Diskusjon:Arnved Nedkvitne

Tittel

Har faktisk Nedkvitne tittelen "professor emeritus"? Siden han er blitt fradømt sin stilling har han vel ikke lenger noen rett til å bruke denne? — Dette usignerte innlegget ble skrevet av 129.240.128.86 (diskusjon · bidrag) (Husk å signere dine innlegg!)

Det står tidligere professor i artikkelen. Nå står det tidligere i infoboksen også. --ツ^ツDyveldi^{☯ prat} _{✉ post} 17. jan. 2019 kl. 19:23 (CET)

Diskusjon 2010

Artikkelen er ikke et "sammendrag av saken sett fra Nedkvitnes ståsted" (noe som ville vært uleksikalsk). Den er et sammendrag av saken slik den er fremstilt i offentlig tilgjengelige kilder (en:Wikipedia:Reliable sources), slik som artikler i Aftenposten, Morgenbladet, Klassekampen, Uniforum og Universitas. På hvilken måte er synspunkter fra Jan Helge Solbakk, Jon Hustad, Henning Jakhelln og andre "Nedkvitnes versjon"? Det er helt uleksikalsk og POV å ha en setning om at artikkelen er en fremstilling av Nedkvitnes ståsted, artikkelen tar dessuten hovedsakelig opp synspunkter fra andre enn Nedkvitne som har ytret seg offentlig. Hvis ingen har ytret seg offentlig om at Nedkvitne fortjente å bli sparket er ikke det vårt problem, vi forholder oss selvsagt til det som er offentlig kjent. Hvis eller når andre synspunkter skulle bli kjent skal vi selvsagt omtale dem. SimonSl 8. jan 2010 kl. 10:19 (CET) 

Jeg må legge til at dette er Nedkvitnes biografi samt en BLP-artikkel. Artikkelen refererer alle relevante synspunkter gjengitt i publiserte kilder. At artikkelen ikke kan gjengi synspunktene til Nedkvitnes påståtte motstandere på Historisk institutt i detalj fordi disse synspunktene ikke kan belegges med pålitelige, offentlig tilgjengelige kilder er ikke noe problem. Det er ikke slik at en biografiartikkel må inneholde negative karakteristikker av en person (snarere tvert imot er kravene ekstra strenge for det). Artikkelen beskriver et hendelsesforløp slik det er referert i offentlig tilgjengelige kilder og ulike synspunkter fra personer som har ytret seg offentlig om saken, noen av dem til støtte for Nedkvitne, noen av dem uten å ta noen klar stilling til saken. SimonSl 8. jan 2010 kl. 10:36 (CET)

Jeg var av den oppfatning at alle som hadde uttalt seg om saken, hadde sin informasjon fra Nedkvitne og ikke fra hans motpart. Er det noen av dem som har sin informasjon fra hans «påståtte motstandere på Historisk institutt»? Hvis ikke, må vi informere om det. At artikkelen gjengir hva én av partene har sagt om konflikten er ikke noe problem i seg selv, men det er relevant informasjon og skal ikke underslås.

I kildene som er oppgitt finner jeg forresten blant annet «at Arnved Nedkvitne grovt har krenket sine tjenesteplikter gjennom en årrekke, på tross av skriftlig advarsel eller irettesettelse», ifølge Universitetsstyret. Og: «det [er]måten Arnved Nedkvitne opptrer på overfor kollegaer, og hans tilsynelatende manglende evne til å endre væremåte, som er det sentrale. […] Arnved Nedkvitne har ikke på noe tidspunkt i saken overfor UiO som arbeidsgiver vist anger eller forståelse for at hans opptreden er langt utenfor det akseptable.» Jeg kan ikke se at artikkelen refererer disse synspunktene; er de ikke relevante?

Jeg skal se nærmere på dette når jeg får litt bedre tid; foreløpig nøyer jeg meg med å merke artikkelen med {{objektivitet}}. — the Sidhekin (d) 8. jan 2010 kl. 11:10 (CET)

