Diskusjon:Innvandrere i Norge/Arkiv1

Termer

Bare lurer: Norsk-pakistanere, norsk-irakere osv. er vel egentlig nordmenn bosatt i Pakistan, nordmenn bosatt i Irak, osv? (re norsk-amerikanere, japansk-amerikanere mv.) mvh + 24. okt 2007 kl. 11:39 (CEST)

Godt spørsmål. Jeg har vært i tvil selv, og har som du ser ikke vært konsekvent. (norsk-svensker og norsk-polakker har jeg ikke brukt, det føltes for konstruert.) Uansett tror jeg du vil se at begrepet norsk-pakistanere nesten konsekvent brukes om personer født i Pakistan, bosatt i Norge, jfr også Kategori:Norsk-pakistanere.
Som du ser heter imidlertid de utdypende artiklene Pakistanere i Norge, Bosniere i Norge osv. --MHaugen 24. okt 2007 kl. 17:44 (CEST)

Invandringshistorie?

Viktig og god artikkel, men hva med å sette det i tidsperpektiv ved å ta med noen av funnene fra forskningsprosjektet Norsk innvandringshistorie ? Innvandring er ikke et fenomen som begynte i 1970 :-) H@r@ld 24. okt 2007 kl. 15:40 (CEST)

Takk for kompliment. Ettersom artikkelen er med i Artikkelkonkurransen har jeg ikke lyst til å flashe alle planene mine ennå, men du ser kanskje at det er lagt opp til et avsnitt med #Historie i artikkelen, med en planlagt utdypende artikkel kalt Norsk innvandringshistorie. Jeg har det trebindsverket du nevner, og skal bruke stoff derfra. Her tenkte jeg å fare innom emner som dronningimport i sagatiden, irske treller, hanseater, danske embetsmenn, tyske bergmenn, rallarer, jøder, jesuitter, ungarerne i 1950-årene, arbeidsinnvandringen fra 1965/70 og flyktningene fra vietnam, bosnia og afghanistan. --MHaugen 24. okt 2007 kl. 17:44 (CEST)

Avsnittet er et viktig bidrag (og som etterfølger av Hanseatene heier jeg selvføglegi på en utdypende artikkel)! Men er det en idé å legge avsnittet helt øverst, etter definisjonene? Innvandring er et konstant bevegelig fenomen, og umulig å skrive om uten et tidsperspektiv (i tydelig motsetning til f.eks. fysikk-artikler). Alt som skrives om innvandring per ser, underforstått "i dag" vil om noen få år være utdatert, og kunne flyttes over til den historiske delen. Alenepaagata 4. mar 2010 kl. 10:16 (CET)

Nei, jeg tror ikke det er en god idé. Det har vært vurdert og forkastet; historie er ikke nødvendigvis den beste innfallsvinkelen til alle emner. MHaugen 4. mar 2010 kl. 10:32 (CET)

Pol. innvandrere

Bør vel tas inn at den første varaordføreren med innvandrerbakgrunn var på Røst. Har du brukt denne statistikken? Mvh Røed (d · en) 29. nov 2007 kl. 23:55 (CET)

Jeg skal ta med noe om deltagelse i kommunepolitikk, ja. Men det rakk jeg ikke før tida var ute.... Takk for tipsene. Mvh --MHaugen 30. nov 2007 kl. 00:02 (CET)

Tall

Veldig god artikkel! Bare et spørsmål om tall. Under avsnittet "Innvandrerbefolkningen, sammenlignet" står det først at innvandrerbefolkningen i "Danmark og Portugal" er på ca. 6 %, noen linjer lenger ned står det at den er 8.8% i Danmark. Hva er egentlig riktig? Referansen (http://www.statistikbanken.dk/02) var vanskelig å finne fram i, så jeg ga opp å kontrollere tallene der ;) — Dette usignerte innlegget ble skrevet av 158.36.137.7 (diskusjon · bidrag) 17. mar 2008 kl. 14:58 (CET) (Husk å signere dine innlegg!)

