Diana Dors

britisk skuespiller

Diana Dors (født 23. oktober 1931, død 4. mai 1984) var en engelsk skuespillerinne, født Diana Mary Fluck i Swindon i Wiltshire. Hun ble betraktet som tilsvarende de blonde sexsymbolene i Hollywood, og beskrev seg selv som «Det eneste sexsymbol som Storbritannia har framskaffet siden lady Godiva».[5][6]

Diana Dors
FødtDiana Mary Fluck
23. okt. 1931[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Swindon[4]
Død4. mai 1984[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (52 år)
Windsor[4]
BeskjeftigelseSkuespiller, selvbiograf, filmskuespiller Rediger på Wikidata
Utdannet vedLondon Academy of Music and Dramatic Art
EktefelleAlan Lake (19681984)
Richard Dawson (19591966)
BarnMark Dawson
NasjonalitetStorbritannia
GravlagtBisham Abbey
Aktive år1947
IMDbIMDb

Diana Dors i filmen The Unholy Wife (1957)

Liv og virke

rediger

Da Dors var 16 år gammel signerte hun en kontrakt med underholdningsbedriften Rank Organisation. Hun hadde sitt store gjennombrudd som skuespiller i 1949 med filmen Diamond City, en kommersielt mislykket film om en by i Sør-Afrika på 1870-tallet. Under produksjonen av denne filmen hadde Dors et forhold til forretningsmannen Michael Caborn-Waterfield som var sønn av en greve. Hun ble valgt av Theatre World Magazine som «Årets skuespillerinne». Senere fikk hun flere amerikanske filmer distribuert under artist-navnet Diana d'Or for å unngå dårlig publisitet under sitt eget navn.

Hun endret sitt scenenavn til Diana Dors som var pikenavnet til hennes bestemor.[7] Dors kommenterte senere humoristisk om endringen: [5]

 De ba meg endre navnet. Jeg antar at de var redd for at om mitt virkelige navn Diana Fluck var oppe med lysbokstaver og en av bokstavene gikk ut...[8] 

Hun fødte sitt første barn i februar 1960. Mellom 1978 og 1984 utga Dors fire biografiske bøker under eget navn. Hun gjennomgikk cellegift-behandling mot kreft tidlig på 1980-tallet. Dors var en nær venn av Ruth Ellis, den siste kvinnen som ble hengt i Storbritannia, De ble venner etter at Ellis hadde en liten rolle i filmen Lady Godiva Rides Again, fire år før hun ble henrettet av bøddelen Albert Pierrepoint.

Arv og ettermæle

rediger

Dors etterlot et merke og ble et popikon i populærkulturen: Framstillingen av 1950-tallets blonde sexsymbol ble popularisert av Dors, og i USA ble skuespillerne kjent som de «Three 'Ms'»: Jayne Mansfield, Mamie Van Doren og Marilyn Monroe.

Hennes ubeleilige død ble referert til i sangen «Good Day» (1984) på albumet Word of Mouth av The Kinks. Den hadde følgende tekstlinje: [9]

 The headlines say that Diana is dead / She couldn't act much, but she put on a show / She always smiled, even when she felt low / I used to fancy her a long time ago 

Et tiår før Diana Dors' død ble nevnt i sangen «It's Too Late» av The New York Dolls på deres album Too Much, Too Soon.

Referanser

rediger
  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b A historical dictionary of British women[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b c d Archivio Storico Ricordi, Archivio Storico Ricordi person-ID 15805, besøkt 3. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b Bret, David (29. oktober 2010): Diana Dors: Hurricane In Mink.
  6. ^ Norman, Neil (29. oktober 2010): «Men who destroyed Diana Dors», Express.co.uk
  7. ^ «Diana Dors, The Official Archive and Website». Arkivert fra originalen 31. mars 2012. Besøkt 7. januar 2012. 
  8. ^ Den bekymringsfull bokstaven var således ‘l’
  9. ^ Kitts, Thomas M.; Davies, Ray (2008): Not Like Everybody Else, Routledge. ISBN 0-415-97768-1. s. 212

Eksterne lenker

rediger