Artikkelen tok opp påstanden om at han hadde "krenket sine tjenesteplikter". Du står selvsagt fritt til å utbrodere litt mer om dette basert på kilden du nevner. Artikkelen har mange kilder og jeg har ikke lest alle med lupe. Dette med tjenestepliktene må uansett settes inn i sin rette sammenheng; at en vitenskapelig ansatt har noen absolutt plikt til å komme på et møte med en instituttbestyrer (en så absolutt plikt at man får sparken hvis man ikke gjør det) er noe de fleste nok vil oppfatte som en helt ny utvikling og noe som ikke stemmer med norsk akademisk kultur slik den har vært til nå, det er altså en viktig prinsipiell debatt. I artikkelen kommer Jan Helge Solbakk inn på det som er "primæroppgavene til en akademisk ansatt". Det er ikke kommet frem noe informasjon som tyder på at ikke Nedkvitne gjorde "primæroppgavene til en akademisk ansatt" på en svært god måte, han er også Norges kanskje tyngste fagperson innen middelalderhistorie. SimonSl 8. jan 2010 kl. 11:25 (CET)

Saken reiser mange prinsipielle spørsmålog er nå belyst med en rettssak og en dom, dvs. alle sider kan belyses uten at man kan påstå materiale er bare ensidig 80.202.28.111 8. feb 2010 kl. 18:36 (CET)

Jeg har lagt inn sitatet fra universitetsstyret. Ved nærmere ettertanke tok jeg ut igjen påstanden fra Bjørneboe fordi det i og for seg ikke er relevant hva administrativt ansatte mener om vitenskapelig personale (vitenskapelig personale er ikke underordnet adminstrativt ansatte), det eneste som betyr noe er den teksten universitetsstyret vedtok i den sammenhengen. Det blir også problematisk i alle fall å gi seg inn på en diskusjon av Nedkvitnes "væremåte" i denne artikkelen. SimonSl 9. jan 2010 kl. 18:03 (CET)

UiO vant fram i Nedkvitne-saken

• http://www.forskning.no/artikler/2010/januar/241217 - Soulkeeper 30. jan 2010 kl. 20:44 (CET)

Og:

• http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/ostlandssendingen/1.6969825

Jeg tipper det er på høy tid å kutte ned på seksjonen om avskjedssaken. Jeg antar dommen kan ankes, men den er inntil videre det eneste solide vi har å vise til her. Artikkelen gir dessverre et ganske annet og lite objektivt inntrykk. — the Sidhekin (d) 30. jan 2010 kl. 21:19 (CET)

Jeg har kuttet kraftig. Mulig noe bør inn igjen, men jeg tror det vil være enklere å legge til den versjonen jeg har lagt inn nå, enn å forsøke å trimme den versjonen som var. Uten at jeg skal hindre de som måtte ville prøve; historikken ligger der ... — the Sidhekin (d) 30. jan 2010 kl. 21:38 (CET)

Jeg er enig i at omtalen av saken var blitt for stor i forhold til resten av biografien, men materialet om saken har stor historisk og prinsipiell interesse og jeg har derfor skilt det ut som en egen artikkel under den tittelen saken er kjent under. Dommen er heller ikke rettskraftig. Først når ankesaken er ferdig, eller det er bestemt at saken ikke skal ankes, kan vi skrive at han ikke lenger er professor. I såfall bør han omtales som professor emeritus. SimonSl 31. jan 2010 kl. 00:46 (CET)

Å beskrive Nedkvitne som "tidligere norsk middelalderhistoriker" (sic!) er absurd. Man slutter ikke å være middelalderhistoriker fordi man blir sagt opp ved et universitetet. Nedkvitne utgav en vitenskapelig monografi senest i 2009 og kommer sikkert til å fortsette å publisere. SimonSl 31. jan 2010 kl. 01:03 (CET)

Nå var det «professor» jeg mente å sette «tidligere» til; bommet noe der – takk for korreksjonen. — the Sidhekin (d) 3. feb 2010 kl. 18:57 (CET)

Debatt

For én enkelt påstand holder det med én enkel kilde som underbygger den. Fire kilder som ikke gjør det, holder derimot ikke. Det nærmeste jeg kunne finne i disse fire kildene, er at Nedkvitne selv mener det har vært debatt.