Forklaringen på differansen kan være forskjellige telleår, eller mest sannsynlig ulike tellemetoder, jfr Innvandrere_i_Norge#Definisjon. Jeg har uansett justert oppsettet litt, slik at uoverensstemmelsen ikke blir alt for påfallende. --MHaugen 17. mar 2008 kl. 17:08 (CET)

Jøder

Svært få av jødene i Norge er innvandrere, og de passer heller ingen av definisjonene referert til på denne siden. De har offisiell status som nasjonal minoritet og tilhører derfor til Nasjonale minoriteter i Norge. Jeg foreslår derfor at denne seksjonen slettes. Virgule

Alle jøder som bor i Norge har enten selv innvandret hit, eller de er etterkommere etter noen som har kommet hit etter at Abraham Vollman som første jøde i nyere tid kom hit i 1852. Det betyr på den ene siden at svært få av de de jødene som lever i Norge i dag faller inn under den definisjonen som SSB bruker på innvandrerbefolkningen, og som er referert her: personer med to utenlandsfødte foreldre: førstegenerasjonsinnvandrere som har innvandret til Norge, og personer som er født i Norge med to foreldre som er født i utlandet.
På den andre siden betyr det at i en historisk behandling av innvandrere i Norge, vil de jødiske befolkningen naturlig inngå, ettersom de faktisk har flyttet hit, eller blitt født her som etterkommere av noen som har flyttet hit. De første jødene i Norge var med andre ord en del av innvandrerbefolkningen, dengang. Det blir slik sett på samme måte som skogfinnene, en minoritet jeg selv nedstammer fra: de har også vært innvandrere en gang.
Jeg merker at definisjonen i artikkelen fanger: artikkelen sier at den skal beskrive de som i dag tilhører innvandrerbefolkningen. Men det er jo også lagt opp til et historisk perspektiv. En salomonsk (no pun intended) løsning kan være å flytte avsnittet Innvandrere_i_Norge#Jøder i Norge fra kapittelet De_enkelte_innvandrergruppene og ned til å bli en del av kapittelet Innvandrere_i_Norge#Historie. Hva tror dere? Mvh --MHaugen 1. apr 2008 kl. 22:59 (CEST)

Jeg mener det er mest ryddig å ha avsnittet der det er, men at det kommer frem i teksten hva det er snakk om ... nemlig en historisk innvandrerbefolkning (for det meste). --Eivind (d) 1. apr 2008 kl. 23:03 (CEST)

Problemet som jeg ser det er at hvis man skal inkludere jødene på tross av at de ikke er innvandrere i dag, fører det også til spørsmålet om man ikke bør inkludere andre historiske innvandringsgrupper som har beholdt sin etniske identitet, som f.eks tatere, kvener og til dels også sigøynere. Hvis det er et reelt ønske om å inkludere jødene i artikkelen, ser jeg to løsninger. Den ene er at man som du foreslår flytter den til historieseksjonen. Den andre er at man lager egen seksjon om "Historiske innvandringsgrupper" og utvider den til å også inkludere andre grupper. Virgule

Med mindre MHaugen har planer om å utvide eventuelt avsnitt om historiske innvandringsgrupper veldig, synes jeg flytting til historie-delen virker bra. De andre innvandringsgruppene må gjerne få sine underavsnitt; de er like relevante. Mvh. Mewasul (d) 1. apr 2008 kl. 23:41 (CEST)

Jøder kan godt passe inn i artikkelen i den grad den også tar for seg innvandringsbefolkningen historisk (noe jeg syns virker bra). I så fall blir det heller en mangel ved artikkelen at den ikke tar for seg andre grupper. Det som ER et problem er at delen om jøder i stor grad tar for seg innvandringspolitikk, noe som det tydelig har kommet fram at IKKE skal være en del av denne artikkelen. Hvis det virkelig er et ønske om å holde innvandringskontroll og -politikk utenfor (noe jeg ikke er like enig i), bør disse politikkelementene ryddes bort (til tross at de for øvrig veldig viktige og interessante). Alenepaagata 29. mar 2010 kl. 17:12 (CEST)

Jeg er både enig og ikke enig. På den ene siden, så må en historie-artikkel og et historie-avsnitt ha en annen form enn det rent demografiske. På den annen side er avsnittet om jødene nå alt for mye av en historie om fremmedlovgivning i Norge. Stoffet er avgjort berettiget i artikkelen Jøder i Norge, men som et avsnitt i denne artikkelen er det både for detaljrikt, og litt ulikt det andre stoffet i artikkelen. Du er velkommen til prøve å forbedre det, Alenemann. Mvh MHaugen 30. mar 2010 kl. 00:26 (CEST)

Og vi må ha et tilsvarende avsnitt og artikkel om Katolikker i Norge. 91 30. mar 2010 kl. 00:41 (CEST)

politisk aktivitet

her er en interessang artikkel som omhandler innvandrernes stemmegivning [1] --Ezzex 18. apr 2008 kl. 13:27 (CEST)

Kriminalitet

• Har tilført adjektivet kraftig i setningen «menn med utenlandsk opprinnelse er overrepresentert blant anmeldte voldtektsforbrytere». Jeg føler at et forsterkende adjektiv er på sin plass her, jfr. ekstern lenke.

