Diskusjon:Liste over østromerske keisere

Liste over østromerske keisere er en av Wikipedias Gode lister og portaler, noe som betyr at den har gått gjennom en prosess og blitt verifisert som noe av det beste Wikipedia kan by på.

--M O Haugen (diskusjon) 24. jan. 2018 kl. 19:26 (CET)

Liste over østromerske keisere har vært utvalgt artikkel og var på Wikipedias forside uke 31, 2019.

Transliterasjon

Jeg ser vi har lagt oss på en latinisert linje isteden for transliterasjon direkte fra gresk (Comnenus isteden for Komnenos osv). Er det noen spesiell grunn til det? Språkrådet har ikke brydd seg med å legge ut en liste med østromerske keisere så jeg har ikke mulighet for å finne ut av det sånn i farta. Fornadan^prat 8. feb 2006 kl.22:26 (UTC)

Den er tatt rett fra engelsk wikipedia, uten det store bryet med å tenke på hvert enkelt navn. Jeg driver å utarbeider artiklen om Østromerriket, så jeg tenkte jeg skulle se på de etterhvert. Jeg fant faktisk Justinus og Justinian på språkrådets lister. --Tokle 9. feb 2006 kl.00:59 (UTC)

Hvis vi velger "greske" navn vil det antagelig se omtrent ut som på sv:Bysantinska kejsare Fornadan^prat 10. feb 2006 kl.18:17 (UTC)

Jeg tror du sikkert har rett i at det er mer korrekt med oversettelser direkte fra gresk, bortsett fra de keiserne som regjerte før Herakleios, siden deres ofisielle navn var på latin (Anastasius ikke Anastasios). Og vi burde følge språkrådet der de sier noe (i.e. Justinian ikke Justinianus). Men blir det ikke litt feil å transkribere det siste dynastiet som Palaiologos? Vet ikke om det er noen regler for det, uttalen er Paleologos (egentlig nærmere å enn o, men det er en annen sak). --Tokle 10. feb 2006 kl.19:15 (UTC)

Aner ikke, kan ikke gresk, men det gikk jo ann å maile språkrådet og høre om de har noen synspunkter. Uansett er jeg enig i å bruke latin alle navn før Herakleios Fornadan^prat 10. feb 2006 kl.20:39 (UTC)

Dette er hva språkrådet sier om rett transliterering:

Det skal skrives k og t for bokstavene khi og theta, ikke kh og th.
Det skal skrives ks og f, ikke x og ph (men x i framlyd, f.eks. Xenofanes).
Når det gjelder spørsmålet om eu eller ev, skal en mest mulig
holde seg til ev.
Ved spørsmålet om monoftong eller diftong skal en ha diftong som utgangsprinsipp.

--Tokle 10. feb 2006 kl.19:15 (UTC)

Jeg sliter litt med Språkrådets regler – jeg aksepterer det hvis man velger å følge dem konsekvent, men jeg synes ikke de er gode. Jeg synes det er interessant at Språkrådet skriver nettopp khi og theta når de samtidig sier at de skulle vært skrevet ki og teta; det illustrerer at det ikke er uproblematisk å bytte ut en lyd med en annen. Med x og ks er det ingen forskjell i lyd, så den er mindre problematisk slik sett. Ph og f er et vanskeligere tilfelle; strengt tatt angir de forskjellige lyder på klassisk gresk (som ikke hadde vår f-lyd), mens i koine-gresk og nygresk er de likeverdige. I forhold til eu kontra ev favoriseres en skrivemåte som gjengir moderne uttale; eu gir en uttale som ligger nærmere den gammelgreske. Da jeg studerte gammelgresk for syv-åtte år siden ble vi ble frarådet å bruke Språkrådets regler når vi oversatte tekster, ettersom de har tilpasning til norske skriveregler som fremste mål, mens likhet med den greske skrivemåten kommer i annen rekke. Cnyborg 10. feb 2006 kl.20:32 (UTC)

Det er jo uansett Koine og ikke gammelgresk som er temaet her da. Men med khi og theta er jeg enig i at deres skriveregler er litt rare, uttalen av de bokstavene er jo langt fra k og t, khi ligger nærmere h om det er viktig å skrive det med bare en bokstav. Jeg kjenner bare til moderne uttale, og jeg lærer gresk uten norsk som mellomsprå, så jeg kjenner ikke til translitereringsnormene. --Tokle 10. feb 2006 kl.22:42 (UTC)

Jeg nevnte forskjellene mellom koine og gammelgresk fordi normen til Språkrådet dekker alle former for gresk; i dette tilfellet er det ikke problematisk med ph/f, men som en generell norm er den litt for lettvin. Du nevnte lenger opp diftonger; de gikk over til å bli uttalt som monoftonger i koine, men skrivemåten ble beholdt, og det er tradisjon for at man transkriberer som diftong uansett uttale. Cnyborg 11. feb 2006 kl.00:24 (UTC)

Da synes jeg det er greit å følge regelsettet, selv om vi som personer ikke er helt enig i hva det sier. Det blir Palaiologos da, selv om det ser litt missvisende ut. Forresten, hvordan er tradisjonen for bokstaven β, jeg ser den ofte blir oversatt som b, men jeg har lært den som en v. Er det på grunn av noen forandringer i uttalen mellom de forskjellige stadiene av språket?