Jeg har til dags dato ikke sett noen debatt. Der er støtteerklæringer. Der er ønske om debatt. Men jeg ser ikke at noen faktisk har møttes til debatt. Ikke fra disse kildene, og ikke fra andre. — the Sidhekin (d) 15. feb 2010 kl. 19:47 (CET)

Debatt trenger ikke betyr at man "møtes til debatt". Debatt har i ordboka synonymer som diskurs, disputt, drøftelse, (avis)feide, forhandling, ordskifte, ordstrid, polemikk. Det har vært masse debatt. De prinsipielle synspunktene som reises kan ikke avfeies som "støtteerklæringer", når f.eks. Bernt uttaler seg er det på grunn av en faglig og universitetspolitisk bekymring, han er ikke engang ansatt ved UiO og kjenner slett ikke Nedkvitne. SimonSl 16. feb 2010 kl. 19:57 (CET)

Hmmm, fem referanser etterfulgt av «trenger referanse» ser litt merkelig ut. Dersom det springende punktet er om det har «vært debatt» må det da gå an å skrive om setningen - det er i alle fall referansebelagt at flere mener at dette er en sak som gjelder «den akademiske friheten og stillingsvernet for vitenskapelig ansatte», og har ytret seg mot UiO sin framgangsmåte. Finn Rindahl 16. feb 2010 kl. 18:40 (CET)

Forsåvidt enig. «Flere Oslo-akademikere har kritisert Universitetets fremgangsmåte og satt saken i sammenheng med den akademiske friheten og stillingsvernenet for vitenskapelig ansatte»? Men det blir jo en veldig mye svakere påstand, da – ikke akkurat noen slående «oppsummering av det mest sentrale poenget». Vil en slik setning være til fordel for denne artikkelen i det hele tatt, all den tid vi har en utdypende artikkel? — the Sidhekin (d) 16. feb 2010 kl. 18:54 (CET)

Hvorfor skulle vi ha en «slående «oppsummering av det mest sentrale poenget»», dette er wikipedia - ikke VG ;) Jeg synes den omskrivingen Sidhekin foreslår her er saksvarende i forhold til referansene, og relevant selv om det finnes en utdypende artikkel. Stusser litt på «Oslo-akademikere» - kunne vi fått til noe bedre der? Ellers kanskje greit om vi venter med å endre ordlyden i artikkelen til bruker:SimonSI også har ytret sin mening her, det har vel vært nok fram-og-tilbakeredigeringer på artikkelen nå. Mvh Finn Rindahl 16. feb 2010 kl. 19:08 (CET)

Nå var «oppsummering av det mest sentrale poenget» SimonSls redigeringsforklaring da han la inn denne setningen. Jeg mente ikke å antyde at jeg ser på dette som noe «sentralt poeng».

Jepp, «flere Oslo-akademikere» var spisset med overlegg. Jeg tviler på at du finner en kilde som omtaler dem som så. Men hvordan skal disse kritikerne omtales? Som «enkelte kritikere»? (Se gjerne WP:UUU.) Ved navn? (Det blir en lang liste.) Hva bruker kildene? — the Sidhekin (d) 16. feb 2010 kl. 19:32 (CET)

Bernt er ikke Oslo-akademiker, hvorfor blande inn Oslo? Saken har ført til reaksjoner fra også utenfor akademia. Ref Morgenbladets leder forrige uke, artikler av Jon Hustad m.m. Hva med bare "Flere har kritisert Universitetets fremgangsmåte og satt saken i sammenheng med den akademiske friheten og stillingsvernet for vitenskapelig ansatte"? SimonSl 16. feb 2010 kl. 19:57 (CET)

Jan Fridthjof Bernt «tok juridisk embedseksamen ved Universitetet i Oslo i 1968». Eller stemmer ikke dette? — the Sidhekin (d) 16. feb 2010 kl. 21:11 (CET)

Det er da vel knekkende likegyldig hvor han tok utdannelsen sin. Mannen har i over 40 år vært knyttet til Universitetet i Bergen og aldri jobbet ved UiO. Han bor i Bergen og er altså Bergens-akademiker. SimonSl 17. feb 2010 kl. 02:36 (CET)

Jon Hustad «er en norsk lektor». Eller stemmer ikke dette? — the Sidhekin (d) 16. feb 2010 kl. 21:15 (CET)

Man er ikke "person innenfor akademia" bare fordi man har en lektorutdannelse. Hustad er journalist/forfatter, ikke person innen akademia (som betyr personer som har sitt daglige virke i vitenskapelige stillinger i universitets- og høyskolesektoren). SimonSl 17. feb 2010 kl. 02:36 (CET)

OK Sidhekin, tok ikke ironien der. Den eneste sammenfatningen jeg finner er "en rekke fremtredende jurister", med de relevante referansene på plass synes jeg ellers at "Flere... " er greit nok her. Å endre debatt til diskusjon tror jeg ellers ikke løser problemet her (selv om jeg nok egentlig ikke helt skjønner hva problemet er). Finn Rindahl 16. feb 2010 kl. 20:19 (CET)