Orjanlothe 4. mai 2008 kl. 19:24 (CEST)

hvis kilden du jamfører med er aftenpostenartikkelene, ville jeg fjernet det igjen. Politiet tall gjelder de overfallsvoldtekter i Oslo (ca 15 anmeldt i året?) ikke voldtekter i Norge generelt (ca 1000 anmeldt i året?)Alenepaagata 3. mar 2010 kl. 15:11 (CET)

Mye bra her, men noen problemer.

• Begrepet ikke-vestlig blir brukt uten forklaring (et problem med hele artikkelen?).
• Kilden (fra Kråd) er lite tilgjengelig.
• Innvandrere som ofre for kriminalitet er ikke nevnt.

Alenepaagata 3. mar 2010 kl. 15:05 (CET) Legger til rundt upresis bruk av kriminalstatistikk:

• Må til enhver tid benevne statistikkenheten, slik som det er gjort et sted for "straffede"
• Må henvise til år(ene) tallene gjelder for (hvis dette er ssb-tall er det ganske gamle tall, fra 2002 eller tidligere)

Alenepaagata 4. mar 2010 kl. 09:30 (CET)

Begrepet «ikke-vestlig innvandrer» blir, logisk nok, definert i avsnittet Innvandrere i Norge#Definisjon. Kilden fra Kråd var tilgjengelig når avsnittet ble skrevet. Du må gjerne tilføye et avsnitt om innvandrere som offer, dersom du klarer å finne en form på det som gjør det leksikalsk, kildebasert og gyldig for Innvandrere qua gruppe. MHaugen 3. mar 2010 kl. 16:59 (CET)

Der var det jo, min feil - selv om det kanskje kunne vært uthevet litt...? Kråd-rapporten er tilgjengelig på bibliotek, så det er ikke noe problem (selv om ssb nok er den bakenforliggende kilden). Alenepaagata 3. mar 2010 kl. 23:07 (CET)

• Innvandrere i fengsel (løslatelser) hvis fengslingstall blir etterspurt, er dette det eneste jeg har funnt...men tall fra 2003...Alenepaagata 13. sep 2010 kl. 12:30 (CEST)

Kilder

En utmerket artikkel må ha gode kilder. Jeg sier ikke at denne ikke har det, og har heller ikke sett så nøye på den. Imidlertid, burde ikke der det står "i Norge er det ca nnnnn norsk-pakistanere" være lenket til en referanse? Jeg har sett forskjellige tall i forskjellige artikler ^[2]. Marcus 4. jun 2008 kl. 19:55 (CEST)

Jeg har antagelig aldri skrevet en artikkel med tettere kildebruk. Derfor synes jeg du bør «se nøye på den» før du leter etter mangler. Hver eneste setning inneholder informasjon, og det er helt utenkelig med fotnoter i hver setning. Kilden til innbyggertall er den samme gjennom hele artikkelen, og står under eksterne lenker nederst. Innbyggertall publiseres årlig, og dersom du ser ulike tall i ulike artikler, er det fordi en av artiklene du har sett ikke er ajourført. Den {{tr}}-taggingen din ble fjernet av meg, og jeg satte inn henvisning til kilden i redigeringskommentaren. Mvh --MHaugen 5. jun 2008 kl. 00:18 (CEST)

Adopsjon?

En svært bra artikkel, men jeg savner litt informasjon om utenlandsadopterte? Som tross alt utgjør omkring 1% av alle norske barn. SSBs nettsider er ikke klare på kildebruk i deres innvandringssatistikk. Men siden det ved ankomst må søkes Folkeregistret om personnr med angivelse av opphavsland også for utenladsadopterte, mistenker jeg at dette kan utgjøre en udokumentert statistisk faktor i artikkelens oppstilling.

Her er også en utfordring til forhold til artikkelens kulturdel, siden utenlandsadopterte kulturellt sett har norsk bakgrunn mens de evt. statistisk gir utslag i grupper som forventes å ha fremmedkulturell bakgrunn.

