idet Nedkvitnes anførsler ikke er gjengitt. Min oppfatning er at det bør vises varsomhet med detaljert å gjengi partenes faktiske anførsler. Trygve W Nodeland 28. feb 2010 kl. 09:46 (CET)

Offentlighetsprinsippet i rettspleien er knesatt i de sentrale menneskerettighetskonvensjonene. Bestemmelsene gir enhver rett til en offentlig rettergang i både straffesaker og sivile saker. Etter FN-konvensjonen artikkel 14 nr. 1 skal en domsavgjørelse alltid være offentlig, unntatt i saker om ekteskap og foreldreansvar, eller når hensynet til mindreårige tilsier det. Unntak fra denne menneskeretten gjøres av retten selv. Det er retten som kan bestemme noe annet, f. eks. fjerne navn f. eks. i avgjørelser av Trygderetten. At tingrettens avgjørelse ikke tas med bidrar til ubalanse. Derfor bør tingrettens dom komme med, som er allerede publisert på Internett mange steder. 80.202.28.111 9. mar 2010 kl. 20:13 (CET)

Retten til en offentlig rettergang er ivaretatt i den prosessen som pågår. I tillegg har saksøkeren fått finansiering av egne saksomkostninger. Tingretten utøver offentlighetsprinsippet etter de regler som følger av loven. Det innebærer at man på forespørsel kan få oversendt dommen i full tekst, også elektronisk. Wikipedia har ikke som oppgave å overta noen del av tingrettens oppgave i denne sammenheng.

Dommer avsagt av norske domstoler utgis i bl.a. to skriftserier: Rettens Gang for tingretts- og lagmannsrettsdommer og Norsk Retstidende hovedsaklig for avgjørelser i Høyesterett. Rettens Gang har som den altoverveiende hovedregel at man der aldri offentliggjør dommer som er påanket. Under enhver omstendighet vil en dom som dette etter praksis vanligvis bli anonymisert. Anonymiseringen vil gjelde saksøkeren og vitner som i gjengivelsen av dommen vil bli kalt A, B, C osv. I tillegg til dette vil man i dommer som offentliggjøres også foreta nedkortinger i partenes anførsler. Hele dommen tas ikke alltid med. Det skjer både av plasshensyn og av personvernhensyn, det siste særlig mht faktiske opplysninger i saken som ikke har fått avgjørende betydning for dommens resultat.

I vårt tilfelle er det på Wikipedia kanskje meningsløst å anonymisere saksøkeren, professor Nedkvitne. Derimot er det meningsfullt ikke å offentliggjøre navn på vitner og andre som er nevnt i tingrettens dom. Jeg viser til det jeg har skrevet på Tinget om dette. Jeg finner det bemerkelsesverdig at 80.202.28.111 som ønsker å tilsidesette hensynet til personvernet selv benytter seg av sin rett til å opptre anonymt.

Graden av offentliggjøring er et selvstendig poeng. Det forhold at dommen er lagt ut på enkelte hjemmesider er ikke noe selvstendig argument for å overse hensynet til personvernet. At noen ønsker å utnytte de tekniske mulighetene til å brette dette ut i så stor offentlighet som mulig, behøver ikke føre til at Wikipedia gjør en dyd av det. I tillegg til dette er det altså slik at dommen ikke er rettskraftig. Når lagmannsrettens dom blir avsagt har tingrettens dom ikke lenger noen betydning. I denne situasjon er det egentlig bare tingrettens konklusjon (domsslutning) som er noe å skrive om i et leksikon. Det som står på SNL er mer enn nok. Trygve W Nodeland 10. mar 2010 kl. 11:04 (CET)

Selv om tingrettsdommen ikke vil ha noen juridisk betydning lenger vil den ha historisk betydning som kildemateriale til artikkelen, men jeg har ingen sterke synspunkter på om den skal tas med her eller ikke av hensyn til vitnene. Til dette er det også å si at rettssaken og dommen er utførlig referert i universitets- og allmennpressen uten anonymisering (de fleste personene det gjelder er mer eller mindre offentlige personer). SimonSl 26. apr 2010 kl. 17:22 (CEST)