Hva med "kritikere i og utenfor akademia har tatt opp sakens betydning for den akademiske friheten og stillingsvernet for vitenskapelig ansatte"? SimonSl 16. feb 2010 kl. 20:27 (CET)

Har ikke lest papirkildene og bare skumlest nettkildene - men hvilke av disse kriterne er «utenfor akademia»? Finn Rindahl 16. feb 2010 kl. 20:34 (CET)

Jon Hustads kommentarartikler i Dag og Tid, lederen i Morgenbladet på fredag, som jeg nevnte, er eksempler. Men det er nok rett at det meste av debatten har foregått i akademia. Se forøvrig denne siden[1] som har samlet mye omtale av saken. SimonSl 16. feb 2010 kl. 20:41 (CET)

Det har vært det ene utspillet etter det andre fra kjente akademikere som har tatt opp sakens betydning for nettopp akademisk frihet og stillingsvern (og ytringsfrihet). Dette er veldig godt kildebelagt i artikkelen om Nedkvitne-saken. Setningen "Saken førte til debatt om den akademiske friheten og stillingsvernet for vitenskapelig ansatte" er helt ukontroversiell og bare ment som en oppsummering av et sentralt poeng som er utdypet nærmere i artikkelen om Nedkvitne-saken. Egentlig burde det være unødvendig å ha masse referanser i denne artikkelen for et en slik rent oppsummerende setning. Den eneste grunnen til at det er noen "Nedkvitne-sak" i offentligheten er at saken er kontroversiell og har stor prinsipiell betydning (=debatten om akademisk frihet og stillingsvern).

Jeg tror du misforstår det Bernt sier i Klassekampen i dag. Han mente neppe å si at det ikke har vært debatt om akademisk frihet, men heller å forklare hvorfor en slik debatt er nødvendig. Dette temaet ble tatt opp av andre professorer, f.eks. Jan Helge Solbakk, Bernt Hagtvet, Henning Jakhelln osv. for mange måneder siden. SimonSl 16. feb 2010 kl. 19:49 (CET)

"En rekke fremtredende jurister frykter konsekvensene om ikke Nedkvitne-saken blir anket. Tidligere høyesterettsdommer Ketil Lund, professor emeritus Henning Jakhelln, stipendiat ved institutt for offentlig rett Anine Kierulf, jusprofessor Jan Fridthjof Bernt og professor i offentlig rett Anne Robberstad fremstiller kravet i brevs form til Forskerforbundet. Se Forskerforum http://www.forskerforum.no/module_info/index2_forskerforum.php?level=2&xid=3966 80.202.28.111 17. feb 2010 kl. 07:44 (CET)

Diskusjon? Hvem diskuterer?

Jeg ser at debatt er endret til diskusjon. Jeg syns ikke ordet er noe bedre, men la oss nå si at vi fant et bedre ord? Setningen ville fortsatt være dårlig.

Artikkelen sier nå: «Saken førte til diskusjon om den akademiske friheten og stillingsvernet for vitenskapelig ansatte.» Setningen er allerede i overkant merket, men den fortjener egentlig et {{Av hvem}}-merke også. Fra Wikipedia:Unngå unnvikende uttrykk: «Wikipedia skal gi en objektiv framstilling av verifiserbare fakta, bruk av ord og uttrykk som bevisst gjør et utsagn unnvikende, misledende eller tvetydig må unngås.»

Så, hvordan unngår vi unnvikende uttrykk her? Jeg kunne foreslå noe som dette: «Oslo-akademikere har i forbindelse med saken diskutert den akademiske friheten og stillingsvernet for vitenskapelig ansatte.» Men – som i tilfellet over – du finner neppe noen kilde som identifiserer disse diskusjonspartnerne, hverken som Oslo-akademikere eller noe annet. Uten å ty til original forskning kunne vi ikke identifisere dem på annen måte enn med en liste av navn.