Jeg ser en sammenheng, om ikke en parallell, med diskusjonen om jødisk innvandring ovenfor. Noe å behandle i "Historie"-delen, kanskje? Mvh Gams 5. jun 2008 kl. 10:19 (CEST)

Religion

Svært mange innvandrere fra Asia, Afrika og Latin-Amerika tilhører proestantiske kirkesamfunn. Da særlig baptister og ulike grupper av pinsevenner. Dette burde vel omtales? — Dette usignerte innlegget ble skrevet av Eskil S (diskusjon · bidrag) (Husk å signere dine innlegg!)

Innarbeidet nå. Ctande 26. jul 2008 kl. 17:53 (CEST)

Note til tabell sier: "(...) det er en stor del av Norges reelle innvandrerbefolkning som ikke har fått tildelt vanlig fødselsnummer, (...)". Dette er feil, da alle innvandrere per definisjon har fnr. Utlendinger som oppholder seg i norge uten å være registrert som bosatt (dvs. fnr i folkeregisteret) er formelt sett ikke en del av den norske befolkningen (som artikkelen for øvrig tar utgangspunkt i) men besøkende, turister, asylsøkere etc. Alenepaagata 13. des 2010 kl. 00:49 (CET)

Mange grove faktafeil

Denne artikkelen inneholder mange faktafeil. Jeg har rettet noen, men det er sikkert mange flere, da jeg bare har sjekket noen faa tilfeldige opplysninger mot kildene som oppgis som referanse. Noen feil:

• Regjeringens definisjon av innvandrerbefolkningen var i artikkelen oppgitt som inkluderende kun foerstegenerasjons innvandrere, mens siden det linkes til som referanse tvert imot definerer innvandrerbefolkningen som foerste OG annen generasjon. Jeg har rettet dette, men hele avsnittet boer kanskje skrives om, da hovedpoenget var de forskjellige definisjonene regjeringen og SSB bruker, hvilket viste seg aa vaere den samme. Regjeringens side definerte derimot begrepet innvandrer som kun 1. generasjon, mens de kaller 2. generasjon etterkommere.
• I avsnittet Boforhold stod det at andelen innvandrere som eier andel i borettslag var steget fra 18 til 32 prosent, mens statistikken det linkes til tvert imot viste det motsatte. Dette er naa rettet.
• I det samme avsnittet (Boforhold) staar det: "De gruppene hvor flest nå bor i enebolig er vietnamesere og pakistanere. Somaliere og irakere har på sin side dårlige boforhold; begge er grupper med kort gjennomsnittlig botid." En kikk paa statistikken det refereres til viser derimot at blandt irakere bor 25% i enebolig, mens blandt pakistanere bor 23% i enebolig. Her har jeg ikke rettet noe ennaa, da det virker som statistikken over hustype (enebolig/rekkehus/blokk) blandes sammen med statistikken over eiendomsforhold (selveier/borettslag/leie). Her boer nok ogsaa hele avsnittet omskrives.

Dette var bare tre ting jeg sjekket pga. merkelige formuleringer og prosenttall, men det tyder paa at det generelt kan vaere mange faktafeil i denne artikkelen, saa det anbefales at noen med tid og lyst gaar gjennom andre deler av artikkelen, spesielt siden den er regnet som udmerket. Mvh. Wikijens 5. sep 2008 kl. 14:58 (CEST)

Definisjoner

SSBs revisjon i 2008 av begreper og grupperinger er ikke kommentert (jeg har lagt inn en liten kommentar i forbindelse med ikke-vestlig).Alenepaagata 4. mar 2010 kl. 12:11 (CET)

Eksempel på en videre innvandrer-definisjon http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10046594 (har ikke funnet den opprinnelige ssb-rapporten...) - Alenepaagata (diskusjon) 12. okt 2012 kl. 09:58 (CEST)

Politikk?

