Diskusjon:Gotisk arkitektur

Gotisk arkitektur er en anbefalt artikkel, noe som betyr at den har gått gjennom en prosess og blitt ansett av brukere på Wikipedia som spesielt velskrevet, lesverdig og til inspirasjon for andre artikler.

Gotisk arkitektur har vært utvalgt artikkel og var på Wikipedias forside uke 39, 2017.

Alstadhaug kirke

Bare en liten presisering: Alstadhaug kirke (med d) i Nord-Trøndelag er et av få eksempler på en et gotisk hvelv i Norge. Derimot er Alstahaug kirke(uten d) et enklere byggverk i Nordland (ved Sandnessjøen). Dette blir stadig feilrettet, men Alstadhaug kirke i Nord-Trøndelag er rett!!! Osopolar

Italia

Siste setningen lyder:"Kuppelen i Santa Maria del Fiore har fremdeles mange gotiske stildrag, men viser frem mot renessansens formspråk." Disse lett imposante påstandene står udokumentert om en av ungrenessanssen store bygningsbragder. Den fortjener bedre. Jeg vet ikke hva som ligger bak referansen til gotikken, men konstruktivt er den brattere utformingen en klar arv fra gotikken. Men dens konstruksjon er basert på studier av romersk byggeteknikk. Mens gotikkens konstruksjonsmetode var ribber som bar mellomliggende skall, er Brunelleschis kuppel basert på murte, horisontale ringer - runde i innerkuppelen og åttekantede i ytterkappen. Hver ring var sikret med ankere av blykledd stål og trengte ingen bærende ribber. Ribbene på utsiden er ikke bærende, men en tykkere del av ringkonstruksjonen i den ytre kappen. Likheten med gotikken er derfor bare tilsynelatende. Å si at denne kuppelen har trekk som peker frem mot renessansen er er en merkelig påstand fordi den er et ektefødt barn av renessansen. Den representerer en videreføring av både av gotikkens og romernes byggeteknikk. Men - når kuppelen ble bygget slik, var det nettopp fordi den gotiske byggeteknikken ikke kunne komme til anvendelse over et så stort spenn om i dette tilfelle. Man var simpelthen tvunget til å velge en annen konstruksjonsmetode. Hvis dette byggverket peker frem mot noe, så må det heller være mot barokken hvor kuppelen nærmest ble et kjennetegn på periodens kirkearkitektur. Jeg fjerner derfor denne setningen inntil der foreligger dokumentasjon på dens gotiske karakter og dens forvarsler om en kommende renessanse. Den er, slik den står, villedende. Renessansen var allerede et faktum. Kuppelen ble tross alt bygget i det femtende århundre og er av mange regnet som en av ungrenessansen største bygningsbragder, om ikke den største.--Frode Inge Helland 19. jun 2007 kl. 20:54 (CEST)

Innledningen

Allerede her mener jeg man bommer ganske kraftig. Man kombinerte ikke spissbuer, strebebuer osv. for å få en himmelstrebende virkning. Så dumme var ikke gotikkens byggmestre. De hadde ganske andre problemer å stri med. Det største problemet var kryssende tønnehvelv - særlig hvis de hadde forskjellig bredde (diameter).

Et tønnehvelv er halvsirkelformet. Trykkreftenes trykklinjer i en konstruksjon må ligge innenfor konstruksjonens geometri. Ellers bryter den sammen. I romansk tid løste man dette ved å gjøre konstruksjonene, her hvelvet, tykt nok til at belastningskreftenes trykklinjer befant seg innenfor selve hvelvtykkelsen. I hvelvkrysset blir selve krysset flattrykt og dermed svekket. Enda værre blir det om hvelvene har ulik bredde.

Genistreken i gotikkens byggekunst var at man forlot det halvsirkelformete hvelvet og gjorde det høyreist. Da ble trykkfordelingen i konstruksjonen gunstigere, krysset fikk igjen noe av den tiltrengte høyden og ble derved sterkere. Det neste trinn var at en konstruksjon som var mer i pakt med dette kunne gjøres slankere.

Et eksempel som kan illustrere dette er kjedelinje. Spenner man et kjede mellom to punkter vil kjedet anta en form som viser kraftfordelingen perfekt - en parabelform. Om man nå tenkte seg at man gjorde kjeden stiv og snudde den opp ned ville den stemme perfekt med trykklinjene fra den jevnt fordelte lasten i konstruksjonen. Gotikkens hvelvbuer ligner litt på en kjedelinje.

Hvis vi hviler hodet i hendene og setter albuene på en glatt bordplate vil vekten av hodet få albuene til å skli fra hverander så hodet siger ned. Den vertikale lasten fra hodet blir omsatt i sidekrefter. På en glatt flate er det ingenting som holder disse sidekreftene i sjakk.

Det romanske byggeriet løste dette med å ha tilstrekkelig tykke murer som kunne motstå disse sidekreftene. Et eksempel som illustrere dette kan være at hvis vi dytter i en tom melkekartong med fingeren, så velter den lett. Dersom vi fyller den med vann vil den bli tyngre å få over ende.