Og en slik liste hører ikke hjemme i denne artikkelen – i alle fall ikke all den tid vi har en utdypende artikkel om emnet. — the Sidhekin (d) 16. feb 2010 kl. 22:51 (CET)

Enig i at «debatt» eller «diskusjon» ikke gjør noen forskjell, men jeg forstår ikke helt at det ikke skal være relevant for artikkelen om Nedkvitne at flere [sic] har forsvart ham (eller kritisert avskjedigelsen av ham - det går vel for det samme her?) på prinsippielt grunnlag. Dette er jo også relativt grundig referansebelagt. Som forsøkt sagt i avsnittet ovenfor, jeg mener «flere» ikke er et unnvikende uttrykk i denne sammenhengen, så lenge det er en liste med referanser som direkte viser til hvem/hvor/når denne kritikken har blitt framført. Det virker enklere enn å prøve å kategorisere dem som akademikere/jurister/... eller noe annet. Jeg synes uansett at denne offentlig framførte kritikken hører hjemme for å gi balanse til artikkelen - det er viktig å få frem at - trass i en tapt rettsak - er ikke A.N. alene om å mene at oppsigelsen av ham var dårlig fundert. Kan vi finne en kompromissformulering her og så gå over til den virkelig viktige jobben - nemlig å få Nedkvitne-saken til å bli noenlunde objektiv? Finn Rindahl 16. feb 2010 kl. 23:11 (CET)

Setningen er en oppsummerende setning (av den utypende artikkelen) og den trenger ingen kilder fordi alt dette står i den utdypende artikkelen, der det står navn, direkte sitater og kilder. Det er ubegripelig at du fortsetter å påstå at det ikke finnes kilder når de finnes i dusinvis. Det er masse offentlig debatt, og det er kildebelagt i den utdypende artikkelen og stod også mer her før du skar avsnittet ned til beinet. Ikke alle som uttaler seg er "Oslo-akademikere" heller. Noen er f.eks. Bergens-akademikere. At saken har ført til debatt om den akademiske friheten og stillingsvernet for vitenskapelig ansatte er et 100 % objektivt faktum som er godt kildebelagt - det er i tillegg den eneste grunnen til at saken er interessant nok til å vies større omtale, fordi mange regner den som en viktig prinsippsak som påvirker forholdene på universitetene framover (ref. Bernt i gårsdagen Klassekampen). SimonSl 17. feb 2010 kl. 02:51 (CET)

Lignende forhold har vært diskutert før og som en tommelfingerregel så sier vi hva som skjer og overlater til leseren å trekke konklusjonene. Hvis det finnes flere avisinnlegg så sier vi det er flere og lenker til så mange at det er tydelig at det er flere. Vi tillegger ikke avisinleggene bestemte meninger, vi dokumenterer hva de sier. Hvis vi oppsummerer meninger så må vi vise at det er en grunn for å gjøre en slik oppsummering, og dokumentere den. Hele tiden er utgangspunktet at leseren selv skal gjøre seg opp en mening, det er ikke vi som skal bestemme hva leseren skal mene. Vi skal bare formidle faktainformasjon. — Jeblad 17. feb 2010 kl. 10:37 (CET)

Så vi skal i utgangspunktet ikke oppsummere? Passer meg utmerket. — the Sidhekin (d) 17. feb 2010 kl. 11:16 (CET)

Det er ikke en oppsummering av en "mening" og slett ikke å "tillegge" noen "meninger". Det er en saksopplysning om et uomtvistet 100 % objektivt faktum (det har vært masse debatt om akademisk frihet og stillingsvern) - "hva som skjer" er en god beskrivelse av setningen. Vi trenger ikke gå inn på debatten eller meninger som har vært ytret i denne forbindelsen i detalj siden dette er omtalt nærmere i den andre artikkelen, men denne debatten er den viktigste grunnen til at saken er viet større omtale og til at det finnes en egen artikkel om saken. Å ikke nevne det blir det motsatte av nøytralt. SimonSl 17. feb 2010 kl. 14:32 (CET)

I mangel på enighet om en sammenfattende beskrivelse av disse kritiske røstene, la oss kalle dem nettopp det og endre setningen til :«Mange av de som har uttalt seg kritisk til UiOs framgamgsmåte mener at dette er en viktig prinsippiell sak som handler om om den akademiske friheten og stillingsvernet for vitenskapelig ansatte». OK ? Finn Rindahl 17. feb 2010 kl. 17:27 (CET)

