Wikipedia

Dikumarol

kjemisk forbindelse

Dikumarol er et stoff som også går under navnene dikumarin,[1] bishydroksykumarin,[2] eller 4-hydroksy-3-[(4-hydroksy-2-oksokromen-3-yl)metyl]kromen-2-one.[3]

Dikumarol
[[Fil:|200px|]]
Kjemiske egenskaper

Dikumarol er en sterk antagonist til K-vitamin. Dette betyr at dikumarol hindrer blodet i å koagulere seg, på samme måte som warfarin.[4] Derfor har også dikumarol vært brukt som et blodfortynnende middel og rottegift.[5] Dikumarol blir dannet på en naturlig måte, når kumarinholdige planter gjærer med mugg fra slektene strålemuggslekta (Aspergillus) og penselmuggslekta (Penicillium).[6] Noe som gjør at disse kumarinholdige artene kan bli en dødelig affære, om fôret inneholder muggent høy eller silofôr.

LD50 med mere rediger

Dikumarol rediger

Det er målt ut følgende LD50-doser på dikumarol:

  • Hund
    • Én hund døde av (LDLo) 40 mg/kg kroppsvekt i.v. (intravenøs - injisert i venen)[7]
  • Kanin
    • 75 mg/kg kroppsvekt p.o. (per oral - spist eller drukket)[8]
    • 22 mg/kg kroppsvekt i.v. (intravenøs - injisert i venen)[9]
  • Marssvin
    • 59 mg/kg kroppsvekt i.v. (intravenøs - injisert i venen)[10]
  • Mus
    • 233 mg/kg kroppsvekt p.o. (per oral - spist eller drukket)[11]
    • 91 mg/kg kroppsvekt i.p. (intraperitoneal - injisert i bukhinnen)[12]
    • 50 mg/kg kroppsvekt s.c. (subcutan - injisert under huden (i underhudsfettet))[13]
    • 42 mg/kg kroppsvekt i.v. (intravenøs - injisert i venen)[14]
  • Rotte
    • 52 mg/kg kroppsvekt i.v. (intravenøs - injisert i venen)[15]
    • 250 mg/kg kroppsvekt p.o. (per oral - spist eller drukket)[16]

Warfarin rediger

En kan sammenligne disse verdiene med warfarin, som er mye brukt som blodfortynnende medisin og rottegift:

  • Gris
    • 1 mg/kg kroppsvekt p.o. (per oral - spist eller drukket)[17]
  • Hund
    • 3 mg/kg kroppsvekt p.o. (per oral - spist eller drukket)[18]
  • Kanin
    • 800 mg/kg kroppsvekt p.o. (per oral - spist eller drukket)[19]
  • Katt
    • 6 mg/kg kroppsvekt p.o. (per oral - spist eller drukket)[20]
  • Kylling
    • 942 mg/kg kroppsvekt p.o. (per oral - spist eller drukket)[21]
  • Marssvin
    • 180 mg/kg kroppsvekt p.o. (per oral - spist eller drukket)[22]
  • Menneske
    • Én kvinne døde av (LDLo) 0,25 mg/kg kroppsvekt p.o. (per oral - spist eller drukket)[23]
    • Én kvinne døde av (LDLo) 15 mg/kg kroppsvekt p.o. (per oral - spist eller drukket)[24]
    • Én mann døde av (LDLo) 10,2 mg/kg kroppsvekt p.o. (per oral - spist eller drukket)[25]
    • Ett menneske døde av (LDLo) 6,667 mg/kg kroppsvekt p.o. (per oral - spist eller drukket)[26]
  • Mus
    • 3 mg/kg kroppsvekt p.o. (per oral - spist eller drukket)[27]
    • 750 mg/kg kroppsvekt i.p. (intraperitoneal - injisert i bukhinnen)[28]
    • Én rotte døde av (LDLo) 800 mg/kg kroppsvekt (subcutan - injisert under huden (i underhudsfettet))[29]
    • 165 mg/kg kroppsvekt i.v. (intravenøs - injisert i venen)[30]
    • 60 mg/kg kroppsvekt unevnt (ikke rapportert eksponeringsmetode)[31]
  • Rotte
    • 1,6 mg/kg kroppsvekt p.o. (per oral - spist eller drukket)[32]
    • LC50 320 mg/m3 luft (innhalering)[33]
    • 1 500 mg/kg kroppsvekt derm ( hatt på huden)[34]
    • Én rotte døde av (LDLo) 420 mg/kg kroppsvekt i.p. (intraperitoneal - injisert i bukhinnen)[35]
    • 50 mg/kg kroppsvekt unevnt (ikke rapportert eksponeringsmetode)[36]