Målform i sitat

Mange sitat er henta frå artiklar skrivne av nynorskjournalistar (Toft, Hustad), og er gjengjevne ordrett frå kjelda. Eg synest dette ser noko merkeleg ut sidan ingen(?) av dei siterte er nynorskbrukarar sjølve. Dette gjeld Nedkvitne, men også Bernt, Jakhelin osv. Etter mitt syn er det mest korrekt å omsetje sitata tilbake til bokmål. Kjetilho 31. mar 2010 kl. 02:10 (CEST)

Selvom vi kan anta at alle som skjønner bokmål også skjønner nynorsk (og omvendt), er det på den annen side vanlig at sitater oversettes til det språk wikien er på, uavhengig av «moderspråket» og uten å legge inn vurderinger om hvor mange som skjønner det siterte språket. PaulVIF 31. mar 2010 kl. 13:39 (CEST)

Har ikke noe problem med å oversette sitatene til bokmål. SimonSl 26. apr 2010 kl. 17:23 (CEST)

Revisjon

Denne artikkelen behøver etter min oppfatning en grunnleggende revisjon, der i hovedsak bare ingressen og et referat av dommen i Høyesterett er med.Trygve Nodeland 28. jan 2012 kl. 11:08 (CET)

Jeg støtter en full revisjon, og kraftig forkortelse, av artikkelen. Pr. nå er den svært lite objektiv og generelt Pallemaker (diskusjon) 14. sep. 2014 kl. 19:45 (CEST)

Endret eksterne lenker

Jeg har nettopp endret 1 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Nedkvitne-saken. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

• La til arkivet https://web.archive.org/web/20100502075031/http://forskerforbundet.no/Nyheter/2010/Forskerforbundet-stotter-Nedkvitnes-anke/ til http://www.forskerforbundet.no/Nyheter/2010/Forskerforbundet-stotter-Nedkvitnes-anke/

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 4. jul. 2017 kl. 17:59 (CEST)

Endret eksterne lenker

Jeg har nettopp endret 2 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Nedkvitne-saken. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

• La til {{død lenke}}-tagg til http://www.uniforum.uio.no/nyheter/2010/01/uio-vann-nedkvitne-saka-html
• La til {{død lenke}}-tagg til http://www.forskerforum.no/module_info/index2_forskerforum.php?level=2&xid=3974
• La til {{død lenke}}-tagg til http://www.forskerforum.no/articles.asp?frm=nyhet&aid=2001&Mon=5-2010
• La til arkivet https://web.archive.org/web/20110918022245/http://www.forskerforbundet.no/Nyheter/2011/Forskerforbundet-avslar-a-dekke-omkostninger-ved-ankesak/ til http://www.forskerforbundet.no/Nyheter/2011/Forskerforbundet-avslar-a-dekke-omkostninger-ved-ankesak/
• La til {{død lenke}}-tagg til http://www.forskerforum.no/articles.asp?frm=index&aid=2435
• La til {{død lenke}}-tagg til http://www.morgenbladet.no/apps/pbcs.dll/article?AID=%2F20100212%2FOLEDER%2F702129932%2F-1%2FLEDER
• La til arkivet https://web.archive.org/web/20100221010617/http://www.klassekampen.no/57202/article/item/null til http://klassekampen.no/57202/article/item/null
• La til {{død lenke}}-tagg til http://www.morgenbladet.no/apps/pbcs.dll/article?AID=%2F20100305%2FOLEDER%2F703059915%2F-1%2FLEDER
• La til {{død lenke}}-tagg til http://www.morgenbladet.no/apps/pbcs.dll/article?AID=%2F20100312%2FOAKTUELT%2F703129899
• La til {{død lenke}}-tagg til http://www.domstol.no/upload/HRET/saknr2011-888%28anonymisert%29.pdf
• La til {{død lenke}}-tagg til http://www.domstol.no/upload/HRET/saknr2011-888%28anonymisert%29.pdf

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 2. aug. 2017 kl. 09:06 (CEST)

Endret eksterne lenker

Jeg har nettopp endret 1 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Nedkvitne-saken. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