Nei, jeg syns ikke dette er OK. Vi har ingen kilde for dette – se WP:NOR. Det er misvisende, idet det kan gi inntrykk av at kritikken er langt mer utbredt enn hva den egentlig er – se WP:UUU. Og det legger frem et bestemt syn på saken, mens andre ikke kommer til orde – se WP:NOT#Wikipedia er ikke et sted for egenreklame. For ja, det fins faktisk flere oppfatning av hva denne saken dreier seg om: «Trist nok for Nedkvitne har heller ikkje advokaten til Forskerforbundet, som har ført saka for Nedkvitne, gjort henne til ei sak om akademisk fridom, men til ei vanleg arbeidsrettssak.»Sitat Staten mot Nedkvitne, Jon Hustad, 15.01.10 Så er spørsmålet om denne artikkelen er riktig sted å presentere alle tolkninger om hva saken dreier seg om. For jeg kan ikke tro den er riktig sted å presentere kun én av dem. — the Sidhekin (d) 17. feb 2010 kl. 20:26 (CET)

Hva er det som ikke er kildebelagt her - «mange»?!? Det burde vel være relevant for artikkelen at flere/mange/noen (se referanser i artikkel) mener dette er en viktig prinsippiell sak - så får vi heller eventuelt balansere med f.eks. Sigrid Lem (generalsekr. i Forskerforbundet) som mener saken ikke har prinsippielle konsekvenser. [2]. Finn Rindahl 17. feb 2010 kl. 20:43 (CET)

Det er påstanden som ikke er kildebelagt. Jeg bryr meg ikke så mye om enkeltord er brukt andre steder, men Wikipedia er ikke stedet for å publisere ny kunnskap: «Wikipedia samler etablert kunnskap, og det må finnes en ekstern kilde hvor stoffet kan verifiseres.» (WP:NOT, igjen.) Ergo skulle forutsetningen for å komme med den påstanden være at det finnes en ekstern kilde som bekrefter at mange av de som har uttalt seg kritisk til UiOs framgamgsmåte, mener at dette er en viktig prinsippiell sak som handler om om den akademiske friheten og stillingsvernet for vitenskapelig ansatte – om ikke nødvendigvis med akkurat de ordene. For å sitere meg selv: «Vi skal ikke kreve at kilder blir ført for ukontroversielle påstander som er enkle å få bekreftet, men om ikke kilder kan føres, er det originalforskning og skal fjernes.» Og i dette tilfelle tror jeg altså ikke at kilder kan føres for den påstanden. — the Sidhekin (d) 17. feb 2010 kl. 20:51 (CET)

(Derimot er «mange av» et unnvikende uttrykk. Kanskje vel mange baller i luften her ... — the Sidhekin (d) 17. feb 2010 kl. 21:02 (CET))

(ec)Sikkert jeg som er treg av meg, men jeg skjønner rett og slett ikke hva du mener. Her foreligger da fem kilder (jeg har ikke lest papirkildene) som viser til folk som på forskjellig vis har uttalt at dette er "er en viktig prinsippiell sak som handler om om den akademiske friheten og stillingsvernet for vitenskapelig ansatte" eller tilsvarende med andre formuleringer. Er det «noen» - «mange»/«flere» som er problemet? Eller er det noe annet? Slik jeg forstår deg mener du uansett at disse oppgitte kildene (notene 8-12) ikke er relevante for denne artikkelen - det er jeg ikke enig i men det er i det minste et synspunkt jeg kan forstå. Men dersom vi skulle tenke oss at de *var* relevante - hvilken henvisning til synspunktene som blir fremmet i dem kunne du akseptere som ikke «orginal forskning»? Finn Rindahl 17. feb 2010 kl. 21:06 (CET)

Fem kilder, og ikke én av dem underbygger påstanden. Jeg vet ikke om jeg skjønner det siste spørsmålet ditt, men for å illustrere: Denne kunne uten problemer brukes som kilde for påstander som «Tingrettet gav UiO medhold på alle punkter;» «Jusprofessor ved Universitetet i Bergen, Jan Fridthjof Bernt, mener saken omhandler grunnleggende, viktige universitetsrettslige spørsmål og derfor bør avklares av Høyesterett;» «Nedkvitne mener det har pågått en umyndiggjøring av professorer ved universitetene siden 2003, og synes selv han har nådd sitt mål om å få til en debatt om denne;» og kanskje til og med «Saken har vært belastende for Universitetet i Oslo.» Disse påstandene finner støtte i artikkelen, om ikke i akkurat disse ordene. Derimot finner jeg ikke støtte for påstanden om at mange av de som har uttalt seg kritisk til UiOs framgamgsmåte, mener at dette er en viktig prinsippiell sak som handler om om den akademiske friheten og stillingsvernet for vitenskapelig ansatte. Det ligner, for å låne Jeblads ord, en oppsummering. Og det er din oppsummering – ikke noe som finnes en brukbar kilde for. Med mindre du har publisert, da. ;-) — the Sidhekin (d) 17. feb 2010 kl. 21:41 (CET)

"Derimot finner jeg ikke støtte for påstanden om at mange av de som har uttalt seg kritisk til UiOs framgamgsmåte, mener at dette er en viktig prinsippiell sak som handler om om den akademiske friheten og stillingsvernet for vitenskapelig ansatte" - jeg finner masse støtte for dette i kildene som er oppgitt i artikkelen om Nedkvitne-saken.