Referanser rediger

  1. ^ Dikumarol i PubChem. Besøkt 9. oktober 2022.
  2. ^ Dikumarol i PubChem. Besøkt 9. oktober 2022.
  3. ^ Dikumarol i PubChem. Besøkt 9. oktober 2022.
  4. ^ Dikumarol i PubChem. Besøkt 9. oktober 2022.
  5. ^ Dikumarol i PubChem. Besøkt 9. oktober 2022.
  6. ^ Frohne og Pfänder (2005) & s. 199.
  7. ^ Dikumarol i PubChem. Besøkt 9. oktober 2022.
  8. ^ Dikumarol i PubChem. Besøkt 9. oktober 2022.
  9. ^ Dikumarol i PubChem. Besøkt 9. oktober 2022.
  10. ^ Dikumarol i PubChem. Besøkt 9. oktober 2022.
  11. ^ Dikumarol i PubChem. Besøkt 9. oktober 2022.
  12. ^ Dikumarol i PubChem. Besøkt 9. oktober 2022.
  13. ^ Dikumarol i PubChem. Besøkt 9. oktober 2022.
  14. ^ Dikumarol i PubChem. Besøkt 9. oktober 2022.
  15. ^ Dikumarol i PubChem. Besøkt 9. oktober 2022.
  16. ^ Dikumarol i PubChem. Besøkt 9. oktober 2022.
  17. ^ Warfarin i PubChem. Besøkt 9. oktober 2022.
  18. ^ Warfarin i PubChem. Besøkt 9. oktober 2022.
  19. ^ Warfarin i PubChem. Besøkt 9. oktober 2022.
  20. ^ Warfarin i PubChem. Besøkt 9. oktober 2022.
  21. ^ Warfarin i PubChem. Besøkt 9. oktober 2022.
  22. ^ Warfarin i PubChem. Besøkt 9. oktober 2022.
  23. ^ Warfarin i PubChem. Besøkt 9. oktober 2022.
  24. ^ Warfarin i PubChem. Besøkt 9. oktober 2022.
  25. ^ Warfarin i PubChem. Besøkt 9. oktober 2022.
  26. ^ Warfarin i PubChem. Besøkt 9. oktober 2022.
  27. ^ Warfarin i PubChem. Besøkt 9. oktober 2022.
  28. ^ Warfarin i PubChem. Besøkt 9. oktober 2022.
  29. ^ Warfarin i PubChem. Besøkt 9. oktober 2022.
  30. ^ Warfarin i PubChem. Besøkt 9. oktober 2022.
  31. ^ Warfarin i PubChem. Besøkt 9. oktober 2022.
  32. ^ Warfarin i PubChem. Besøkt 9. oktober 2022.
  33. ^ Warfarin i PubChem. Besøkt 9. oktober 2022.
  34. ^ Warfarin i PubChem. Besøkt 9. oktober 2022.
  35. ^ Warfarin i PubChem. Besøkt 9. oktober 2022.
  36. ^ Warfarin i PubChem. Besøkt 9. oktober 2022.

Litteratur rediger

  • Wink, Michael; van Wyk, Ben-Erik (2008). Mind-altering and poisonus plants of the world (engelsk). Oregon USA: Timber Press Inc. s. 302. ISBN 978-0-88192-952-2. 
  • Frohne, Dietrich; Pfänder, Hans Jürgen (2005). Poisonous Plants A Handbook for Doctors, Pharmacists, Toxicologists, Biologists and Veterinarians (engelsk). Oregon USA: Timber Press Inc. s. 199. ISBN 0-88192-750-3. 
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Dikumarol&oldid=23015822»