Gotikkens byggmestre løste dette med å forsterke ytterveggene med tårnlignende tilbygg, strebepillarer, på ytterveggene som tok i mot sidekreftene fra strebebuene og førte dem ned til grunnen. For å øke stabiliteten ble de ofte forhøyet med spirlignende påbygg, pinnakler eller flécher, som først og fremst skulle øke vekten slik at konstruksjonene bedre kunne takle kreftene fra strebebuen - omtrent som om man la en stein oppå den vannfylte melkekartongen. Den ville da bli enda vanskeligere å velte. Disse pinnaklene eller fléchene var altså alt annet enn dekorasjoner. De hadde en viktig konstruktiv funksjon.

Man kunne nå redusere veggtykkelsen og lage store åpninger. På samme måten ble hvelvene konstruert av bærende, oppmurte ribber som det var murt et hvelvskall i mellom.

Gotikkens konstruksjoner var et svar på konstruktive utfordringer med iboende estetiske muligheter som gotikkens byggmestre utviklet og rafinerte til det nesten sublime.

Når man her fremstiller det som at gotikkens byggmestre tok disse virkemidlene i bruk av estetiske grunner, så er det å snu det fullstendig på hodet. De var praktiske, fremragende bygningsfolk som løste utfordringer de sto overfor.

Slik sett er denne artikkelen på dette helt sentrale punktet misvisende og fortjener derfor heller ikke å være verken en utmerket eller anbefalt artikkel.--Frode Inge Helland 19. jun 2007 kl. 23:20 (CEST)

Enig i mye her - det var neppe det "himmelstrebende" som var det utløsende behov, men kombinasjonen av ribbehvelv, spissbue og strebepillarer/-buer som var kjente konstruksjonsformer også i sen-romansk arkitektur, utløste en revolusjonerende byggevirksomhet som ga muligheter for å gå i høyden på en helt annen måte enn tidligere. Da som nå ble folk fascinert av storartede byggverk, og en måte å "sette byen på kartet" var å satse på imponerende høye kirkebygg. Så noe om terminologi - ordene "pinnaklene" eller "fléchene" har jeg ikke sett brukt på norsk før; det som beskrives her kalles vanligvis "fialer". Fransk: pinacle, egnelsk pinnacle. Fléche brukes ikke om denne bygningsdelen, men om det vi på norsk kaller spir, enten på et tårn, eller vanligst om det spiret som gjerne står over mønekrysset mellom skip og tverrskip på en katedral av fransk type, f.eks. Amiens, eller det Viollet-leDuc satte opp på Notre Dame i Paris. Jeg har vært inne og korrigert dette, og dessuten utvidet beskrivelsen av hvelvkonstruksjonens problemer med vekt på de produksjonstekniske forhold.

Forøvrig mener jeg bildet av Ely-katedralen sett fra vest ikke hører hjemme her - det eneste gotiske i denne enden av bygningen er portaloverbygget (Galilee Porch) og lanterninen på toppen av tårnet; resten er romansk (normannisk). Et foto fra øst, med koret, Lady Chapel og oktogonen over krysset mellom skip og tverrskip ville være mer passende.--Bruker: Dag Nilsen 19. jan 2011 kl. 21:26

Kan noen rydde i teksten?

Siste innlegg: for 7 år siden2 kommentarer2 personer deltar i diskusjonen

Kan noen rydde opp litt? Artikkelen er veldig hard å lese i starten. — Dette usignerte innlegget ble skrevet av EilivUH (diskusjon · bidrag) (Husk å signere dine innlegg!)

Det er bare å gå i gang, men siden dette er en AA bør du gå forsiktig frem, ta setning for setning. --Vennlig hilsen Erik d.y. 28. mar. 2017 kl. 14:00 (CEST)Svar

Det hjelper muligens litt med noen flere overskrifter i teksten slik at innledningen ikke blir så lang og faglig komplisert. --AI (diskusjon) 28. mar. 2017 kl. 18:28 (CEST)Svar

Endret eksterne lenker

Siste innlegg: for 7 år siden1 kommentar1 person deltar i diskusjonen

Jeg har nettopp endret 3 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Gotisk arkitektur. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 20. jul. 2017 kl. 23:36 (CEST)Svar

Endret eksterne lenker

Siste innlegg: for 7 år siden1 kommentar1 person deltar i diskusjonen

Jeg har nettopp endret 2 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Gotisk arkitektur. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 30. jul. 2017 kl. 04:12 (CEST)Svar

Endret eksterne lenker

Siste innlegg: for 11 måneder siden1 kommentar1 person deltar i diskusjonen

Jeg har nettopp endret 1 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Gotisk arkitektur. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

La til arkivet https://web.archive.org/web/20070712162530/http://witcombe.sbc.edu/ARTHgothic.html til http://witcombe.sbc.edu/ARTHgothic.html

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 16. des. 2023 kl. 12:31 (CET)Svar

Nytt emne