Beta gikk fra b til v en gang i hellenistisk tid. I klassisk gresk er den alltid en b-lyd; i koine var det en overgang, slik at den noen ganger er b- og noen ganger v-lyd (antagelig med mellomstadier, som spansk b/v). Bare fordi jeg er interessert: Lærer du nygresk eller koine? Uttalen blir ofte den samme, fordi man i noen undervisningsopplegg velger å uttale alt etter moderne regler (i Hellas lærer man gammelgresk med moderne uttale, slik man i Italia gjerne lærer latin med italiensk uttale). Cnyborg 11. feb 2006 kl.01:11 (UTC)

Man skriver altså alltid b? Jeg lærer nygresk, dialekten fra Thessaloniki, men ser ikke bort fra at jeg kommer til å utvide det til eldre varianter. Men det er uten transliterasjon, jeg lærer uttalen muntlig. --Tokle 11. feb 2006 kl.01:57 (UTC)

Et svar på overtid i en 12 år gammel diskusjon: Dette burde være en ikke-diskusjon. Wikipedia bør ikke diskutere hvordan man translitererer ord fra andre språk og skriftsystem. Vi skal bruke de navneformene som finnes i norskspråklig faglitteratur. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 16. jan. 2018 kl. 10:23 (CET)

Enig i og for seg, men tror ikke vi får et entydig svar. Denne problemstillingen dukker opp for alle som driver med dette stoffet – også i faglitteraturen vil det ofte være et forord eller etterord hvor forfatteren redegjør for sitt valg (og som regel unnskylder tilsynelatende uunngåelig inkonsistens). Ofte vil man se at samme fagforfatter varierer fra den ene publikasjonen til den andre, og noen ganger innen samme publikasjon. Vi kommer nok ikke helt utenom å gjøre et slags valg, selvom vi selvfølgelig må støtte oss så godt som mulig på faglitteratur. I diskusjonen over virker det som om det er foreslått et skille ved Herakleios. I praksis ser jeg i listen et skille i år 474 mellom Leo og Zenon (henholdsvis uten og med gresk slutt-n), men så igjen latinske former i perioden 518–582. Mine tanker om dette er kanskje at navnets etymologi er viktigere enn tidspunktet. Altså foretrekker jeg f.eks. Theodosios med gresk endelse men latinsk Flavius (ikke Flabios/Phlabios e.l.) uavhengig av når navnene opptrer. Dessuten er det vel uansett greit å bruke "norske former" der de finnes, det vil nok stort sett innebære å droppe endelser etter -in f.eks. (Konstantin) og -an (f.eks. Julian). Jeg er ikke så begeistret for former som har latinsk endelse men "gresk" eller "norsk" k. Altså mener jeg Konstantius og Konstantius II bør være Constantius og Constantius II. Mvh. --Wikijens (diskusjon) 16. jan. 2018 kl. 11:49 (CET)

Stusser litt på at vi har hunkjønnsformen Porfyrogenita til Porfyrogennetos, altså både mangelen på dobbeltkonsonant og at eta transkriberes henholdsvis i og e. Enten vi velger det ene eller andre bør det vel være likt. Har vi noen norskspråklige kilder å sjekke opp mot? --Wikijens (diskusjon) 25. jan. 2018 kl. 01:58 (CET)

Jeg foretrekker at både theta og khi markeres som henholdsvis th og kh, altså Theofilos, Monomakhos osv. --Wikijens (diskusjon) 25. jan. 2018 kl. 02:08 (CET)

Palaiologos

Jeg kom til å tenke på en ting som kanskje motsier vår konklusjon rundt rett stavelse av navnet «palaiologos»: det greske ordet «παλαιός» blir som oftest skrevet som «paleos» på norsk. jmf f.eks. Paleolitikum. --Tokle 11. mar 2006 kl.23:31 (UTC)

Endret eksterne lenker

Jeg har nettopp endret 1 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Liste over østromerske keisere. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

• La til arkivet https://web.archive.org/web/19990224000000/http://www.wsu.edu/~dee/MA/BYZ.HTM til http://www.wsu.edu/~dee/MA/BYZ.HTM

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 3. jul. 2017 kl. 15:15 (CEST)

Rekkefølge

Det ser ut til at kronologien er snudd i perioden 1042–1056. Er dette bevisst eller en feil? --Wikijens (diskusjon) 25. jan. 2018 kl. 02:06 (CET)

Takk for tipset! Jeg har endret rekkefølge på de to siste i perioden. Tiden under søstrene Zoë og Theodora er en kronologisk utfordring. Enkelte av søstrene (Zoë) innsatte sine elskere som keiser fortløpende mens Theodora lusket i bakgrunnen. Den engelske lista har ført opp Theodora foran siste Zoë-elsker fordi Theodora formelt var (med(?))-keiserinne i to måneder i 1042 før Zoë giftet seg på nytt og Konstantin IX ble keiser. Andewa (diskusjon) 25. jan. 2018 kl. 08:40 (CET)

Takk. Jeg mistenkte at det kunne være komplikasjoner av den typen og ville derfor ikke rette selv. Jeg har sett over det meste av greske navn og korrigert aksenter og andre diakritiske tegn etter beste evne. Mvh. --Wikijens (diskusjon) 25. jan. 2018 kl. 08:59 (CET)

Endret eksterne lenker

Jeg har nettopp endret 1 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Liste over østromerske keisere. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

• La til arkivet https://web.archive.org/web/20140609173715/http://global.britannica.com/EBchecked/topic/87186/Byzantine-Empire til http://global.britannica.com/EBchecked/topic/87186/Byzantine-Empire

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 22. jul. 2018 kl. 13:55 (CEST)