Burde artikkelen ha med et avsnitt om norsk innvandrings- og integrasjonspolitikk? Alenepaagata 4. mar 2010 kl. 15:08 (CET)

Det spørsmålet ble drøftet da artikkelen ble kåret til en Utmerket artikkel, jfr diskusjonen på Wikipedia:Kandidatsider/Innvandrere i Norge, hvor det da ble understreket at det er forskjell på en statistisk / samfunnsfaglig beskrivelse av innvandrerbefolkningen, og en fri sammenstilling av flere ulike sider av Tema:Innvandring.
Dersom du, eller noen annen, ønsker å skrive artikkelen om norsk innvandrings- og integrasjonspolitikk så hadde det vært interessant, men det er et helt annet emne enn denne artikkelens (opprinnelige) intensjon, og jeg vil anbefale at emnene holdes adskilt. Mvh MHaugen 4. mar 2010 kl. 21:51 (CET)

Ja, var det jeg tenkte, sikkert mest ryddig. Ser at det har sneket seg inn litt, som under jødisk (historisk)innvandring, men det må jo gå an...Alenepaagata 5. mar 2010 kl. 10:33 (CET)

Bindestreksnordmenn vs. bindestreksutlendinger?

Jeg ser at det i artikelen benyttes en begrepsbruk for såkalte bindestreksnordmenn, som jeg ser er ganske vanlig, men som jeg mener egentlig er feil. Dette går i å si f.eks. norsk-pakistaner og norsk-pakistansk. Slik jeg ser det, betyr dette at personen bor i pakistan, men (selv eller familien) kommer fra norge. Jeg mener det korrekte utrrykket er pakistansk-norsk eller pakistansk-nordmenn. Det er to hovedargumenter for dette, et logisk og et "konsistelt":

• På norsk (som i de fleste germanske språk?) er regelen at det tingen er kommer til slutt, mens typen kommer først i et sammensatt ord. En brannbil er en bil, mens en bilbrann er en brann. Personer bosatt i norge (mer enn tre/seks måneder?), er en del av den norske befolkningen og dermed norske, uavhengig fødeland eller generasjoners farstid i landet. Dermed er de norske, ikke utenlandske, rent formelt sett (personeners opplevelse og identitet er jo noe annet).

• På engelsk (og andre språk?) bruker man også afro-american, chinese-american, etc. Og enda viktigere - ihvertfall for en indre konsistens på wikipedia: det er slik man - også på norsk - omtaler norsk-amerikanere.

Alenepaagata 5. mar 2010 kl. 18:21 (CET)

I og for seg helt korrekt. Men dessverre i strid med vanlig språkbruk. Derfor har vi, i «underartiklene», omgått dette term-problemet og bruk artikkelnavn på formen irakere i Norge. Mvh MHaugen 5. mar 2010 kl. 19:22 (CET)

Nå er det vel mye "vanlig språkbruk" som ikke burde brukes i wikipedia. Synes ikke wikipedia skal kaste seg over et begrep bare fordi VG har vent seg til det. Dratt litt langt var jo en flat jord også en del av vanlig språkbruk en gang i tia....

Men det stemmer vel at det er ganske etablert ja. Men burde kanskje hatt en definisjonsavklaring med henvisning til ofisiell språkbruk? "Irakerer i Norge" (osv.) er kanskje mer problematisk. Det henviser jo ikke til etterkommere eller personer som skifter statsborgerskap på noen som helst måte. Alenepaagata 8. mar 2010 kl. 11:34 (CET)

RYDDING: Definisjoner og bruk av tall

Det er en rekke uryddigheter ved denne siden slik den er i dag, og jeg vil merke den for dette. Jeg ser den er merket som anbefalt artikkel, og kan for såvidt se at det er mye god informasjon her, men formen er slik jeg ser det ikke god nok. Hovedkritikken er som følger.

• Ingen forklaring i første linje i artikkelen om hva den handler om. Artikkelen starter bare med "Innvandrere i Norge utgjør 10,6 % av befolkningen i Norge, eller 422 600 personer (pr 1.1.2009). " Men hva er "innvandrere i norge"? Det holder ikke at gis forklaringer på dette lenger ned, eller at en kan finne det andre steder på wikipedia.

• Mye konkrete befolkingstall og statistikk uten at det blir oppgitt hvilket år/tidspunkt tallet gjelder for. (et hederlig og forbilledlig unntak er første setning i artikkelen, gjengitt ovenfor.) Artikkelen har lagt seg på et (for?) høyt nivå ved å beskrive øyeblikkstilstanden for norsk innvandring. Når dette først er gjort er det viktig at eksakte tidspunkt blir oppgitt, i tilfelle dette ikke blir oppdatert.

• Utdaderte definisjoner. I den utfyllende defisjonsdelen står det at det er SSBs definisjoner som blir brukt, men det er henvist til den utdaterte definisjonen. Det hjelper ikke at det hederlig nok er lagt til en linje om at "I oktober 2008 besluttet SSB å endre navn på denne befolkningsgruppen(...)"