• La til arkivet https://web.archive.org/web/20110616092331/http://home.broadpark.no/~wkeim/jul/Nedkvitne.html til http://home.broadpark.no/~wkeim/jul/Nedkvitne.html

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 10. mar. 2018 kl. 23:25 (CET)

Endret eksterne lenker

Jeg har nettopp endret 1 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Nedkvitne-saken. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

• La til arkivet https://web.archive.org/web/20100309024053/http://www.universitetsavisa.no/forskning/article3573.ece til http://www.universitetsavisa.no/forskning/article3573.ece
• La til {{død lenke}}-tagg til http://www.universitetsavisa.no/notiser/article8782.ece

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 17. apr. 2019 kl. 10:18 (CEST)

Endret eksterne lenker

Jeg har nettopp endret 1 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Nedkvitne-saken. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

• La til arkivet https://web.archive.org/web/20100212215912/http://www.universitetsavisa.no/forskning/article2805.ece til http://www.universitetsavisa.no/forskning/article2805.ece

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 26. apr. 2019 kl. 02:39 (CEST)

Forslag om sletting

Denne artikkelen har stått med tag'er av ulike slag i årevis. Det avsnittet jeg foreslår slettet er et sammensurium av tilfeldige opplysninger om reaksjoner på dommene som falt. Avsnittene om dommene i de ulike instanser har jeg selv bidratt vesentlig til, og de må også gjerne kortes ned eller slettes. Denne saken fortjener et meget kort referat av dommen i lagmannsretten og Høyesterett, kanskje bare det siste.--Trygve Nodeland (diskusjon) 24. des. 2020 kl. 12:02 (CET)

Hmm, tja. Avsnittet om «debattmøte» kan nok fjernes. Men dette var en mye omtalt sak så en form for gjengivelse av offentlig debatt er naturlig. Utfordringen er antakelig å velge ut kommentarer fra relevante aktører, feks kommentatorer i seriøse aviser og fra andre professorer. --Vennlig hilsen Erik d.y. 9. jan. 2021 kl. 16:34 (CET)

Reaksjonene gjaldt dommen i tingretten. Den ble siden behandlet i lagmannsretten, der anken ble forkastet. Høyesterett ville ikke behandle saken da den var «uten utsikter til å kunne føre frem». Jeg mener at kommentarer til en tingrettsdom under slike omstendigheter ikke er av vesentlig betydning.--Trygve Nodeland (diskusjon) 9. jan. 2021 kl. 17:03 (CET)

Jeg er nok ikke enig i at det er liten betydning. Dette var en sak i rettsapparatet, men for akademia var den offentlige debatten om saken vel så viktig. På universitetet var dette en sak om universitetspolitikk, der rettssaken mer var et slags symptom. --Vennlig hilsen Erik d.y. 9. jan. 2021 kl. 21:49 (CET)

Objektivitet

Jeg har fjernet noen tagger om objektivitet etc., for nå synes jeg denne artikkelen fremstår som relativt «alminnelig». Ikke alt som står der er av betydning for denne saken, slik jeg ser det, men jeg må respektere at det her er andre syn. Dersom andre, prinsipielle sider ved saken kan utvikles videre vil jo det være fint. Nå er artikkelen mindre av et partsinnlegg, etter min oppfatning.--Trygve Nodeland (diskusjon) 10. jan. 2021 kl. 09:27 (CET)

Endret eksterne lenker

Jeg har nettopp endret 2 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Nedkvitne-saken. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

• La til arkivet https://web.archive.org/web/20210803004425/https://www.morgenbladet.no/apps/pbcs.dll/article?AID=/20100212/OLEDER/702129932/-1/LEDER til http://www.morgenbladet.no/apps/pbcs.dll/article?AID=/20100212/OLEDER/702129932/-1/LEDER
• La til arkivet https://web.archive.org/web/20210803015615/https://www.morgenbladet.no/apps/pbcs.dll/article?AID=/20100312/OAKTUELT/703129899 til http://www.morgenbladet.no/apps/pbcs.dll/article?AID=/20100312/OAKTUELT/703129899

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 10. mai 2023 kl. 11:48 (CEST)