• "dette er en sak om grunnleggende, viktige universitetsrettslige spørsmål" (Bernt)[3], der tar han også opp både ytringsfrihet og mener "tingrettens dom kan sees som et bidrag til en nedbygging av det generelle stillingsvernet for professorer"
• "Dypest sett handler denne saken om både ytringsfrihet og akademisk frihet" (Jakhelln)[4].
• "Det er en del av en ny utvikling av UiO hvor de vitenskapelig ansattes akademiske frihet er truet" (Solbakk til Aftenposten) SimonSl 18. feb 2010 kl. 15:10 (CET)

Det er slik jeg har lest kildene også - men jeg tror jeg gir opp å megle fram en kompromissformulering her. Jeg føler at vi snakker forbi hverandre, men føler enda sterkere at vi (jeg) har brukt mer enn nok tid på å diskutere èn setning her. Finn Rindahl 18. feb 2010 kl. 15:16 (CET)

Takk for konstruktiv input i alle fall :-) SimonSl 18. feb 2010 kl. 15:45 (CET)

Jeg synes det er mest naturlig å ha en kort generell setning når såpass mange har uttalt seg og sagt akkurat det samme (saken handler om ytringsfrihet og stillingsvern), men for min del kan vi gjerne ha enkeltsitater i stedet ("Jan Fridthjof Bernt mener saken "kan sees som et bidrag til en nedbygging av det generelle stillingsvernet for professorer", mens Henning Jakhelln mener at "dypest sett handler denne saken om både ytringsfrihet og akademisk frihet"). SimonSl 18. feb 2010 kl. 15:19 (CET)

Objektivitet

Det er uenighet om deler av fremstillingen. Inntil det oppnås enighet om en objektiv fremstilling bør merket stå. Husk at vi skal fremstille saken på en objektiv, nøytral og upartisk måte. Samtidig så skal vi ikke la enkeltsaker dominere en biografi. — Jeblad 16. feb 2010 kl. 23:17 (CET)

Den er grei - jeg håper (og tror) imidlertid at det ikke skal så alt for mye til før det merket kan fjernes igjen. Finn Rindahl 16. feb 2010 kl. 23:20 (CET)

Sikkert ikke vanskelig å finne nøytrale formuleringer. Det burde i alle fall være lett, det er mange flinke folk involvert. — Jeblad 16. feb 2010 kl. 23:23 (CET)

Nye momenter

1) I Klassekampen i dag er det en artikkel med synspunkter kritiske til nedkvitne fra Institutt for medier og kommunikasjon[5]. Jeg legger forresten merke til bildeteksten "Avskjedigelsen av historieprofessor Arnved Nedkvitne (UiO) har skapt debatt om ytringsfriheten for akademisk ansatte", noe vi har kranglet masse om i det siste (eksistensen av en slik debatt).

2) Saken blir anket, noe Forskerforbundet avgjorde i dag[6]: "Hovedstyret har valgt å dekke omkostningene i forbindelse med en anke fordi saken anses å være av prinsipiell karakter. Det gjelder både i forhold til grensene for forskeres ytringsfrihet/akademiske frihet og i forhold til forholdsmessigheten av en så vidt alvorlig reaksjon som avskjed. Hovedstyret oppfatter det som uheldig om tingrettens dom blir normgivende for hvordan slike saker skal vurderes." SimonSl 18. feb 2010 kl. 17:22 (CET)

