For det sveitsiske DJ-en, se Dinka (DJ)
En dinka og hans zebu, nær Wau.

Dinkaene er et folkeslag i det sørlige Sudan, som bor i sumpområdene i Bahr el Ghazal-regionen i Nil-bassenget, Jonglei deler av det sørlige Kordufan Upper Nile regionen.

De er stort sett jordbrukere som driver med kveg i leirer langs Nilen i den tørre årstiden og dyrking av hirse (anyanjang) i faste bosetninger i regntiden.

Det finnes om lag fem millioner dinkaer.[1][ufullstendig referanse] De er den største etniske gruppen i det sørlige Sudan. Dinkaene er svarte afrikanere som skiller seg markert fra de arabiske stammene i det nordlige Sudan. De er kjent for å være svært høye, ofte over to meter. Dinkakvinner var ettertraktede som slaver, og mange ble solgt til arabiske land så sent som i 1960-årene.

Dinkaene har ingen sentral politisk ledelse eller sosial struktur. I stedet finnes en rekke selvstendige men beslektede klaner. Tradisjonelt velges det en rituell høvding fra visse klaner, kjent som mester av fiskespydet", som fungerer som leder for hele folket.

SpråkRediger

Språket dinka eller «thuongjang» tilhører Nil-familien av språk, nærmere bestemt Chari-Nil-grenen av Nil-Sahara-familien. Dinka har et kompleks tonesystem. Ordet «dinka» betyr «folk». Språket skrives med et modifisert latinsk alfabet:

A/a Ä/ä B/b C/c D/d Dh/dh E/e Ë/ë Ɛ/ɛ Ɛ̈/ɛ̈ G/g Ɣ/ɣ I/i Ï/ï K/k L/l M/m N/n Nh/nh Ny/ny Ŋ/ŋ O/o Ö/ö Ɔ/ɔ Ɔ̈/ɔ̈ P/p R/r T/t Th/th U/u W/w Y/y

ReligionRediger

Tre fjerdedeler av dinkaene er kristne, som følge fra blant annet britisk misjon.

Dinkaenes jordbrukslivsstil gjenspeiles i deres tidligere dominerende religion. Denne animistiske tro kjenner en gud, Nhialic, som taler gjennom ånder som har tatt midlertidig bolig i enkelte mennesker for å bruke dem som talerør. Ofring av okser utført av «mesteren av fiskespydet» er sentralt i denne tro. Alder er en viktig faktor i kulturen, og unge menn går gjennom et rituale før de ønskes velkommen i de voksnes rekker, der de får skåret et merke i pannen.

KonflikterRediger

De sørsudanske religionene og levesettene har ført til konflikt med det islamistiske regimet i Khartoum. Sudan People's Liberation Army, ledet av dinkaen Dr. John Garang De Mabior tok til våpen i 1983. Gjennom den 21 år lange borgerkrigen som fulgte har mange tusen dinkaer og andre folkeslag blitt massakrert av regjeringsstyrkene. Dinkaene har også vært involvert i en separat konflikt med Nuer-folket.

Velkjente dinkaerRediger

ReferanserRediger

  1. ^ Ancient Historical Society Virtual Museum, 2010

KilderRediger