• Tendensiøst/unøyaktig språk? " Som følge av bølgen av arbeidsinnvandring fra 1965 og fram til i dag har flere religioner fått medlemmer og forsamlinger i Norge" - Hva rettferiggjør bruken av bølgemetaforen? Har innvandringen økt kraftig for så å gå tilbake, som vel er beskrivelsen på en bølge? - HAr det vært noe særlig "ikke-vestlig" arbeidsinnvandring til norge etter "innvandringsstoppen" på 70-tallet?

Som sagt: God artikkel, men burder dermed også ha høy standard for "ryddighet" Alenepaagata 27. mar 2010 kl. 16:08 (CET)

Artikkelmerket {{opprydding}} brukes på wikipedia vanligvis om artikler som er svært far out mht disposisjon, redigering eller språkføring, men det får så være.
Hvis jeg forstår Alenepaagata rett så er det snakk om svært små problemer, og jeg skal forsøke å rydde opp i de unøyaktighetene som er påpekt. Men én ting er IMO unaturlig, unødvendig og ulogisk å endre: Artikkelen er redigert med en innledning som gir et sammendrag, og deretter et avsnitt som gir en forholdsvis grundig definisjon. Det vil ikke være noen forbedring å flytte hele denne definisjonen inn i første avsnitt. Mvh MHaugen 27. mar 2010 kl. 18:08 (CET)

Ja jeg er ikke så inne i merkebruken - men håper kritikken kan være til nytte. Mener ikke at det må være masse definering i første setning, men kanskje noe som "Innvandrer i Norge vil si personer som bor i landet/Norge men som selv er født eller har foreldre født i utlandet/et annet land. Per 1. januar 2009 utgjorde disse litt over 10 prosent (422 600 personer) av den totale befolkningen i Norge". Kanskje det kunne lures inn et tall på hvor mange av disse som har norsk statsborgerskap også? Alenepaagata 28. mar 2010 kl. 16:34 (CEST)

Mat og drikke

Jeg vet ikke om det er gjort et helt godt skille mellom matpåvirkning fra innvandrere og "innvandret mat" generelt. Utenlandsk matpåvirkning har ofte kommet til Norge først og fremst via USA (ikke bare tex mex, men også sushi). Jeg menere det helt klart har vært (med)påvirkning fra butikker og restauranter drevet av innvandrere, men ikke bare. Og er Peppes Pizza virkelig en innvandrerresturang? Alenepaagata 29. mar 2010 kl. 16:42 (CEST)

Hei, du peker på et problem, metodisk sett. Prinsippielt sett kan vi si at en kinarestaurant drevet av en asiatisk innvandrer til Norge er et uttrykk for matpåvirkning fra innvandrere, mens en sushirestaurant drevet av en etnisk nordmann som har lært faget i Japan (eller USA) ikke er et uttrykk for det samme. Men dersom vi skal forfølge det resonnementet ender vi vel med å sortere mellom matpåvirkning utfra eiernes og nøkkelpersonenes etnisitet og biografi, og det er heller ikke uproblematisk. I tillegg til at det skaper et enormt behov for gode referanser. Grenseoppgangene er flere: Når Gilde selges halalkjøtt, så er det fremdeles en norsk samvirkeeid bedrift som står for produksjon og salg, men matskikken er innvandret.
Uttrykket «innvandrerrestaurant» er ikke særlig presist, ut over at det gir oss noen forestillinger om menyen og eieren; det bør vel derfor brukes med varsomhet. Peppes Pizza er vel en innvandrerrestaurant forsåvidt som kjeden serverer innvandrede matskikker og ble startet av en immigrant til Norge. Men den synliggjør godt hvor vanskelig begrepet er i bruk, for ikke å si hvor fort enkelte matskikker (og grupper av innvandrere) assimileres. Mvh MHaugen 31. mar 2010 kl. 14:12 (CEST)

Ja, man kan vel kanskje si at innvandrere har vært med på å drive fram ulike matkulturer på forskjellige måter - men problematisk å forbinde det med innvandrerne selv. Sk. "Biff-chop-sui"(?) er f.eks. en us-amerikansk matrett, ikke særlig kinesisk, men det er kinesiske og andre asiatiske innvandrer som har innført den i norge, f.eks. Chinatown (også et us-amerikasnk ord forsåvidt, burde kanskje opprette betegnelseen "us-kinesik" :-) Selv mener jeg de klassiske innvandrerdrevne import- og grønnsaksbutikkene (først og fremst i Oslo) har vært et av de viktigste bidragene til flernasjonaliseringen av norks mat de siste tiårene inkludert typisk "middelhavsmat".