Er det noe aviser er kjent for så er det bruk av weaselwords for å gi inntrykk av konflikter og eskalere de når de oppstår. Generelt er det ikke lurt å sitere fra titler, stikktitler, ingresser og billedtekster da slike ofte formuleres for at leseren skal tro eller mene spesifikke ting om artikkelens innhold, og som det ofte har vist seg når skribenter prøver å sammenfatte i en artikkel her inne, nokså svevende superlativer fra artikkelforfatteren eller desken blir til absolutte påstander. Kombinert med at Klassekampen ikke akkurat er kjent for briljant språkføring så tror jeg det er lurt å holde litt kjølig distanse. Når det er sagt så er gjerne Klassekampens artikler svært gode, om enn litt upolerte og med skarpe hjørner. — Jeblad 18. feb 2010 kl. 17:35 (CET)

Hei, jeg mente ikke at vi skal sitere bildeteksten, der er jeg helt enig med deg, jeg mener bare at dette underbygger at det ikke er noe grunnlag for å påstå at "debatt om ytringsfriheten for akademisk ansatte" ikke eksisterer i det hele tatt. Vi har forsåvidt nok av andre kilder som underbygger at akademisk frihet er et sentralt poeng - senest vedtaket i hovedstyret i Forskerforbundet i forbindelse med anken. SimonSl 18. feb 2010 kl. 17:37 (CET)

... og der begynte Aftenposten å publisere den andre parts uttalselser ...

Les artikkelen Akademikere forlater fagforbund i protest og fortell meg at det ikke er bedre å holde seg til tørre fakta enn å prøve å balansere tolkningene. — the Sidhekin (d) 19. feb 2010 kl. 19:05 (CET)

Ja, jeg har fått med meg at noen HF-ansatte har meldt seg ut av Forskerforbundet, og det bør selvsagt skrives inn et sted i artikkelen om Nedkvitne-saken. Forskerforbundet fikk trusler om utmeldinger fra begge leire i denne saken, så det var vel ikke akkurat overraskende.

Artikkelen er work in progress og på ingen måte perfekt. Det er bra at de som støtter UiO-ledelsens handlemåte går ut i media så vi kan kildebelegge disse synspunktene. Jeg tror vi skal klare å få til en mer grundig presentasjon av meningene til de som mener at dette ikke handler om ytringsfrihet etterhvert. SimonSl 20. feb 2010 kl. 01:01 (CET)

NB: Det vel ikke akkurat sånn at Aftenposten har nektet å omtale meningene til tilhengerne av universitetsledelsen, men heller slik at de aller fleste som har uttalt seg har vært kritiske til ledelsens handlemåte. Jeg legger også merke til at de som uttaler seg kritisk i stor grad er personer som ikke er personlig involvert i saken og som uttaler seg på et faglig grunnlag, evt. et universitetspolitisk grunnlag, evt. begge deler (i stor grad er de ledende autoriteter på sine felt - f.eks. Jakhelln som er den ledende autoriteten på arbeidsrett i Norge), mens de som uttaler seg mot Nedkvitne nesten uten unntak er personer som er personlig involvert i saken, altså ansatte ved HF-fakultetet som gjerne vil bli kvitt Nedkvitne, og som ikke har noen spesiell kompetanse innenfor f.eks. arbeidsrett eller andre relevante fag. Det er en kvalitativ forskjell der mellom faglige synspunkter og universitetspolitiske synspunkter fremmet av fagpersoner som betrakter saken på kjølig avstand, og personlige synspunkter, som skyldes en personlig konflikt (man liker ikke Nedkvitne), som man bør være bevisst på. De som kritiserer, og Forskerforbundet, er opptatt av de følgene saken kan ha for rammevilkårene for akademisk virksomhet i Norge - dvs. saken handler ikke primært om personen Nedkvitne eller krangel på HF-fakultetet etter deres mening. SimonSl 20. feb 2010 kl. 01:09 (CET)

Endret eksterne lenker

Jeg har nettopp endret 1 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Arnved Nedkvitne. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

• La til arkivet https://web.archive.org/web/20100502075031/http://forskerforbundet.no/Nyheter/2010/Forskerforbundet-stotter-Nedkvitnes-anke/ til http://www.forskerforbundet.no/Nyheter/2010/Forskerforbundet-stotter-Nedkvitnes-anke/

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 27. jun. 2017 kl. 18:19 (CEST)

Endret eksterne lenker

Jeg har nettopp endret 1 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Arnved Nedkvitne. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

• La til arkivet https://web.archive.org/web/20140407101757/http://universitas.no/nyhet/54409/undersak-blir-student/hl:nedkvitne/ til http://universitas.no/nyhet/54409/undersak-blir-student/hl:nedkvitne/

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 3. sep. 2018 kl. 06:05 (CEST)