Dette er som du sier ikke helt lett å gjøre rede for, men det kan vel kanskje problematiseres i teksten (uten å ta av helt da...)? Vh, Alenepaagata 29. mai 2010 kl. 17:20 (CEST)

Bilder

Litt mer pirk her, men håper det kan være konstruktivt :-)

Bildet "Fil:Pakistani white bearded man.jpg" er ifølge originalbeskrivelsen en pakistansk mann fotografert i india (hodeplagget ser også gangske hindi ut?) - i bildeteksten henvises det som dette er en norsk-pakistaner (pakistansk nordmann)... er ikke det noe misvisende? Vh, Alenepaagata 8. jun 2010 kl. 13:40 (CEST)

Da jeg laget artikkelen forsøkte jeg, etter beste evne, å finne gode typeportretter av personer fra Pakistan, Irak osv, etter et raskt sveip gjennom commons:Category:People of Pakistan, og tilsvarende. Man kan selvsagt diskutere det etiske i å lete etter «typiske pakistanere» osv, men gitt det premisset, så mener jeg at jeg løste det rimelig greit. Bemerk at billedteksten ikke sier eksplisitt at «Denne mannen er en norsk-pakistaner», på samme måte som den heller ikke sier at «denne gutten er en irakisk flyktning som bor i Norge».
Den som vil, kan selvsagt fjerne bildene som misvisende, eller erstatte dem med mer relevante bilder. MHaugen 8. jun 2010 kl. 17:08 (CEST)

Nei det er ok bilde, står fint sammen med kongen :-), han ser bare ikke særlig norsk ut (sammenlignet med f.eks. kidsa over - selv om de passer tematisk bedre lenger ned i teksten), kanskje mulig å endre teksten noe...? Alenepaagata 9. jun 2010 kl. 00:12 (CEST)

Ulovlig opphold

Er det relevant å ha med noen linjer om personer i norge uten lovlig opphold? Etter en ren folkeregister(ssb)-definisjon er ikke disse innvandrere formelt sett, men da det kan tenkes at personer blir boende her over lenger tid uten lovlig opphold, vil de alikevel falle inn under en generell definisjon. Alenepaagata 8. jun 2010 kl. 16:27 (CEST)

Utdatert

Artikkelen inneholder tidels utdaterte tall. Har selv oppdatert noe, men her trengs det massiv oppdatering. Mvh JanFredrikB^(d) 4. jun 2011 kl. 19:32 (CEST)

Jeg vil tipse om å forsøke å skrive mer tidsnøytralt, og presisere årstallet hvis man angir et bestemt tall. Det vil alltid være problemer med å holde en slik artikkel oppdatert. - Alenepaagata 6. jun 2011 kl. 09:45 (CEST)

Tall fra engelsk wikipedia

Statistikk viser at artiklene om Norge og immigrasjon til Norge er hyppig lest for tiden, særlig artiklene på engelsk. Vi må derfor se over disse artiklene en ekstra gang både der og her.

I artikkelen om Norge på engelsk wikipedia står følgende:

In 2011 there were approximately 883,000 people of some non-Norwegian background residing in Norway, or 18% of the total population. In 2010, the immigrant community grew by 57,000, which accounted for 90% of Norway's population growth; some 27% of newborn children were of immigrant background. The policies of immigration and integration are subjected to major controversy in Norway. These statistics indicate that Norway's population is now 82.0% ethnic Norwegian, a figure that has steadily decreased since the late 20th century. Some 12.2% of the population is of solely immigrant background, while 5.7% of the population is of mixed Norwegian-foreign ancestry.

Fordeling av vekst og barnefødsler er ømtålige temaer og må forklares på en god måte. Vi bør legge inn disse tallene fra SSB inn i denne artikkelen, men også problematisere og forklare dem. SSB har andre tall også, f.eks. som sier at 85,5 % av alle nyfødte i Norge i 2011 hadde minst èn norskfødd forelder. Brochmann-utvalget bør også omtales i denne artikkelen. -- Hogne 28. jul 2011 kl. 09:41 (CEST)